Støtteperson fra barndommen som plutselig fikk eksen til å gå til sak mot meg, helt sykt

[AnonymBruker]

Ei godt voksen dame litt ut i slekta har alltid vært tilstedet for meg. I en tøff oppvekst så har jeg hatt denne støttepersonen. Som voksen fortsatte jeg å dra på besøk selv om damen etter hvert ble kritisk uten grunn, hun har også hatt sitt å stri med på mange måter. 

Så fra jeg ble myndig så har vennskapet vårt vært av og på. Hun er typisk på bygdesladder, så jeg begynte å begrense meg rundt henne. Jeg har grunner til å miste tillit til henne, men fortsatte å dra på besøk pga barna hennes. 

Jeg ble selv gravid med en fyr som aldri stilte opp og var alene i både graviditeten og tiden etter. Jeg spurte damen om hun ville være en del av livet vårt, men hun ble hysterisk og sint på meg da jeg ble gravid. Så jeg tok ikke mer kontakt i graviditeten, hun tok heller ikke kontakt. Jeg prøvde litt etterpå, men vennskapet gikk bare en vei. Hun ble ikke invitert i dåp, hun traff barnet mitt 2 ganger før han ble 6 mnd gammel. 

3 ganger etter dette forsøkt jeg å ta kontakt angående besøk ene eller andre veien, men hun var ikke interessert. Til jul la jeg igjen gaver til barna som jeg alltid pleier. Så når barnet mitt er rubdt 1 år får jeg ny kjæreste. Da begynner barnefar å ønske veldig mye mer kontakt, jeg lar han få det og tenker at nå får endelig far og barn kontakt. Litt av og på så viser det seg at far ikke vil ha barnet av andre grunner enn å holde min nye kjæreste fra å ha kontakt. Det ble en vanskelig tid med høyt konfliktnivå. 

Ut av ingenting kommer barnefar med brev fra en advokat, blant mulige vitner er denne damen, min venninne.. Jeg finner ut at han har hjulpet henne med diverse arbeid på huset og at hun da har gitt han mange ideer. Han trodde at hun har forsøkt å holde kontakten og at jeg har latt mitt barn bli trygg på de for å så bare bryte kontakten. Hun forteller han hva han skal skrive til advokaten hun anbefalte han for å ta meg. De fleste tingene kan faktisk bevises at ikke stemmer i det hele tatt, det var helt merkelige greier tatt helt ut av sammenheng. Hun har stått bak hans rygg hele den sommeren og fortalt han hva og hvordan han skal håndtere meg og hva han bør bruke mot meg. 

Jeg og barnefar har over tid funnet ut av hvordan vi vil ha ting og han angrer på å ha blandet inn henne. Han mener vist ikke noe av det som sto i brevet fra advokaten. Fra han tok avstand fra denne venninnen min så har samarbeidet gått bra. Han ønsket egentlig ikke å ha barnet så mye, han skulle bare ta meg virker det som. Så saken vår har jo landet. 

Men denne dama, hva i all dager skal jeg gjøre der? Jeg har ignorert alt rundt henne i over et halvt år, skal jeg fortsette med det eller bør jeg si noe til henne? Jeg lurer fælt på hva som fikk henne til å ønske dette mot meg. 

Anonymkode: 19e71...c86

[Hactar]

Hvis du og far har kommet til enighet, tror jeg det beste er at du fortsetter å ignorere henne. Redd du heller bensin på bålet om du konfronterer henne på noe vis, men hvis både du og far nå tar avstand, så kan det være hun mister interessen.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Hactar skrev:

Hvis du og far har kommet til enighet, tror jeg det beste er at du fortsetter å ignorere henne. Redd du heller bensin på bålet om du konfronterer henne på noe vis, men hvis både du og far nå tar avstand, så kan det være hun mister interessen.

Hun prøvde en periode å overtale meg til å gå til sak mot han, men jeg syns det ble feil. Så snudde hun brått og ba han gå mot meg. Jeg skjønner ikke hennes interesse i det hele. En støtteperson for meg gjennom spesielt ungdomstiden og nå dette. Hun var den som hele veien skrøyt av at jeg var flink med barn også, så det er jo umulig noe med det. 

Anonymkode: 19e71...c86

[Hactar]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun prøvde en periode å overtale meg til å gå til sak mot han, men jeg syns det ble feil. Så snudde hun brått og ba han gå mot meg. Jeg skjønner ikke hennes interesse i det hele. En støtteperson for meg gjennom spesielt ungdomstiden og nå dette. Hun var den som hele veien skrøyt av at jeg var flink med barn også, så det er jo umulig noe med det. 

Anonymkode: 19e71...c86

Høres ut som hun helst er interessert i drama. Jo mindre respons, jo mindre drama, og forhåpentligvis finner hun annet å ta seg til. Vær glad far og du har kommet til enighet, og hold deg så langt unna henne som du kan.

Edit: Kanskje likte hun følelsen av at du trengte henne, og reagerte lite konstruktivt på at du ble selvstendig og hadde det bra uten hennes hjelp.

Endret 3. februar 2020 av Hactar

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Hactar said:

dit: Kanskje likte hun følelsen av at du trengte henne, og reagerte lite konstruktivt på at du ble selvstendig og hadde det bra uten hennes hjelp.

Dette var min tanke også. Hun likte nok å være frelser. Hvis du klarer deg på egenhånd får hun ikke egoboost.

Du må nok holde deg unna, og heller sørge over at hun ikke var den du trodde.

Jeg ville skrevet et brev, takket for ungdomsårene og forklart hvorfor du ikke vil ha henne i livet. Også brent brevet.

Anonymkode: 52334...f6a

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Hactar skrev:

Høres ut som hun helst er interessert i drama. Jo mindre respons, jo mindre drama, og forhåpentligvis finner hun annet å ta seg til. Vær glad far og du har kommet til enighet, og hold deg så langt unna henne som du kan.

Edit: Kanskje likte hun følelsen av at du trengte henne, og reagerte lite konstruktivt på at du ble selvstendig og hadde det bra uten hennes hjelp.

Jeg ba jo fortsatt om råd, men hun virket faktisk lei av å gi råd om diverse temaer så jeg tviler på at det er slik. Når jeg tok egne valg ut fra hva jeg mente så ble hun veldig kritisk. Når jeg blindt fulgte hennes råd og det gikk dritt så fikk jeg høre at valget jeg tok var veldig dumt. Så det er merkelig om hun faktisk ønsket å være en slik person for meg  

Anonymkode: 19e71...c86

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette var min tanke også. Hun likte nok å være frelser. Hvis du klarer deg på egenhånd får hun ikke egoboost.

Du må nok holde deg unna, og heller sørge over at hun ikke var den du trodde.

Jeg ville skrevet et brev, takket for ungdomsårene og forklart hvorfor du ikke vil ha henne i livet. Også brent brevet.

Anonymkode: 52334...f6a

Jeg tviler på det, svarte på det rett over her. 

Hun var i perioder opptatt av å trykke meg ned. Moren min var mer eller mindre sosoiopat og voldelig i perioder. Fordi jeg fikk kjæreste i ung alder (forholdet varte ikke.) Så mente damen at jeg kom til å bli akkurat som moren min. 

Anonymkode: 19e71...c86

[Hactar]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ba jo fortsatt om råd, men hun virket faktisk lei av å gi råd om diverse temaer så jeg tviler på at det er slik. Når jeg tok egne valg ut fra hva jeg mente så ble hun veldig kritisk. Når jeg blindt fulgte hennes råd og det gikk dritt så fikk jeg høre at valget jeg tok var veldig dumt. Så det er merkelig om hun faktisk ønsket å være en slik person for meg  

Anonymkode: 19e71...c86

Var hun egentlig noensinne en god støtteperson, eller var det helst det at hun var den eneste? Det høres ut som hun ikke har vært helt stabil, selv om hun sikkert fortonet seg som en tryggere voksen enn din mor. Hvorfor hun har laget så mye drama mellom deg og ditt barn far, får du kanskje aldri svar på, men hun viser seg nok dessverre som en person du gjør lurt i å holde på god avstand.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Hactar skrev:

Var hun egentlig noensinne en god støtteperson, eller var det helst det at hun var den eneste? Det høres ut som hun ikke har vært helt stabil, selv om hun sikkert fortonet seg som en tryggere voksen enn din mor. Hvorfor hun har laget så mye drama mellom deg og ditt barn far, får du kanskje aldri svar på, men hun viser seg nok dessverre som en person du gjør lurt i å holde på god avstand.

I tenårene fungerte det fint. Hjelp med lekser, middager, lærte meg diverse matlaging og slikt. Det var som voksenndet begynte å skli ut. 

Anonymkode: 19e71...c86