Sakkyndig i barnefordelings saker.

[AnonymBruker]

Må man si ja til alt den sakkyndige sier? hvis hun mener det bør bli overnatting og man er sykt bekymret for fars omsorgsevner men ikke blir hørt? 

Far har klart og få den sakkyndige på HEILT si side, og føler ikke hun liker meg heller.. Då jeg mottok rapporten. Jeg nekter ikke samvær men ønsket samvær med tilsyn for barnets skyld.  

Og synes dette med og gi slipp er sykt vanskeligt! spesielt når barnefar aldri har bidratt med en eneste dritt eller vært støttende i graviteten eller barnets første måneder!(vi har aldri vært sammen) og gått inn og ut av barnets liv..Nå er hu lille her 1,2 år.  Føler at den sakkyndige ikke hørte en dritt av det jeg sa til henne, Bare at far var i sentrum her, mer snakk om fars rettigheter en barnets interesser..

 

Anonymkode: 33bd8...aa2

[AnonymBruker]

Du virker veldig bitter her, at barnefaren ikke var veldig mye til stede er kanskje ikke så rart om dere ikke var sammen. Beklager å si det men tror nok denne barnefaren har langt bedre omsorgsevne en det du påstår. I og med en sakkyndig er inne i bildet, dere aldri har vært sammen og barnet knapt er 1 år så høres det ut som her er en barnefar som ønsker å bli involvert, mens du søker å hindre dette. Husk at barnefaren har akkurat lik rett til samvær som du. At det vanskelig lar seg gjøre første leveår grunnet amming, så betyr ikke det at han ikke skal få det nå når barnet ikke lenger må være nær mor hele tiden. 

Bit dette i deg og la barnefaren få slippe til.

(dette er da selvfølgelig kun basert på det du skriv, og antakelser fra min side om at det ikke har vært snakk om omsorgssvikt eller andre tungtveiende grunner som skulle styrke din sak)

Anonymkode: 2928c...372

[Oppgitt78]

La retten avgjøre dette!

[AnonymBruker]

1 time siden, Oppgitt78 skrev:

La retten avgjøre dette!

Hvorfor det? Retten følger ofte sakkyndig. Altfor mange dårlige sakkyndige som gjør for dårlig og overfladisk arbeid

Anonymkode: 49128...499

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Retten følger ofte sakkyndig. Altfor mange dårlige sakkyndige som gjør for dårlig og overfladisk arbeid

Anonymkode: 49128...499

Enig!

Anonymkode: 6014a...95b

[Oppgitt78]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Retten følger ofte sakkyndig. Altfor mange dårlige sakkyndige som gjør for dårlig og overfladisk arbeid

Anonymkode: 49128...499

Det bør da muligens være en kilde til ettertanke og selvrefleksjon..

 

[AnonymBruker]

blir jo jegli nervøs av denne sakkyndige! At hun skal presse med mer samvær for fars og andre i fars familiemedlem’s skyld. Isteden for barnet siden hun er for liten til og si hva hun vil. Så er det far som blir hørt.  Fleste barn under 3 år som er 40% hos fedre pga sakkyndiges meining..  

Denne dommeren følgte den sakkyndiges rapport. Føler mødre har ikke en sjitt og si i disse sakene for ellers har du dommeren og sakkyndig i nakken på deg om du begrenser samvær.. siden sakkyndig vett best.. og truer med at far kan få omsorgen uansett om her vil ikke barnevernet at far skal få omsorgen( men vet aldri..)

Anonymkode: 33bd8...aa2

[Oppgitt78]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

blir jo jegli nervøs av denne sakkyndige! At hun skal presse med mer samvær for fars og andre i fars familiemedlem’s skyld. Isteden for barnet siden hun er for liten til og si hva hun vil. Så er det far som blir hørt.  Fleste barn under 3 år som er 40% hos fedre pga sakkyndiges meining..  

Denne dommeren følgte den sakkyndiges rapport. Føler mødre har ikke en sjitt og si i disse sakene for ellers har du dommeren og sakkyndig i nakken på deg om du begrenser samvær.. siden sakkyndig vett best.. og truer med at far kan få omsorgen uansett om her vil ikke barnevernet at far skal få omsorgen( men vet aldri..)

Anonymkode: 33bd8...aa2

Barnet har i utgangspunktet lovbestemt rett til samvær med begge foreldrene. 

I de fleste tilfeller, så lønner det seg å fremstå som løsningsorientert, fremfor å være «vrang». Gi f.eks. et tilbud om en opptrappende samværsplan.. 

 

[AnonymBruker]

Mitt beste tips. Gi av deg selv, lær han å kjenne deres barn, gi han råd til hvordan han kan bli en best mulig pappa. Sett krav og følg opp kravene dine til han. Be han gå på cosp-kurs. La han få prøve seg en natt av gangen, la han føle at han får være med på å bestemme. Snakk til pappa'n om bekymringer rundt barnet, ikke nedsettende om pappas evner. 

Det vil kreve mye av deg, du kommer til å fortsette å føle at du gjlr all jobben, men du redder et barn og pappa forhold. 

Med slike holdninger over tid så har jeg snudd et ikke-eksisterende far og sønn forhold. Far var mer opptatt av penger enn tiden med sønnen, ennå mer opptatt av å ta fra meg tid med sønnen enn å bruke tiden med han selv. Vi hadde høyt konfliktnivå og mange runder med fvk og en runde med advokater. Det førte bare til et dårligere samarbeid. 

Jeg vil at mitt barn skal kjenne pappa'n sin og ikke føle at han mangler en pappa i livet sitt. Uavhengig av hva jeg føler om denne pappa'n. Nå har vi delt alle ferier i 2 og kjører 80/20 avtale, men pappa'n kan spørre om en ekstra helg når han vil. 

Anonymkode: 641fb...773

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt beste tips. Gi av deg selv, lær han å kjenne deres barn, gi han råd til hvordan han kan bli en best mulig pappa. Sett krav og følg opp kravene dine til han. Be han gå på cosp-kurs. La han få prøve seg en natt av gangen, la han føle at han får være med på å bestemme. Snakk til pappa'n om bekymringer rundt barnet, ikke nedsettende om pappas evner. 

Det vil kreve mye av deg, du kommer til å fortsette å føle at du gjlr all jobben, men du redder et barn og pappa forhold. 

Med slike holdninger over tid så har jeg snudd et ikke-eksisterende far og sønn forhold. Far var mer opptatt av penger enn tiden med sønnen, ennå mer opptatt av å ta fra meg tid med sønnen enn å bruke tiden med han selv. Vi hadde høyt konfliktnivå og mange runder med fvk og en runde med advokater. Det førte bare til et dårligere samarbeid. 

Jeg vil at mitt barn skal kjenne pappa'n sin og ikke føle at han mangler en pappa i livet sitt. Uavhengig av hva jeg føler om denne pappa'n. Nå har vi delt alle ferier i 2 og kjører 80/20 avtale, men pappa'n kan spørre om en ekstra helg når han vil. 

Anonymkode: 641fb...773

Hva om faren ikke vil ha barnet da? eller gjør det for at farmor/farfar andre skal ha barnet i stedet for han? man kan ikke lære dem og elske barnet.. det er noe de føler selv.

Og her er det ekstra sårbart med en far som blir presset til og være med barnet sitt. Han bor med foreldre så jeg vet ikke om det er han eller hans foreldre som er med barnet.  Har sett i mange tilfeller der far går til retten for og få mer samvær men etter 1-2-3 år så gidder de ikke mer og ser barnet veldig sjeldent livet til moren blir jo helt ødelagt i disse årene av mange møter som ble bortkastet tid.

Anonymkode: 33bd8...aa2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva om faren ikke vil ha barnet da? eller gjør det for at farmor/farfar andre skal ha barnet i stedet for han? man kan ikke lære dem og elske barnet.. det er noe de føler selv.

Og her er det ekstra sårbart med en far som blir presset til og være med barnet sitt. Han bor med foreldre så jeg vet ikke om det er han eller hans foreldre som er med barnet.  Har sett i mange tilfeller der far går til retten for og få mer samvær men etter 1-2-3 år så gidder de ikke mer og ser barnet veldig sjeldent livet til moren blir jo helt ødelagt i disse årene av mange møter som ble bortkastet tid.

Anonymkode: 33bd8...aa2

Hvis han ikke vil ha barnet så ville jeg ikke presset på. Da har barn det bedre uten, jeg har selv vokst opp med en forelder som ikke ønsket meg. 

Hos meg så var det slik at vi hadde 80/20, så fikk jeg meg ny kjæreste og da ville far ha minst 50, helst skulle han ha 60. Men det fungerer ikke fordi far ikke fungerte som en god omsorgsperson. Det var et år med helvette fordi han trodde selv at han var verdens beste. Jeg lot han ha barnet mer i en periode, men fant fort ut at barnet mitt var altfor mye hos alle andre enn pappa'n sin under samvær. Det var jo da jeg begynte å sette krav til far. 

Flere krav over tid, jeg sto på mitt, han skrev under avtaler og var ofte enig på skriftlige beskjeder. Men alt ble brutt innen kort tid, så fortsatte jeg å stå på mitt. Han hadde jo lovt å overholde den og den avtalen, jeg henviste alltid til alle avtaler lg gjerne med screenshot. Han snakket seg bort, han løy, han ble ufin. Det ble nytt møte på fvk, alt av avtaler ble igjen skrevet ned, far fikk mer som han ønsket. Jeg måtte stå for all kjøring og betale alt å  klær og utstyr. Ok, da vet jeg at barnet mitt har klær som passer og at han er trygg i bilen. 

Avtaler ble brutt flere ganger, i blant ble jeg nærmest truet, mens hver gang vi hadde en samtale gjentok jeg kun avtalen og holdt alltid den. 5 møter har vi hatt på fvk, etter ene møtet var han så sint at han i affekt hadde koblet inn en advokat. Jeg fikk en uke på å svare på brevet fra hans advokat. Heldigvis var jeg forberedt og han fikk et så kraftig svar tilbake at det ble ikke mer advokat greier. 

Han fortsatte å love at Han hadde barnet selv under samvær, han lovte å dra mindre rundt fordi jeg får hjem et utslitt barn. Han lovet å følge leggetider og ikke utsette de, han lovet å følge opp sykdom. I en periode på kanskje 3 uker så hadde gutten min klær som passet, far la igjen bleier i barnehagen og jeg fikk informasjon om dagene de hadde hatt sammen før jeg fikk han tilbake. Så sklei dette helt ut igjen og jeg sto på alle avtaler og krav på nytt. 

Mulig det ble for krevende for denne faren som egentlig ikke viste interesse for sin unge før ungen fikk en stefar. Men nå er vi hvert fall tilbake på annen hver helg og å dele ferier. Men å dele ferier innebærer at far selv tar kontakt før sommerferien for å si hvilke uker som passer for han. Tar ikke får kontakt så blir det ingen ferier. 

Anonymkode: 641fb...773

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om faren ikke vil ha barnet da? eller gjør det for at farmor/farfar andre skal ha barnet i stedet for han? man kan ikke lære dem og elske barnet.. det er noe de føler selv.

Og her er det ekstra sårbart med en far som blir presset til og være med barnet sitt. Han bor med foreldre så jeg vet ikke om det er han eller hans foreldre som er med barnet.  Har sett i mange tilfeller der far går til retten for og få mer samvær men etter 1-2-3 år så gidder de ikke mer og ser barnet veldig sjeldent livet til moren blir jo helt ødelagt i disse årene av mange møter som ble bortkastet tid.

Anonymkode: 33bd8...aa2

Hvor ofte er barnet der? Er foreldrene han oppegående? Kan du se på de som avlastningshjem i stedet for at barnet er hos pappa, sånn hvis det kun er annen hver helg. 

Anonymkode: 641fb...773