Mentalt utslitt?

[Spiteful]

I hele helgen har jeg isolert meg selv på hybelen, og tårene har bare rent i ett sett. Jeg er student, og har 4 skikkelig gode og nære venner, + en kjæreste, men jeg føler meg likevel uønsket og til bry.

Den siste tiden har jeg:

1. Blitt lett irritert, på seriøst ALT og ALLE. Har 0 tålmodighet, vil helt ærlig starte krangler bare for å krangle.

2. Mistet motivasjonen til å gjøre noe som helst, har eksamen om 10 dager, og jeg har ikke startet på øvingen. Forelesninger klarer jeg ikke dra på. Trening er det eneste som får meg ut av hybelen.

3. Gråter mye, noe jeg vanligvis gjør sjeldent.

Jeg føler skikkelig på at jeg er usynlig. Jeg har mine gode venner, men får alle andre er jeg usynlig. Vennene mine (så og si hele gjengen), blir stadig invitert til fest, og jeg blir så og si ALLTID glemt, så vennene mine bare tar meg med, uten at jeg egnt. er direkte invitert. Jeg syns det er så utrolig sårende. Det er ikke for å direkte utestenge, folk glemmer meg bare, men jeg syns det er sykt flaut. Vennene mine sier jeg ikke skal ta det personlig, men etter mange nok ganger, så blir det personlig for meg... 

Jeg har også en kjæreste, som jeg egnt. ikke føler ønsker å være med meg. Han er omsorgsfull, og vil ha sex, men det er ikke nok... Jeg skulle ønske han hadde tatt initiativ til å dra på date, og overraske meg med koselige ting. Jeg vil føle meg ønsket og elsket, men det skjer så lite. Jeg har prøvd å ta det opp, men det skjer ingen forandringer... 

Jeg er snart 22 år, og har ikke bodd hjemme på 3 år, men alt jeg lengter til er familien min.  Jeg har skikkelig hjemmelengsel, og har planer om å ta hele sommerferien fri for å være med de (da jeg nesten ikke har sett de på 1 år). Det vil gjøre at jeg ikke får skaffet meg fast jobb etter studiet, men jeg kjenner at den mentale helsen min trenger det. Er bare så lenge til.

Jeg har bestilt time hos rådgiver på Universitetet, men det er en stund til. Jeg føler meg bare så fæl, og orker seriøst ikke dette livet mer. Noen som har råd å komme med?

 

[Cinnamondiva]

Skjønner deg veldig godt at det er veldig sårt å bli bare glemt hele tiden. Synes ikke du heller skal godta det. Kanskje du kan prøve å lage egen fest selv. Hvis ikke kjæresten din bryr seg mer om

deg så synes jeg egentlig at du kan finne noen andre som faktisk lytter til deg. Ingen fortjener å ha det sånn som du har det. Vet også hvordan det føles. Er virkelig ikke noe morsomt. Sender deg noen velsignelser og en trøsteklem❤️❤️ Ting ordner seg nok skal du se

[Spiteful]

12 timer siden, Cinnamondiva skrev:

Skjønner deg veldig godt at det er veldig sårt å bli bare glemt hele tiden. Synes ikke du heller skal godta det. Kanskje du kan prøve å lage egen fest selv. Hvis ikke kjæresten din bryr seg mer om deg så synes jeg egentlig at du kan finne noen andre som faktisk lytter til deg. Ingen fortjener å ha det sånn som du har det. Vet også hvordan det føles. Er virkelig ikke noe morsomt. Sender deg noen velsignelser og en trøsteklem❤️❤️ Ting ordner seg nok skal du se

Jeg har forsøkt å arrangere egne fester maaange ganger, men det kommer aldri mange folk, og det syns jeg også er flaut... 

Kjæresten min bryr seg, det gjør han, men det kræsjer likevel på en eller annen måte. Igår spurte han meg flere ganger hva som var galt, men jeg sa jeg ikke klarte å snakke om det. Han tullet mye med meg så jeg begynte å le masse, men da jeg sluttet å le så begynte jeg å gråte. Da la jeg meg i fanget hans, og han holdt rundt meg, mens han var på mobilen (!!!). Da ble jeg faktisk irritert.

Tusen takk, du er god❤️