Gå til innhold

Gruer meg til å gifte meg siden jeg ikke har venner


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mannen har ikke fridd ennå, men vi har snakket endel gjennom de siste par årene om å gifte oss. Jeg ønsker egentlig å bare få det gjort så fort som mulig og med kun oss to + vitner, men han ønsker helst å gifte seg i kirken og med stor fest etterpå hvor vi samler venner, familie og bekjente.

Problemet er bare det at jeg har svært lite familie, og heller ingen venner. I min familie så er vi min mor, ett søsken, ett søskenbarn og en tante. Siden jeg ikke har noe venner eller bekjente heller så vil dette bli veldig synlig på bryllupsdagen både under seremonien ( bruden og brudgommens slekt og venner skal vel sitte på hver sin side?), og det skammer jeg meg over. Min samboer har masse venner og en del familie som kommer til å stille opp i bryllupet og jeg gruer meg allerede i tilfelle de vil undre seg og begynne å spørre hvor alle "mine" gjester er :(. Jeg føler at jeg kommer til å bli veldig alene i mitt eget bryllupsselskap, da jeg har tidligere erfaring av at min samboers venner ikke er så inetressert i å snakke med meg siden jeg er mye yngre enn dem (15 år yngre enn min mann ) samt er uføretrygdet ( så kan liksom ikke bli noe jobbprat og sånt ).

Jeg er glad i manne min og  vil gjerne gifte meg, men jeg gruer meg sånn akkurat nå at jeg vi bare få bryllupet overstått. For meg så er det ikke noe å glede seg til :(

 

Anonymkode: 2538f...a66

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Mannen har ikke fridd ennå, men vi har snakket endel gjennom de siste par årene om å gifte oss. Jeg ønsker egentlig å bare få det gjort så fort som mulig og med kun oss to + vitner, men han ønsker helst å gifte seg i kirken og med stor fest etterpå hvor vi samler venner, familie og bekjente.

Problemet er bare det at jeg har svært lite familie, og heller ingen venner. I min familie så er vi min mor, ett søsken, ett søskenbarn og en tante. Siden jeg ikke har noe venner eller bekjente heller så vil dette bli veldig synlig på bryllupsdagen både under seremonien ( bruden og brudgommens slekt og venner skal vel sitte på hver sin side?), og det skammer jeg meg over. Min samboer har masse venner og en del familie som kommer til å stille opp i bryllupet og jeg gruer meg allerede i tilfelle de vil undre seg og begynne å spørre hvor alle "mine" gjester er :(. Jeg føler at jeg kommer til å bli veldig alene i mitt eget bryllupsselskap, da jeg har tidligere erfaring av at min samboers venner ikke er så inetressert i å snakke med meg siden jeg er mye yngre enn dem (15 år yngre enn min mann ) samt er uføretrygdet ( så kan liksom ikke bli noe jobbprat og sånt ).

Jeg er glad i manne min og  vil gjerne gifte meg, men jeg gruer meg sånn akkurat nå at jeg vi bare få bryllupet overstått. For meg så er det ikke noe å glede seg til :(

 

Anonymkode: 2538f...a66

Spar deg for masse penger og planleggingstimer ved å ha et destinasjonsbryllup!

Vi hadde et stort bryllup med masse familie og venner. Var et veldig koselig bryllup, men helt ærlig så hvis jeg kunne gjort det om igjen skulle vi bare tatt et destinasjonsbryllup. Hovedsaklig av de to grunnene jeg nevner ovenfor her :)

  • Liker 5
Skrevet

Hva sier kjæresten din når du forklarer dette? Har han tenkt over problemstillingen i det hele tatt? :)  For det er jo ikke sikkert at han har gjort seg tanker om det.

Tror jeg også heller ville hatt et destinasjonsbryllup med bare aller nærmeste familie. Da kan du invitere hele din familie, så kan han invitere ca samme antall personer, eller kun sin familie. Så kan dere si til hans venner at dere bare inviterer familie til bryllupet, begrunne med at dere ikke vil det skal koste for mye hvis folk begynner å spørre og grave. 

Lykke til, sikker på at dere finner en løsning om dere kommuniserer :) 

Anonymkode: 30705...060

  • Liker 5
Skrevet

Man trenger ikke sitte på hver sin side under sermonien altså! Tror ikke det er så vanlig lenger? Eventuelt at det er en amerikansk greie? Kan iallfall ikke huske at det var sånn i de bryllupene jeg har vært i. Så akkurat dette synes jeg ikke er en bekymring du skal tenke på.

Har du snakket med mannen din om dette med at du vil føle at du har så få personer i bryllupet, og det at du vil føle deg alene osv? Hva tenker han eller sier han om dette? Du bør snakke med ham om hva du føler. 

Hvorfor har du ingen venner? Det er jo et større problem i hverdagen enn i pga et bryllup.. er det noe du kan gjøre for å bli kjent med noen flere folk? Ikke for å få gjester til et bryllup men for å ha egne venner i hverdagen.. :) Vet det er vanskelig å få venner som voksen spesielt om man ikke jobber men du burde forsøke. Kanskje det er andre hjemmeværende (pga ufør, barn eller liknende) der du bor? Kanskje du kan møte noen gjennom en hobby?

Synes også du skal snakke med mannen din om vennene hans, han burde jo kunne be dem gjøre en litt bedre innsats i å inkludere deg, dersom dere er i et såpass seriøst forhold at dere snakker om giftemål. Du er jo sammen med mannen din selv om han er 15 år eldre, og det er hans venner, så du burde jo kunne snakke med dem om det samme som du snakker med mannen om? Har de ikke noen hobbier som mannen også har som du og er interessert i? 

Anonymkode: ab5cf...109

  • Liker 4
Skrevet

Vil bare si at du ikke er alene TS. 

Samme som deg, bare jeg er mann. 

Med min eks forlovede så var jeg også ukomfortabel med at jeg har liten vennekrets og familie, hvor hun hadde forferdelig mange venner.

Hun jeg er med nå har heller ikke mye venner. 

Har funnet ut at det er helt ok.

Lykke til med giftemålet

Anonymkode: 0c5d0...741

  • Liker 4
Skrevet
16 minutter siden, Energi-jenta skrev:

Spar deg for masse penger og planleggingstimer ved å ha et destinasjonsbryllup!

Vi hadde et stort bryllup med masse familie og venner. Var et veldig koselig bryllup, men helt ærlig så hvis jeg kunne gjort det om igjen skulle vi bare tatt et destinasjonsbryllup. Hovedsaklig av de to grunnene jeg nevner ovenfor her :)

Jeg nevnte destinasjonsbryllup for han i begynnelsen da vi diskuterte det å gifte oss, men han er veldig imot det og mener det er bortkastet fordi han vil gifte seg i norsk kirke også kan vi heller ta bryllupsreisen til utlandet 😅

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier kjæresten din når du forklarer dette? Har han tenkt over problemstillingen i det hele tatt? :)  For det er jo ikke sikkert at han har gjort seg tanker om det.

Tror jeg også heller ville hatt et destinasjonsbryllup med bare aller nærmeste familie. Da kan du invitere hele din familie, så kan han invitere ca samme antall personer, eller kun sin familie. Så kan dere si til hans venner at dere bare inviterer familie til bryllupet, begrunne med at dere ikke vil det skal koste for mye hvis folk begynner å spørre og grave. 

Lykke til, sikker på at dere finner en løsning om dere kommuniserer :) 

Anonymkode: 30705...060

Jeg har ikke snakket så veldig mye om det siden jeg skammer meg veldig over det. Han sier i blant " du trenger venninner !" , men han er jo fullt klar over at jeg ikke har venner siden jeg er hjemme hver eneste dag bortsett fra når jeg er i behandling . 

Dessverre så er han ikke interessert i destinasjonsbryllup, men jeg skal prøve å snakke mer med han. Min man er katolikk og selv om han ikke er veldig praktiserende eller går i kirken ellers så er det å gifte seg her i norsk kirke veldig viktig for han.

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man trenger ikke sitte på hver sin side under sermonien altså! Tror ikke det er så vanlig lenger? Eventuelt at det er en amerikansk greie? Kan iallfall ikke huske at det var sånn i de bryllupene jeg har vært i. Så akkurat dette synes jeg ikke er en bekymring du skal tenke på.

Har du snakket med mannen din om dette med at du vil føle at du har så få personer i bryllupet, og det at du vil føle deg alene osv? Hva tenker han eller sier han om dette? Du bør snakke med ham om hva du føler. 

Hvorfor har du ingen venner? Det er jo et større problem i hverdagen enn i pga et bryllup.. er det noe du kan gjøre for å bli kjent med noen flere folk? Ikke for å få gjester til et bryllup men for å ha egne venner i hverdagen.. :) Vet det er vanskelig å få venner som voksen spesielt om man ikke jobber men du burde forsøke. Kanskje det er andre hjemmeværende (pga ufør, barn eller liknende) der du bor? Kanskje du kan møte noen gjennom en hobby?

Synes også du skal snakke med mannen din om vennene hans, han burde jo kunne be dem gjøre en litt bedre innsats i å inkludere deg, dersom dere er i et såpass seriøst forhold at dere snakker om giftemål. Du er jo sammen med mannen din selv om han er 15 år eldre, og det er hans venner, så du burde jo kunne snakke med dem om det samme som du snakker med mannen om? Har de ikke noen hobbier som mannen også har som du og er interessert i? 

Anonymkode: ab5cf...109

Usikker. Da jeg var i bryllupet til en venn av min mann for 3 år siden så var brudgommen og brudens familie delt ihvertfall. 

Jeg har ingen venner fordi jeg alltid har vært utenfor pga psykisk sykdom. Falt tidlig ut allrede på barneskolen, klarte aldri å fungere i verken jobb, videregående skole eller på universitetet. Jeg har prøvd å bli kjent med folk gjennom noen psykisk syke grupper på Facebook men som oftest så ender det opp med at ingen møter opp også blir det bare avlyst. Har også prøvd å bli kjent med folk gjennom friviligg arbeid/hobby, men de takker alltid nei til å bli med å finne på noe etterpå sammen med meg. Har også opplevd å bli hetset ett par av stedene jeg jobbet som frivillig fordi jeg er ufør av de som er der, typ " hvordan klarer du å gjøre hobbyen din/bidra her men ikke jobbe ellers? " " Gøy å se at skattepenga mine går til å finansiere at andre kun skal få gjøre det de liker istedet for at de skal bidra selv " så jeg utviklet skikkelig angst for å prøve å ta kontakt. 

Jeg har dessverre svært få av de samme hobbyene som dem eller min mann. DEn eneste felles hobbyen jeg og mannen har er vel at vi begge liker å lage mat, og det er ikke hans venner så interessert i. De er intresert i seiling, båter og ølbrygging, ting jeg overhodet ikke klarer å forstå moroa med.  Jeg viser jo interesse og spør dem når de først er her, men de viser liten interesse tilbake. Tror de iblant bare ser på meg som en litt stakkarslig jentunge.

Anonymkode: 2538f...a66

  • Liker 1
Skrevet

Er i omtrent samme båt som deg ts. Min samboer har en enorm venne- og omgangskrets og ønsker et stort bryllup. Jeg har kun en eneste venninne å invitere og hun er også min forlover. Har 2-3 andre venninner fra ungdomsskole- og studietiden som jeg kunne invitert, men to av den har jeg mistet helt kontakten med. De bor andre steder i landet og etter at jeg ba de gi en lyd om de kom til byen jeg bor i har jeg ikke hørt mer. Da gidder jeg ikke ta kontakt igjen. Den tredje har jeg litt kontakt med, men føler samtalene fader fort ut og det er alltid jeg som kontakter henne først. Så anser det sånn at jeg kun har en venninne. 

Er som deg ts bekymret for hvordan dette vil se ut i bryllupet. Men prøver å trøste meg med at hver enkelt gjest umulig kan få fullstendig oversikt over hvem av de 60-70 gjestene som er fra hhv min og hans side. Slike ting er heller ikke noe jeg får med meg når jeg er gjest i et bryllup. Jeg tror du skal tenke litt på det. 

Anonymkode: 8085b...a67

  • Liker 1
Skrevet

Det er jo viktig å ha et nettverk uansett, akkurat i bryllupet er det ikke så farlig, men i livet generelt. 15 år aldersforskjell bør ikke ha noe å si det, din kjærestes venner bør jo inkludere deg. Hva med din kjærestes familie? Har han noen søstre eller nieser du kan bli bedre kjent med? 

Om du har møtt på ufine folk som kommenterer at du ikke jobber osv så er det veldig synd. Det er ikke alle som er sånn. Håper du finner din gjeng. Hvis du liker dyr, har du vurdert å begynne med hund eller hest? Dyr er ofte god terapi og mange finner venner gjennom kurs og mening i hverdagen gjennom turer med dyra.

Siden du liker å lage mat kan jo det være et utgangspunkt da. Litt oftere invitere folk på god mat eller prøve å få til noe "fire stjerners middag"-opplegg med vennepar av kjæresten din - så blir dere kanskje mer kjent med hverandre. God ølbrygging kan jo fint kombineres med god mat, og man må jo ha mat på seiltur også. 

Det er bra at du har familie, men håper du også får noen du kan kalle en venn 💕

 

Anonymkode: 6236c...abe

  • Liker 2
Skrevet

Men savner du ha å venner sånn ellers, eller er det kun til bryllupet? Jeg var veldig ensom når jeg flyttet til studiestedet mitt. Ente opp med å melde meg inn i hey girl gruppen på fb og har nå fått to venner der. Anbefales virkelig da alle har det samme behovet for å møte nye mennesker der😊

Anonymkode: 4a3af...191

  • Liker 1
Skrevet
På 2.2.2020 den 13.29, AnonymBruker skrev:

Mannen har ikke fridd ennå, men vi har snakket endel gjennom de siste par årene om å gifte oss. Jeg ønsker egentlig å bare få det gjort så fort som mulig og med kun oss to + vitner, men han ønsker helst å gifte seg i kirken og med stor fest etterpå hvor vi samler venner, familie og bekjente.

Problemet er bare det at jeg har svært lite familie, og heller ingen venner. I min familie så er vi min mor, ett søsken, ett søskenbarn og en tante. Siden jeg ikke har noe venner eller bekjente heller så vil dette bli veldig synlig på bryllupsdagen både under seremonien ( bruden og brudgommens slekt og venner skal vel sitte på hver sin side?), og det skammer jeg meg over. Min samboer har masse venner og en del familie som kommer til å stille opp i bryllupet og jeg gruer meg allerede i tilfelle de vil undre seg og begynne å spørre hvor alle "mine" gjester er :(. Jeg føler at jeg kommer til å bli veldig alene i mitt eget bryllupsselskap, da jeg har tidligere erfaring av at min samboers venner ikke er så inetressert i å snakke med meg siden jeg er mye yngre enn dem (15 år yngre enn min mann ) samt er uføretrygdet ( så kan liksom ikke bli noe jobbprat og sånt ).

Jeg er glad i manne min og  vil gjerne gifte meg, men jeg gruer meg sånn akkurat nå at jeg vi bare få bryllupet overstått. For meg så er det ikke noe å glede seg til :(

 

Anonymkode: 2538f...a66

Fortell han dette, og gift dere i Las Vegas. Da får dere en fin tur og dere trenger ikke involvere venner eller familie. 

  • Liker 2
Skrevet

Forstår deg godt. Jeg har heller ikke mange venner. De få jeg ser på som venner er også hovedsakelig online da de bor langt unna. Men jeg har allikevel stort sosialt nettverk i menigheten jeg går i. Vurderer rett og slett å invitere noen av dem. 
Samboerne min har heller ikke mange venner. Men han har stor familie, så det synes uansett. 
Men bryllup skal det bli uansett. Hans familie er også min familie! Vår familie kommer! 

Anonymkode: 276de...135

  • Liker 2
Skrevet

Av ulike grunner var ikke tradisjonelt bryllup noe jeg ønsket. Mens mannen hadde drømt om det, og det var en sterk tradisjon i hans familie. 

Da han så hvor mye dette betydde for meg var det selvsagt at vi skulle finne vår løsning. Dette er en dag ingen av hovedpersonene skal ha vonde følelser i forhold til, eller grue seg til. Er han glad i deg er han villig til å diskutere, ellers har dere et elendig utgangspunkt for ekteskap. 

Det er ikke slik at bryllup er enten tradisjonelt og kirke, eller dyrt destinasjonsbryllup. Dere kan stikke på tinghuset og så ta en middag med nærmeste familie. Dere kan stikke til en ambassade, gifte dere, ha en vennefest når dere kommer hjem. Dere kan velge ambassadebryllup og katolsk velsignelse i utlandet, med eller uten noen utvalgte gjester. Det er hundre løsninger på dette problemet, ingen av de er å tvinge deg til noe du ikke ønsker. 

Anonymkode: e433e...623

  • Liker 2
  • 2 uker senere...
Skrevet
On 2/2/2020 at 3:04 PM, AnonymBruker said:

Usikker. Da jeg var i bryllupet til en venn av min mann for 3 år siden så var brudgommen og brudens familie delt ihvertfall.

Anonymkode: 2538f...a66

Kanskje det var sånn DE valgte å gjøre det da. Dere MÅ ikke gjøre det sånn.

Anonymkode: 92d34...c4c

  • Liker 2
Skrevet
På 21.2.2020 den 11.08, O.G. skrev:

TS.

Hvorfor har du ikke venner?

Ts bør ikke la mannen få et drittbryllup fordi du ikke har sosiale antenner til å holde på vennene dine!

Anonymkode: 0562d...0c4

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts bør ikke la mannen få et drittbryllup fordi du ikke har sosiale antenner til å holde på vennene dine!

Anonymkode: 0562d...0c4

På hvilken måte kommer jeg til å gi han ett drittbryllup fordi jeg ikke har venner?

Anonymkode: 2538f...a66

  • Liker 2
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte kommer jeg til å gi han ett drittbryllup fordi jeg ikke har venner?

Anonymkode: 2538f...a66

Du vil jo egentlig ha et bryllup med dere to og vitner? Mannen din vil ha et bryllup med venner og familie.

Synes du godt kan ta en bolle og gå i deg selv her. Hvorfor har du ikke venner? Fordi du er uføretrygdet? Da har du jo tid til å pleie vennskap? 

Anonymkode: 0562d...0c4

Skrevet

Ikke tenk slik :)

I brullypet er du mest med mannen.

Han kan si fra at folk skal spre seg i kirken, da du har liten familie.

Du skal finne en fiiin kjole  og se bra ut :)

Du gifter deg med mannen din :)

Du trenger ikke venner for det :)

Det er dessuten umulig for hans venner og familie og se hvem som er hvem.

Hans familie kjenner ikke alle hans venner, og hans venner ikke alle hans familie.

Jeg har vært i flere bryllup, og aner ikke hvem som er hvems venner.

Har han stor fam og mye venner, betyr det bare større fest for deg.

Og gifter dere dere, viser dere at dette er seriøst  og kanskje vennene hans skjerper seg og inkluderer deg mer :)

Anonymkode: 18adb...3e6

  • Liker 2
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil jo egentlig ha et bryllup med dere to og vitner? Mannen din vil ha et bryllup med venner og familie.

Synes du godt kan ta en bolle og gå i deg selv her. Hvorfor har du ikke venner? Fordi du er uføretrygdet? Da har du jo tid til å pleie vennskap? 

Anonymkode: 0562d...0c4

Chillax. Jeg har gått med på for lenge siden å gi han det bryllupet han ønsker. Det er bare for en dag, og jeg overlever det selv om jeg synes det er sårt.

Nei, selv om jeg er ufør så har jeg ikke alltid tid eller helse til å pleie vennskap. Jeg er blitt ufør av en grunn.

Anonymkode: 2538f...a66

  • Liker 4
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke tenk slik :)

I brullypet er du mest med mannen.

Han kan si fra at folk skal spre seg i kirken, da du har liten familie.

Du skal finne en fiiin kjole  og se bra ut :)

Du gifter deg med mannen din :)

Du trenger ikke venner for det :)

Det er dessuten umulig for hans venner og familie og se hvem som er hvem.

Hans familie kjenner ikke alle hans venner, og hans venner ikke alle hans familie.

Jeg har vært i flere bryllup, og aner ikke hvem som er hvems venner.

Har han stor fam og mye venner, betyr det bare større fest for deg.

Og gifter dere dere, viser dere at dette er seriøst  og kanskje vennene hans skjerper seg og inkluderer deg mer :)

Anonymkode: 18adb...3e6

Takk. Det er heldigvis ikke like ille nå som det var for en stund siden. Selv om vi har snakket om det har han jo teknisk sett ikke fridd ennå så jeg aner jo ikke om det blir om ett år, to eller tre liksom 😂

Anonymkode: 2538f...a66

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...