Gjest Deltidsmamma Skrevet 2. februar 2020 #1 Skrevet 2. februar 2020 I dag spørs det om jeg klarer å være like blid og glad som jeg ønsker. Jeg har verdens beste mann eller kanskje jeg heller skal si hadde, jeg vet ikke. Vi har et godt forhold til ex hans og sammen lever vi i harmoni og fred, da vi bor i nabohus hos hverandre. Og ting og tang er bra trodde jeg. De gikk fra hverandre i 2001, guttene deres er jo voksne og vi har vært mye sammen siden vi traff hverandre, hun og jeg ble gode venninner. Men så kommer det som nå er sårt. Jeg spurte mannen min om vi skulle ut å spise i dag, ha en date night da vi er alene i kveld, men svaret var nei det fikk vi se. Men jeg bestilte bord likevel og ga bskjd. Så ringer ex hans, og lurer på om vi skal spise ute i kveld sammen da hun var alene hjemme, og ville gjerne spise ute for en gang skyld. Og da var det liksom ja med en gang men når jeg spør så er det sjelden ja. Tror jeg kan telle på en hånd de gangene vi har vært ute sammen bare han og meg, mens når hans barn eller ex har fødselsdag og da skal vi ut å spise mens når eg fyller år, nei da spiser vi hjemme. Jeg kjenner at jeg er lei meg nå. Og måtte bare få det ut
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2020 #2 Skrevet 3. februar 2020 Skjønner deg sånn at du vil ha mere kjærestetid og det er forståelig og noe du bør snakke med han om. Men tror ikke det var slemt ment å svare deg han måtte se an å spise ute, kanskje han syns det var vanskelig å forplikte seg til hvis han ikke visste hvor sønnen ville være den dagen. Vet ikke hvordan ordning de har.. Men høres ut som det er sønnen han setter først, ikke eksen, og sa ja til henne fordi da kunne han jo være med sønnen og alle samtidig istedet for å måtte velge enten den ene eller andre. Anonymkode: c6573...4d0
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2020 #3 Skrevet 3. februar 2020 Dette er ikke ok. Det å prioritere eksen fremfor kjæresten er drepen for ethvert forhold. De eneste gangene det er akseptabelt er hvis eksen er alvorlig syk, hun opplever dødsfall i nær familie eller det handler om barna. Dette må du ta opp med ham og si at du ikke kan ha det sånn. Det er veldig fint at dere er venner alle sammen, men det krever også at han klarer å balansere det og viser at du er den han setter høyest. Anonymkode: e19b3...7e2 3
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2020 #4 Skrevet 3. februar 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Skjønner deg sånn at du vil ha mere kjærestetid og det er forståelig og noe du bør snakke med han om. Men tror ikke det var slemt ment å svare deg han måtte se an å spise ute, kanskje han syns det var vanskelig å forplikte seg til hvis han ikke visste hvor sønnen ville være den dagen. Vet ikke hvordan ordning de har.. Men høres ut som det er sønnen han setter først, ikke eksen, og sa ja til henne fordi da kunne han jo være med sønnen og alle samtidig istedet for å måtte velge enten den ene eller andre. Anonymkode: c6573...4d0 Hæ? At han er nølende når kona vil på date, men straks svarer ja når eksen vil på restaurant fordi hun er alene den kvelden, er fordi han setter sønnen først? Den voksne sønnen, som uansett ikke kommer til å være til stede? Leste du mer enn et par setninger før du svarte? Anonymkode: aa367...55d 3
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2020 #5 Skrevet 3. februar 2020 Høres ut som at han ikke er over xen Anonymkode: 9c2eb...29d
Gjest Deltidsmamma Skrevet 4. februar 2020 #6 Skrevet 4. februar 2020 På 3.2.2020 den 4.11, AnonymBruker skrev: Skjønner deg sånn at du vil ha mere kjærestetid og det er forståelig og noe du bør snakke med han om. Men tror ikke det var slemt ment å svare deg han måtte se an å spise ute, kanskje han syns det var vanskelig å forplikte seg til hvis han ikke visste hvor sønnen ville være den dagen. Vet ikke hvordan ordning de har.. Men høres ut som det er sønnen han setter først, ikke eksen, og sa ja til henne fordi da kunne han jo være med sønnen og alle samtidig istedet for å måtte velge enten den ene eller andre. Anonymkode: c6573...4d0 Det er sånn at sønnen hans er over 20 og ikke bor her fast men det er min 16 åring som ikke var hjemme
Gjest Deltidsmamma Skrevet 4. februar 2020 #7 Skrevet 4. februar 2020 Jeg har i går hatt en lengre samtale med han, og stilt noen kritiske spørsmål om man kan si det på sånn. Og jeg har derfor sagt at nok er nok. Jeg har sagt at jeg hadde forstått det hvis hans barn var små så hadde jeg forstått så tett samarbeid men når de begge er iver 20. Så hvis ikke det endrer seg så blir det at jeg pakker, nok er nok
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå