27 år kvinne, ingen sexlyst, følelse av at sex er ekkelt

[AnonymBruker]

Jeg ble voldtatt for 5 år siden. Etter det har ikke sex vært så bra. Så fikk jeg en kjæreste for 2 år siden og vi hadde sex. Bra rent fysisk, men vanskeligere og vanskeligere psykisk. Etter hvert fikk jeg smerter i magen hver gang vi la oss, jeg ble kvalm av sex. For en måned siden fant vi ut at vi skulle slutte med sex til jeg kjente lyst for å ikke drive å ha sex når jeg bare sona ut og gjorde det fordi jeg følte jeg måtte. 

Men jeg kjenner INGEN lyst. Og tror egentlig ikke jeg har kjent det på LANG tid, selv om jeg har hatt sex. Det jeg kjenner er at sex byr meg i mot. En venninne fortalte meg et eller annet relatert til sex og gaver og tanken på at andre har sex fikk meg til å vemmes. Ble engstelig. Så ekkelt at folk har sex tenkte jeg. Det er jo ikke noe jeg står for. Men det er sånn jeg føler det. Sex er skittent og ekkelt. Grisete og motbydelig. Kvalmende. 

Jeg har romantiske følelser for kjæresten, jeg blir fysisk kåt. Som alle de gangene vi hadde sex. Kroppen var klar og våt, men ikke jeg. Jeg var sona ut. Bare å skrive dette gjør meg kvalm. 

Så den siste måneden har det blitt tydelig for meg hvor mye jeg sliter med sexen. Jeg har noen ganger tenkt på om jeg skal onanere, det pleide å gå bra og være godt og avslappende, deilig, selv etter voldtekten. Men nå er det også ekkelt. Og jeg blir redd. 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få til å onanere og ha sex igjen. 

Jeg har snakket med en psykolog om traumet, og snakker med en psykolog nå også om andre ting. Men hvordan jeg kan øve meg på onani og sex med kjæresten er ikke helt på dagsorden. En del av meg kunne tenke seg å aldri ha sex igjen, noe som er synd for egentlig har jeg vært en person som satt sex og eksperimentering høyt. 

Noen forslag?

Anonymkode: a1533...f5c

[Gjest bloody]

Jeg syns det er dårlig av psykolog å ikke klare å kunne hjelpe mer med dette. Psykologer er til for delvis å hjelpe folk med traumer trodde jeg.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, bloody skrev:

Jeg syns det er dårlig av psykolog å ikke klare å kunne hjelpe mer med dette. Psykologer er til for delvis å hjelpe folk med traumer trodde jeg.

Jeg får hjelp med traumer, og har snakket om det som skjedde for fem år siden også. Men sliter fremdeles med sexen. Spesielt når jeg kom i et seriøst forhold. Hva skal jeg si til min mannlige psykolog: "jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å onanere"?

Anonymkode: a1533...f5c

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal være helt ærlig med psykologen, så du får best mulig hjelp. Og kanskje prøve å legge sex på hyllen en stund og fokusere på romantikk i forholdet. Gode følelser, slik at du føler deg trygg. Hold rundt hverandre, klemme, kysse og gjør koselige ting sammen. Så kommer det nok av seg selv til slutt.
Og det er heller ikke rart at du føler det sånn - jeg har opplevd det selv og vi er flere. Dessverre. Du må nok jobbe deg helt gjennom dette traumet før sex føles godt og normalt igjen. Ta vare på deg selv, du må ikke onanere om det ikke føles godt og heller ikke ha sex før du er helt klar igjen. Sex skal tross alt være deilig, uten denne følelsen gjør du deg bare vondt. 

Ønsker deg alt godt videre ❤️ 

Anonymkode: af043...1dd

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom det samme og det tok meg mange år før jeg klarte å tenke på sex som noe positivt. Jeg har faktisk nettopp lært meg det og nå blir jeg snart 29. Ble voldtatt da jeg var 17 og hadde alltid et vondt forhold til sex etter det. Jeg hadde sex, men det var alltid kun for HANS skyld og for at jeg skulle føle meg bra nok. Men det er først nå at jeg begynner å kjenne at jeg ønsker sex og har begynt å eksperimentere med sexleketøy og fantasier.

Jeg er også i forhold og har vært det siden jeg var 23. Det har absolutt vært vanskelig da sexlysten min har vært veldig lav. Jeg har faktisk vært i sølibat annenhvert år og de årene jeg ikke var det hadde vi kanskje sex 2-3 ganger. Typen min syntes det var veldig vanskelig og klaget mye, men så slutta han. Ett års tid etter han gav meg fred kjenner jeg at jeg våkner. Jeg tror det hjalp at presset forsvant og at jeg nå begynner å bli mer voksen.

Du må rett og slett jobbe mer med psyken din enn onani til å begynne med, tror jeg.

Anonymkode: 7663d...d39

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal være helt ærlig med psykologen, så du får best mulig hjelp. Og kanskje prøve å legge sex på hyllen en stund og fokusere på romantikk i forholdet. Gode følelser, slik at du føler deg trygg. Hold rundt hverandre, klemme, kysse og gjør koselige ting sammen. Så kommer det nok av seg selv til slutt.
Og det er heller ikke rart at du føler det sånn - jeg har opplevd det selv og vi er flere. Dessverre. Du må nok jobbe deg helt gjennom dette traumet før sex føles godt og normalt igjen. Ta vare på deg selv, du må ikke onanere om det ikke føles godt og heller ikke ha sex før du er helt klar igjen. Sex skal tross alt være deilig, uten denne følelsen gjør du deg bare vondt. 

Ønsker deg alt godt videre ❤️ 

Anonymkode: af043...1dd

Jeg vil på en måte ha lyst, om du skjønner? Husker at det var godt å onanere, godt å ha sex. Men nå får jeg vondt i magen av tanken. 

Du sier det ikke er rart jeg føler det sånn, men jeg forstår det ikke helt. Vi hadde en del sex i begynnelsen. Det var veldig god sex. Men jeg var alltid litt fjern. Men så fikk jeg følelser og kom nær på andre måter og sex ble verre og verre. Det siste halve året, kanskje mer, har jeg hatt sterke magesmerter hver gang jeg ligger i sengen med kjæresten om kvelden. Har etter hvert antatt at det er pga redsel for sex. 

Vet ikke hvordan jeg skal jobbe meg gjennom traumer heller. For jeg har jo snakket om det. 

Jeg tror jeg skal stole på det du sier om å ikke måtte onanere eller presse meg. Men jeg er redd for at om jeg bare vente så vil jeg aldri få lyst igjen. 

Ts

Anonymkode: a1533...f5c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært gjennom det samme og det tok meg mange år før jeg klarte å tenke på sex som noe positivt. Jeg har faktisk nettopp lært meg det og nå blir jeg snart 29. Ble voldtatt da jeg var 17 og hadde alltid et vondt forhold til sex etter det. Jeg hadde sex, men det var alltid kun for HANS skyld og for at jeg skulle føle meg bra nok. Men det er først nå at jeg begynner å kjenne at jeg ønsker sex og har begynt å eksperimentere med sexleketøy og fantasier.

Jeg er også i forhold og har vært det siden jeg var 23. Det har absolutt vært vanskelig da sexlysten min har vært veldig lav. Jeg har faktisk vært i sølibat annenhvert år og de årene jeg ikke var det hadde vi kanskje sex 2-3 ganger. Typen min syntes det var veldig vanskelig og klaget mye, men så slutta han. Ett års tid etter han gav meg fred kjenner jeg at jeg våkner. Jeg tror det hjalp at presset forsvant og at jeg nå begynner å bli mer voksen.

Du må rett og slett jobbe mer med psyken din enn onani til å begynne med, tror jeg.

Anonymkode: 7663d...d39

... kjente jeg holdt på å grine når jeg leste det. Fikk plutselig en sterk følelse av et eller annet. 

Jeg vil ikke at kjæresten min skal måtte vente i flere år før vi kan ha sex! Kanskje jeg er redd han skal bli lei da. 

Jeg hadde det lenge bra med onani alene, dét hadde på en måte overgriperen ikke tatt fra meg. Var seksuell alene og eksperimenterte. Men nå er det også helt uaktuelt. 

Sånn det er nå orker jeg ikke å kysse kjæresten en gang uten å bli redd. Da jeg ble voldtatt begynte det med et påtvunget kyss. Og når overgriperen prøvde å dra av meg klærne kysset jeg ham så kanskje han ville bli distrahert fra å kle av meg eller dra meg med inn på et avsides sted. Og hvis jeg ikke engang kan kysse kjæresten, hvorfor skal han ville vere med meg på sikt. 

Jeg vil gjøre alt for å komme over dette. Vil dele noe fint med kjæresten. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal jobbe med psyken mer enn jeg allerede gjør. 

Ts

Anonymkode: a1533...f5c

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

... kjente jeg holdt på å grine når jeg leste det. Fikk plutselig en sterk følelse av et eller annet. 

Jeg vil ikke at kjæresten min skal måtte vente i flere år før vi kan ha sex! Kanskje jeg er redd han skal bli lei da. 

Jeg hadde det lenge bra med onani alene, dét hadde på en måte overgriperen ikke tatt fra meg. Var seksuell alene og eksperimenterte. Men nå er det også helt uaktuelt. 

Sånn det er nå orker jeg ikke å kysse kjæresten en gang uten å bli redd. Da jeg ble voldtatt begynte det med et påtvunget kyss. Og når overgriperen prøvde å dra av meg klærne kysset jeg ham så kanskje han ville bli distrahert fra å kle av meg eller dra meg med inn på et avsides sted. Og hvis jeg ikke engang kan kysse kjæresten, hvorfor skal han ville vere med meg på sikt. 

Jeg vil gjøre alt for å komme over dette. Vil dele noe fint med kjæresten. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal jobbe med psyken mer enn jeg allerede gjør. 

Ts

Anonymkode: a1533...f5c

Jeg forstår at det dukker opp ulike, rare følelser. Du må huske at vi er forskjellig selv om vi har like erfaringer. 

Kjenner du skam? Er det det som gjør det ekkelt for deg? Prøv å definer hva det er du egentlig føler. Hvorfor føler du som du gjør. Ta kontroll over det! ❤️ 

Anonymkode: 7663d...d39

[Bix]

Vet ikke om rådet mitt hjelpe, men voldtekt er en så stor psykisk påkjenning at for meg virker det som om den skapte en underliggende angst for kroppen din; av de jeg kjenner som har blitt voldtatt, har svært mange drevet med selvskading. Da kan spranget til sex bli altfor stort, for selv om man fysisk ønsker noe, er det ikke gitt at psyken er enig.

Så rådet jeg kan gi deg, er å bli venn med kroppen din igjen uten å gjøre noe som helst seksuelt - et langt, avslappende bad der man bare lar tankene fly; gre håret og kjenne hvor mykt det er, lukke øynene og leke med fingrene i håndflaten; se seg selv i speilet først med klær på, og så naken, og si til speilbildet sitt: "Jeg liker deg. Det er jo du som er meg." Lage frokost på kjøkkenet med lite klær på, eller uten, samtidig som man er alene hjemme og i trygge omgivelser; forsøke å sove uten klær hvis det går greit - kort sagt bli venn med deg selv uten å stresse med eller tenke på sex.

Først når du føler deg så trygg på kroppen din at du kan gjøre hverdagslige ting like naturlig uten klær som med - uten at du føler skam eller angst - kan du gå videre; prøv å forklare dette for kjæresten din, og er han en god og forståelsesfull person, vil han forstå dette; slikt tar litt tid, men det er tross alt en bedre løsning enn å tvinge seg selv til noe man enda ikke er klar for; det er ingen god løsning i det lange løp.

Som sagt vet jeg ikke om dette kan hjelpe, men av egen erfaring vet jeg at små skritt en etter en blir et langt skritt når det kommer til stykket, og har man opplevd noe traumatisk, gjelder det å gjenvinne tryggheten man har mistet, noe man kan gjøre ved å rolig ta et skritt om gangen. Når tryggheten er gjenvunnet, vil ting bli enklere og føles naturlig; da går resten av seg selv.

Ønsker deg uansett lykke til videre, og håper alt ordner seg.

Endret 2. februar 2020 av Bix

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd det du har, men jeg hadde en lang periode hvor jeg fikk så vondt av penetrering at jeg ikke orket tanken på sex. Det skjedde litt etter litt. Og på et tidspunkt så var det så ille at gynekologer slet med å undersøke meg, fordi jeg fikk vondt av den minste berøring. Jeg ble sjekket for alt mulig, og var hos spesialister og sjekket meg for alt mulig tenkelig. Jeg trodde jeg hadde vaginisme, endometriose +++ Gråt hver gang jeg prøvde å forklare smerten jeg fikk (brennende svie), men ingen hadde noen forklaring, fordi i følge alle tester var jeg «frisk». Men det viste seg at alt satt i hodet... en eller annen frykt som gjorde at alt der nede låste seg og ble smertefullt. Akkurat som at du blir kvalm og får magesmerter.

Mitt råd er å gå til en sexolog. De har nok en helt annen forståelse og erfaring med disse type ting, og har sikkert hatt mange lignende klienter som har hatt traumer og negative opplevelser (Og som har ført til enten en fysisk smerte før eller under sex). Når jeg ser tilbake på de årene jeg slet med plager, så innså jeg ikke at alt lå i hodet.... Jeg skulle ikke gått til masse leger, men heller sexolog kanskje. bare noen måneder etter forholdet tok slutt følte jeg at ting ble bra. Og smerter som hadde vært der før, forsvant helt på typ et halvt år. Så du burde søke profesjonell hjelp hos en sexolog kanskje. Og prøve å forklare kjæresten din at du må ha en lang periode hvor sex ikke er aktuelt/mulig, fordi du må jobbe deg gjennom traumene dine. Gjøre det klart for han at det ikke kan ligge noen forventninger i luften. For de forventningene påvirker deg. Du må finne tilbake til seksualiteten din, ett steg av gangen, og uten noe press. Og sånt tar tid.
masse lykke til❤️

Anonymkode: b0a7c...3ce

[I Grosny]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Noen forslag?

Anonymkode: a1533...f5c

Hypnosebehandling. 

Endret 2. februar 2020 av I Grosny

[Gjest HarryDotter]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble voldtatt for 5 år siden. Etter det har ikke sex vært så bra. Så fikk jeg en kjæreste for 2 år siden og vi hadde sex. Bra rent fysisk, men vanskeligere og vanskeligere psykisk. Etter hvert fikk jeg smerter i magen hver gang vi la oss, jeg ble kvalm av sex. For en måned siden fant vi ut at vi skulle slutte med sex til jeg kjente lyst for å ikke drive å ha sex når jeg bare sona ut og gjorde det fordi jeg følte jeg måtte. 

Men jeg kjenner INGEN lyst. Og tror egentlig ikke jeg har kjent det på LANG tid, selv om jeg har hatt sex. Det jeg kjenner er at sex byr meg i mot. En venninne fortalte meg et eller annet relatert til sex og gaver og tanken på at andre har sex fikk meg til å vemmes. Ble engstelig. Så ekkelt at folk har sex tenkte jeg. Det er jo ikke noe jeg står for. Men det er sånn jeg føler det. Sex er skittent og ekkelt. Grisete og motbydelig. Kvalmende. 

Jeg har romantiske følelser for kjæresten, jeg blir fysisk kåt. Som alle de gangene vi hadde sex. Kroppen var klar og våt, men ikke jeg. Jeg var sona ut. Bare å skrive dette gjør meg kvalm. 

Så den siste måneden har det blitt tydelig for meg hvor mye jeg sliter med sexen. Jeg har noen ganger tenkt på om jeg skal onanere, det pleide å gå bra og være godt og avslappende, deilig, selv etter voldtekten. Men nå er det også ekkelt. Og jeg blir redd. 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få til å onanere og ha sex igjen. 

Jeg har snakket med en psykolog om traumet, og snakker med en psykolog nå også om andre ting. Men hvordan jeg kan øve meg på onani og sex med kjæresten er ikke helt på dagsorden. En del av meg kunne tenke seg å aldri ha sex igjen, noe som er synd for egentlig har jeg vært en person som satt sex og eksperimentering høyt. 

Noen forslag?

Anonymkode: a1533...f5c

Dump kjæresten din, med mindre han syntes forhold uten sex er topp.

Da vil du slippe at han går rundt deg frustrert. Og desto lenger det varer jo mer frustrert vil han bli. Det vil påføre deg stress, lidelser og press du ikke trenger når du bør prøve å bli frisk. Dere vil m.a.o ikke komme godt utav dette på noe vis. Hverken den ene eller den andre måten.

Du har opplevd noe traumatisk angående din seksualitet som du trenger mental støtte og behandling for å komme utav. Jeg føler sterkt med deg. Desverre er det nok ingen quickfix på det problemet. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, HarryDotter skrev:

Dump kjæresten din, med mindre han syntes forhold uten sex er topp.

Da vil du slippe at han går rundt deg frustrert. Og desto lenger det varer jo mer frustrert vil han bli. Det vil påføre deg stress, lidelser og press du ikke trenger når du bør prøve å bli frisk. Dere vil m.a.o ikke komme godt utav dette på noe vis. Hverken den ene eller den andre måten.

Du har opplevd noe traumatisk angående din seksualitet som du trenger mental støtte og behandling for å komme utav. Jeg føler sterkt med deg. Desverre er det nok ingen quickfix på det problemet. 

HarryDotter slår til igjen ... 

Ts

Anonymkode: a1533...f5c

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at det dukker opp ulike, rare følelser. Du må huske at vi er forskjellig selv om vi har like erfaringer. 

Kjenner du skam? Er det det som gjør det ekkelt for deg? Prøv å definer hva det er du egentlig føler. Hvorfor føler du som du gjør. Ta kontroll over det! ❤️ 

Anonymkode: 7663d...d39

Jeg vet ikke helt hvilken følelse det er. Skam, tja. Jeg føler det er feil, grisete, ekkelt. Det er vel skam? Men skam for hva... Skam for at kroppen min er brukt av en jeg ikke valgte selv. At jeg var svak og lot det skje. Og nå skal kjæresten min elske med den kroppen og så er den brukt av mange fremmede som jeg aldri likte en gang (hadde en periode med mye random sex etter voldtekten). Hvordan kan jeg elske med den samme kroppen som andre har utnyttet og tatt for seg av, som om jeg var en vare? For kjæresten min er på en måte ren. Mens jeg er skitten. Blir aldri ren. 

Hvordan tar jeg kontroll over disse tankene? De virker hugget i stein. 

Ts

Anonymkode: a1533...f5c

[AnonymBruker]

10 timer siden, Bix skrev:

Vet ikke om rådet mitt hjelpe, men voldtekt er en så stor psykisk påkjenning at for meg virker det som om den skapte en underliggende angst for kroppen din; av de jeg kjenner som har blitt voldtatt, har svært mange drevet med selvskading. Da kan spranget til sex bli altfor stort, for selv om man fysisk ønsker noe, er det ikke gitt at psyken er enig.

Så rådet jeg kan gi deg, er å bli venn med kroppen din igjen uten å gjøre noe som helst seksuelt - et langt, avslappende bad der man bare lar tankene fly; gre håret og kjenne hvor mykt det er, lukke øynene og leke med fingrene i håndflaten; se seg selv i speilet først med klær på, og så naken, og si til speilbildet sitt: "Jeg liker deg. Det er jo du som er meg." Lage frokost på kjøkkenet med lite klær på, eller uten, samtidig som man er alene hjemme og i trygge omgivelser; forsøke å sove uten klær hvis det går greit - kort sagt bli venn med deg selv uten å stresse med eller tenke på sex.

Først når du føler deg så trygg på kroppen din at du kan gjøre hverdagslige ting like naturlig uten klær som med - uten at du føler skam eller angst - kan du gå videre; prøv å forklare dette for kjæresten din, og er han en god og forståelsesfull person, vil han forstå dette; slikt tar litt tid, men det er tross alt en bedre løsning enn å tvinge seg selv til noe man enda ikke er klar for; det er ingen god løsning i det lange løp.

Som sagt vet jeg ikke om dette kan hjelpe, men av egen erfaring vet jeg at små skritt en etter en blir et langt skritt når det kommer til stykket, og har man opplevd noe traumatisk, gjelder det å gjenvinne tryggheten man har mistet, noe man kan gjøre ved å rolig ta et skritt om gangen. Når tryggheten er gjenvunnet, vil ting bli enklere og føles naturlig; da går resten av seg selv.

Ønsker deg uansett lykke til videre, og håper alt ordner seg.

Takk for tipset! Dette har jeg ikke tenkt på en gang. Og bare dette føles fremmed for meg. Skremmende. Men kanskje legende.  Håpefult!

Bare jeg visualiserte det nå så jeg for meg at jeg ville begynne å grine når jeg så på den nakne kroppen min. Jeg føler den representerer noe som ble tatt fra meg. At den egentlig ikke tilhører meg lenger. Den var min. Min til å gi til hvem jeg ville. Nå er den bare der. Henger med på alt jeg gjør, men angår meg ikke. Jeg ga den til min første kjæreste, sex var nært, fint. Nå vil jeg veldig gjerne dele det med kjæresten jeg har nå, jeg vil ha fin sex. Vil vise at jeg elsker ham med å gjøre deilige ting med kroppen hans. Vil eksperimentere og dele det næreste med ham. Være sårbar. Men kroppen er nummen på et vis. Hvis jeg er sårbar tror jeg at jeg skal bli såret. 

Jeg skal prøve dette! Det virker som et overkommelig sted å begynne. Takk ❤

Ts

Anonymkode: a1533...f5c

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke opplevd det du har, men jeg hadde en lang periode hvor jeg fikk så vondt av penetrering at jeg ikke orket tanken på sex. Det skjedde litt etter litt. Og på et tidspunkt så var det så ille at gynekologer slet med å undersøke meg, fordi jeg fikk vondt av den minste berøring. Jeg ble sjekket for alt mulig, og var hos spesialister og sjekket meg for alt mulig tenkelig. Jeg trodde jeg hadde vaginisme, endometriose +++ Gråt hver gang jeg prøvde å forklare smerten jeg fikk (brennende svie), men ingen hadde noen forklaring, fordi i følge alle tester var jeg «frisk». Men det viste seg at alt satt i hodet... en eller annen frykt som gjorde at alt der nede låste seg og ble smertefullt. Akkurat som at du blir kvalm og får magesmerter.

Mitt råd er å gå til en sexolog. De har nok en helt annen forståelse og erfaring med disse type ting, og har sikkert hatt mange lignende klienter som har hatt traumer og negative opplevelser (Og som har ført til enten en fysisk smerte før eller under sex). Når jeg ser tilbake på de årene jeg slet med plager, så innså jeg ikke at alt lå i hodet.... Jeg skulle ikke gått til masse leger, men heller sexolog kanskje. bare noen måneder etter forholdet tok slutt følte jeg at ting ble bra. Og smerter som hadde vært der før, forsvant helt på typ et halvt år. Så du burde søke profesjonell hjelp hos en sexolog kanskje. Og prøve å forklare kjæresten din at du må ha en lang periode hvor sex ikke er aktuelt/mulig, fordi du må jobbe deg gjennom traumene dine. Gjøre det klart for han at det ikke kan ligge noen forventninger i luften. For de forventningene påvirker deg. Du må finne tilbake til seksualiteten din, ett steg av gangen, og uten noe press. Og sånt tar tid.
masse lykke til❤️

Anonymkode: b0a7c...3ce

Takk for tips. Jeg har tenkt på det før. Men kanskje ikke helt turt. 

Jeg tror også jeg skal be kjæresten om sexstopp og så får han bestemme om dette er noe han vil bli i eller ikke. For vi kommer aldri til et godt sted når jeg fortsetter å ha sex når jeg egentlig blir kvalm. 

❤

Ts

Anonymkode: a1533...f5c

[Gjest HarryDotter]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

HarryDotter slår til igjen ... 

Ts

Anonymkode: a1533...f5c

Sannheten kan være tung.

Du vet svært godt selv at du ikke vil kunne tilby kjærsten din noe intimitet de kommende årene. Hvorfor la han bli frustrert midt oppi dette? Du burde søke hjelp så du kan bli kvitt skammen og skyldfølsen du sitter på.

Om han trives godt uten nærhet og sex kan det selvsagt gå helt fint. Det vet du best selv, du som kjenner ham.

[AnonymBruker]

53 minutter siden, HarryDotter skrev:

Dump kjæresten din, med mindre han syntes forhold uten sex er topp.

Da vil du slippe at han går rundt deg frustrert. Og desto lenger det varer jo mer frustrert vil han bli. Det vil påføre deg stress, lidelser og press du ikke trenger når du bør prøve å bli frisk. Dere vil m.a.o ikke komme godt utav dette på noe vis. Hverken den ene eller den andre måten.

Du har opplevd noe traumatisk angående din seksualitet som du trenger mental støtte og behandling for å komme utav. Jeg føler sterkt med deg. Desverre er det nok ingen quickfix på det problemet. 

TS Kan være aseksuell også.

 

Da er det bedre at hun innser det tidlig.

Anonymkode: 7a34c...7db

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke ut fra hva jeg selv ville valgt å gjøre i samme situasjon, så det er ikke sikkert TS føler det er så hjelpsomt...

Om jeg hadde blitt voldtatt og hatt traumer i etterkant, ville jeg ikke gått inn i et kjæresteforhold før jeg følte at jeg var frisk nok og i stand til å ha et velfungerende sex - og kjærlighetsliv. Det er sikkert godt å ha en kjæreste der å støtte seg på, sånn fra et egoistisk synspunkt, men man kan faktisk ikke forvente at en kjæreste skal ta så mye hensyn som TS virker å forvente her. Årevis uten sex, kyssing, nærhet og kos? Da er man faktisk ikke kjærester. Mulig jeg oppfattes som brutal, men det er faktisk realiteten. 

TS, du bør bruke tiden din på behandling for traumer og vonde tanker, også får resten komme etter hvert. 

Anonymkode: b445f...a93

[AnonymBruker]

Akkurat nå, HarryDotter skrev:

Sannheten kan være tung.

Du vet svært godt selv at du ikke vil kunne tilby kjærsten din noe intimitet de kommende årene. Hvorfor la han bli frustrert midt oppi dette? Du burde søke hjelp så du kan bli kvitt skammen og skyldfølsen du sitter på.

Om han trives godt uten nærhet og sex kan det selvsagt gå helt fint. Det vet du best selv, du som kjenner ham.

Synes ikke du kommer med noen sannhet, synes tvert om du undervurderer menns evne til å ta valg for seg selv. Om kjæresten min ønsker å avslutte forholdet fordi jeg sier fra at det med sex må vente på seg og vi må avstå helt en periode, så respekterer jeg det. Jeg forstår det veldig godt. Men jeg synes det er frekt og nedlatende å ta det valget for en annen. 

Det er tydeligvis annerledes i ditt liv, men hos oss er intimitet og nærhet langt mer enn det seksuelle. Selvsagt er det et tap, sex er viktig for oss begge. Men det er ikke likestilt med null intimitet slik som du påstår. Heldigvis har vi andre måter å dele intimitet og nærhet. 

Ts

Anonymkode: a1533...f5c