jente som skal ha bekreftelse hele tiden

[Gjest saramamma]

Hva kan jeg gjøre med jenta mi som hele tiden sier: "mamma er dette fint?, Har jeg tegnet fint nå?, Se på denne streken! se på dette og dette!.Hun er 5 år og aktiv og trygg jente ellers. Spørsmålene kommer spesielt når hun skriver/ tegner/ maler.For hver lille ting hun har tegnet/ skrevet skal hun ha bekreftelse på at det er fint.

Det er hyggelig når jeg har overskudd og tid, men det er masete i lengden, og mest vil jeg hjelpe henne for magefølelsen min sier meg at hun ikke har det helt greit når hun skal ha bekreftelse hele tiden.

Lurer på om hun trenger mer trygghet i seg selv eller hva dette betyr.

Jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe henne selv til å føle at det hun gjør og skriver er fint/ bra etc?

[Gjest Jamm]

Hmmm. Jeg er ikke mamma, men...

Jeg tror ikke det er riktig å måtte rose hver eneste strek din datter lager. Særlig ikke hvis du står på hodet i vaskemaskinen eller lager middag eller noe annet. Jeg har nieser, og til dem ville jeg forklart at jeg måtte lage ferdig middag (feks) og ikke kunne titte på hver strek de tegnet, men at jeg ville glede meg til å se når tegningen nesten var ferdig. Og så ville jeg nok være så "brutal"at jeg forklarte at jeg ikke alltid var så flink til å se hva tegninger skulle bli, så jeg ikke kunne si at alle strekene var fine, rett og slett fordi jeg ikke alltid skjønner hva noen tegner før det er ferdig.

Kanskje sagt ennå litt mer diplomatisk.

Men det virker som om datteren din egentlig søker bekreftelse på noe. Da har det kanskje ikke noe med streker å gjøre når det kommer til stykket.

[Gjest Jamm]

Kom på en ting; er det hun selv som bestemmer seg for å tegne/male, eller er det du som foreslår det?

For hvis det er du, kan det hende hun kanskje heller ville gjort noe annet, men gjerne vil tilfredsstille kjære mamman sin?

[amarq]

Hun vil sikkert at du skal se henne, gi henne oppmersomhet. Kanskje en fase der hun trenger mye oppmerksomhet?

Hva med metningsterapi?

Når du har overskudd/ tid kan du rose henne mye. Ikke vente til hun spør, men komme henne i forkjøpet. Bruk fantasien for å finne nye ting å rose henne for.

Det høres litt slitsomt ut syns jeg selv, men kanskje verdt et forsøk

[Gjest Gjest]

En fin måte å rose på som jeg lærte da jeg jobbet med barn (og den funker som fy) er å si sånn:

"Åh, så fin! Åssen fikk du til det a? Med det grønne der og sånn...?"

Altså spørre hvordan barnet fikk det til og hva det gjorde og sånn. De blir dritstolte og litt flaue og røde, men forteller villig vekk. Dette gjør de jo om mulig ennå stoltere av seg selv, kanskje det kunne vært et triks.

Når det er sagt, kan jo som en annen her sa være en fase, at hun trenger litt ekstra nå og da ville jeg vært klar for å gi henne det. Forstår det kan bli litt mye, men det kan kanskje gå an å prate med henne? Spørre litt rundt det, høre om det har skjedd noe i barnehagen etc.? Selv en liten greie kan jo føre til at de blir lei seg

[Gjest Turi]

Kan jo være mange ting som slår inn her. Går hun i barnehagen? Da kan det hende det er noen andre som er MYE flinkere enn henne eller får mer ros enn henne der. En hun ser litt opp til. Og så vil hun gjerne ha det slik hjemme.

Om hun er trygg ellers skal du ikke bekymre deg tror jeg.

Kan du ikke sette deg ned og male/tegne sammen med henne av og til, og så forklare at når du jobber har du ikke tid til å se på hele tiden?

Eller prøv å gi henne et prosjekt med litt størrelse (eks. tegne barnehagen/alle barna på avdelingen e.l.), så har hun noe å jobbe med mens du gjør dine ting ferdige. Si at det skal være en overraskelse, og at hun skal gjøre seg helt ferdig før du får se. Lag litt lek av det.

Skjønner egentlig datteren din godt jeg. Jeg vil også gjerne ha bekreftelse på at det jeg gjør er fint for dem som betyr noe.

[Iskvinnen]

Hm selvfølgelig skal barn ha ros og bekreftelse, men jeg synes ikke barn skal roses opp i skyene for den minste strek. Barn må da kunne stilles såpass krav at de gjør sitt beste før de får ros???? Ros barnet når hun virkelig har vært flink, og finn nye områder du kan skryte av. Er hun kanskje ikke så flink til å tegne gi henne oppgaver hun kan mestre godt og skryt når hun fortjener det.

[Gjest la guapa i.i]

Henger meg litt på påstanden om at barn ikke skal roses for absolutt alt helle tia.Da betyr plutselig ikke ros så mye lenger og blekner når det virkelig ER noe som bør roses.

Det er helt greit å kjærlig forklare ei jente på fem år at hun må klare å løse en oppgave selv og så vise det frem etterpå når hun er ferdig.

Sånn er det for alle oss mennesker.

Skryt mye og forvent også.

Unger liker å klare å innfri forventninger vi stiller til dem.

Jeg har f.eks sluttet å skryte av min stedatter på 9 år når hun har spist opp maten sin.

Hun syntes det var litt rart først fordi hun er vant til å få skryt for dette.

Men nå vet hun at vi forventer at hun spiser det hun legger på tallerkenen sin.

Når hun er flink med leksene eller flink på turn får hun masse positive tilbakemeldinger fra oss.

Vi passer godt på å stille krav til lekselesingen også.

Hun er også en type som gir lett opp og må coatches en del!

Lykke til! :-)

[Iskvinnen]

:enig_animasjon: helt enig ros og forventninger henger nøye sammen

[Gjest mortil3]

Å rose fro mye går vel ikke ann,trenger de bekreftelse så gi ungen det da.

Synes jeg ikke gjør noe annet enn å skryte og oppmuntre hver eneste dag jeg.

Gjør det til en normal ting i stedet for å fokuser på at det er for mye,for slitsomt,unormalt osv.

Hilsen mor til 3.

[Fakse]

Jeg tror at man ikke bør rose flinkhet så mye, det gjør barna veldig prestasjonsfokuserte. Det viktige er at barna skjønner at man setter pris på dem og er glade i dem uansett om de tegner fint eller er flinke til å spise opp maten. Leste en gang at i stede for å si "så flink du er" bør man bekrefte barna positivt på andre måter. Alle barn har behof for visshet om at de er elsket, og det får de gjennom positiv bekreftelse fra voksenpersoner rundt seg. Klarer man å si "jeg er så glad i deg", "det er så hyggelig når du sitter her på kjøkkenet og tegner mens jeg jobber", "jeg er så glad du er barnet mitt" og så vidre, er det veldig bra. Men det er vanskelig å få det til, man må tenke mye mer enn om man bare skal si "oi, så fin tegning".

[Gjest nemooo]

Har hun opplevd i barnehagen at noen har sagt at hun tegner stygt, og er derfor sugen på bekreftelse av at hun faktisk tegner fint? Det er mange barn i barnehagen som sier til hverandre at de tegner stygt- og man blir lei seg.

Har du/dere rost henne FOR mye tidligere, og er derfor avhengig av ros hele tiden? Husk at det er ikke alltid barn er ute etter å få skryt selv om de roper "se på meg!". Et eksempel; Barnet husker, og roper: "Se på meg,mamma!!". Mor sier: "Så flink du er å ake på deg fart!". Men det barnet egentlig tenker, er å fortelle mamma at det kiler i magen/er spennende når hun/han har stor fart.

Er hun usikker ellers? Beskjeden? Dårlig selvtillit? Det er vanskelig å svare på hva grunnen er, men her er det iallfall noen muligheter...

[Gjest gjest nå]

Som barn var jeg ekstremt kreativ og flink til tegning og maling. Jeg kan trygt si at jeg lå langt over mine jevnaldrende på dette området, har faktisk ennå tegninger fra den tiden.

Poenget mitt her er at jeg ennå husker dagen jeg fikk surt beskjed om at jeg måtte "slutte å fiske etter oppmerksomhet". Da var jeg 5-6 år og hadde faktisk behov for de tilbakemeldingene jeg fikk. Jeg var sky og stille, gikk ikke i barnehage og "fosvant" mellom alle andre som krevde oppmerksomhet. Rett og slett et "problemfritt" barn. resultatet var at jeg lærte å aldri be om tilbakemeldinger, ikke stikke meg frem og være stolt av eget arbeid. Selv idag er det vanskelig for meg å få tilbakemeldinger på arbeid jeg har gjort. Jeg vil jo ikke "kreve og mase" etter oppmerksomhet heller?? Jeg blir flau hvis noen roser arbeidet mitt, føler at jeg ikke fortjener det! Og tegning og maling er min hemmelighet, neo jeg ikke deler med andre!

[Gjest gotthard]

jesper juul (dansk pedagog m,m ) sier det slik at om barnet husker så skal du ikke si "åååå så flink du er " men heller si "ojjj, det så lit skumelt ut" eller "kiler det i magen?".

dette for og vise barnet att du ser situasjonen og du bekrefter følelsen til barnet.........

et barn trenger bekreftelse, noen mer enn andre, og selv om det er slitsomt til tider og se på alt og si du er flink til alt så er det kansje det barnet dit trenger i kortere perioder.

har du prøvd opg forklare at du synes hu er flink selv om du ikke alltid ser på det hun gjør eller skryter av det?

prat med barnet og forklar deg...

det kan være at de ønskene om bekreftelse nå vises i selvtilit på skolen seinere veit du, , , , ,hvor mange beskyller ikke foreldrene for dårlig prestasjoner videre i livet ? (ikke noe jeg gjorde var bra nokk for far,,mor hadde aldri tegninger på kjøleskapet,,,jeg strevde for oppmerksomhet og så at kunn den negative fikk efekten jeg ønsket osv osv).

lykke til og husk at om du setter deg ned med henne en kveld , tegner og prater så kan det gi henne så mye at hun ikke trenger mase mere på bekreftelser....