Barn 2 år, aggressiv

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og håper jeg får litt erfaring fra dere som har eller hatt barn.

Det er mitt første barn, 2 år gammel. Går på barnehage, veldig aktiv unge.
Men! Han blir så fort sint/sur hvis han ikke får viljen sin, legger seg ned og begynner å skrike (veldig høyt) jeg ignorerer han, men da står han opp, kommer løpende mot meg, og begynner å slå meg, veldig hardt.Jeg sier «Nei! Det er ikke lov å slå mamma» men han fortsetter å slå mer og mer. Slår enda hardt, og blir enda mer sint.

Han prøver å gjøre vondt liksom, hvis jeg ikke gjør det han vil. 
Helt siden han er født, våkner han ofte på natta også. Og når han våkner, så blir han sint og skriker. Jeg skjønner ingenting! Prøver å roe han ned, men da blir han lei seg, og gråter. Gir han litt vann og smokk, så sovner han. Og sånn en runde til. 
Hva galt kan jeg ha gjort? Hvorfor oppfører han seg sånn? Har dere opplevd dette? 

Anonymkode: e77f9...adb

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg tror ikke du har gjort noe galt ut ifra det du forteller. 

Et barn på to år har ofte følelser, masse og sterke følelser. Det kan føles voldsomt og overveldende, men det viktigste er at det er rom for å være litt sint. Prøv å sette deg inn i 2åringens verden, klart han blir sint når det ikke blir som han hadde tenkt. 

Mønsteret om natta virker også normalt. Jeg synes du skal henvende deg til helsestasjonen med bekymringene dine, de har masse kunnskap og hjelp. 

Anonymkode: 0b709...c27

[minister-mio]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Helt siden han er født, våkner han ofte på natta også. Og når han våkner, så blir han sint og skriker. Jeg skjønner ingenting! Prøver å roe han ned, men da blir han lei seg, og gråter. Gir han litt vann og smokk, så sovner han. Og sånn en runde til. 
Hva galt kan jeg ha gjort? Hvorfor oppfører han seg sånn? Har dere opplevd dette? 

Anonymkode: e77f9...adb

Ikke bekymre deg, det er veldig vanlig!

[AnonymBruker]

"Jeg ignorerer han men da står han opp og kommer løpende og begynner å slå meg"  kanskje du heller kan prøve å anerkjenne at han er sint i første omgang og at du skjønner at han ville noe annerledes  ala "jeg ser du ble sint nå, jeg skjønner at du ville se barne tv nå, men nå skal vi spise, ect" så kan det kanskje etterhvert hjelpe litt på eskaleringen du beskriver. MEN når det er sagt 2 åringer er knallvanskelig, det neste året ++++++++ vil bestå av kamper som dette. 😅

Anonymkode: 186a7...c5b

[AnonymBruker]

Kanskje du skal prøve å møte ham i følelsen (når han er sint) i stedet for å ignorere? Prøv å koble deg på ham og vis at du forstår hvorfor han er sint, gjerne før det blir full nedsmelting og rullegardina går ned. Anerkjenn følelsen, det er viktig. Alle følelser er lov, men ikke alle handlinger.

Når det er sagt, så kan 2-åringer være veldig vanskelige. De har sterke følelser, og språket strekker ofte ikke til. Hos oss har nærhet og kos fungert godt. Jeg setter meg på huk for å være på barnets høyde, og prøver å koble meg på barnet og anerkjenne og sette ord på følelsene. Spør også om han vil ha en klem, og det hjelper ofte. Andre ganger er det full nedsmelting og barnet er umulig å nå inn til. Da er jeg nær.

Anonymkode: d8724...276

[Kaisada]

For det første, ikke snakk om deg selv i 3.person. «Ikke slå mamma» blir distansert, bruk «ikke slå meg» jeg vil ikke at du slår meg! Da skaper du en større nærhet.