Jeg er bekymret for samvær.

[AnonymBruker]

Har et barn på tre år som til nå kun har vært med meg. Faren dro fra oss da barnet var baby. Han har kommet innom oss en time her og en time der. Så barnet kjenner faren sin, men de har ikke så god relasjon enda. 

Nå sa far i går at han vil ha barnet neste helg, fra lørdag til søndag. Jeg kjenner at jeg ikke vil dette i det hele tatt, men barnet har jo rett til å være sammen med faren sin, så jeg sa at det var fint, men får helt vondt i magen av å tenke på at han skal ha han en natt. Nå vil mange si til meg at far har like store rettigheter, og det har han, men jeg og barnefaren har hatt det utrolig vanskelig... han har vært veldig stygg mot meg de to siste årene, ikke brydd seg om oss, rakket ned på meg, drukket mye, levd et liv som Ikke er forenelig med barn. 

Jeg tror faren hadde behandlet barnet ok, men far har ikke evnen til å trøste, lytte, være tilstede føler jeg... mye mulig dette hadde vært annerledes når de får litt tid alene? Men det vet jeg jo ikke. 

Noen som kan gi noen trøstende ord?😰 noen som har vært i denne situasjonen? Der dere må sende barnet til en person dere ikke føler kanskje tar godt vare på barnet? 

Ikke vær så strenge,  for far skal få ha barnet vårt, men jeg trenger noen gode ord om at barn har det bra selv om mor og far er 100% forskjellige. Og ja, jeg vet det bare er en natt, så det går sikkert fint. 

Hjelp, så vanskelig det er å sende bort det kjæreste man har til en person man ikke liker i det hele tatt😢

Anonymkode: 68d13...633

[AnonymBruker]

Er ikke det et litt for stort hopp, sett fra barnets side?

Om far kun har vært med barnet et par timer her og der hjemme hos dere, så ville det neste naturlige trinnet være at far tar barnet en hel formiddag/ettermiddag. Ikke å gå direkte til overnatting.

Kanskje du kunne være med barnet hjem til far, en lørdag morgen f.eks, så barnet får trygg overgang, og så drar du og kommer tilbake til middagstid eller noe?

Hva far ønsker er underordna her. Dere er begge ansvarlige for å finne løsninger og tilrettelegge for at det skal fungere bra for barnet. 

Anonymkode: 9b927...c62

[AnonymBruker]

Far har samværsrett, og jeg tenker uavhengig av dine følelser, så burde han ha samvær med barnet. Men jeg ville kontaktet familievernkontoret, slik at du kan lufte dine bekymringer og dere sammen med far kan lage en god samværsplan. 

Anonymkode: 696d5...100

[EvaLena]

Jeg syns du skal se ann hvordan barnet reagerer bedre gang far dukker opp etter dette samværet. Virker barnet glad og imøtekommende, så gikk nok samværet bra.

[AnonymBruker]

Men utenom det, så takler barn helt fint at voksne har ulike måter å gjøre ting på, og at det kanskje er ulike regler i hjemmene altså  

Anonymkode: 9b927...c62

[AnonymBruker]

Ja, far har samværsrett men det betyr vel ikke at han bare kan diktere når og hvor mye han vil ha ut av det blå? Jeg hadde snakket med en advokat om dette først. Og sett om det går an å gjøre dette mer gradvis. Barnet er tross alt bare 3 år.

Anonymkode: c1146...3c5

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far har samværsrett, og jeg tenker uavhengig av dine følelser, så burde han ha samvær med barnet. Men jeg ville kontaktet familievernkontoret, slik at du kan lufte dine bekymringer og dere sammen med far kan lage en god samværsplan. 

Anonymkode: 696d5...100

Feil. Far har ikke samværsrett. Det er barnet som har rett til samvær med begge foreldrene, ikke noe foreldrene kan kreve, 

Til Ts; når far enda ikke har hatt regelmessig samvær og barnet kjenner ikke far så godt så er det for tidlig med overnatting hjemme hos far. Barnet er i tillegg bare 3 år. Far bør bygge opp relasjonen og gjøre barnet trygt på å være sammen med han. 
Før barnet skal overnatte hjemme hos far for første gang så bør barnet ha samvær uten overnatting hjemme hos far. 

Dette må du snakke med far om, ikke gå med på overnatting før barnet føler seg trygg hjemme hos far. 

Anonymkode: a9368...fbc

[SoWhat?]

Fra en time her og der, til overnatting er litt voldsomt kanskje? Kan ikke faren se det, og heller ta ham med seg for noen timer/en dag først? Kan du ikke formidle det til faren?

Ta ansvar du, og si fra. Du virker som en veldig god mor og fin person, så si fra. 

[Ulrikke]

Far har ikke samværsrett! Barnet har rett til samvær med begge sine foreldre! 

Har barnet vært hjemme hos far før? Hvordan er barnet ellers i nye situasjoner? 

Jeg tenker at det kanskje er litt brått. Samtidig tenker jeg også at når mor ikke er tilstede så MÅ far. Kanskje han da føler at han kan gjøre det på sin måte og er mer tilstede. 

Jeg ville nok prøvd. Barnet tar ikke direkte skade av å ha det annerledes et døgn. Men det betyr ikke at jeg ikke skjønner tankene til TS. Men som sagt, far er vant til at mor alltid er tilstede, da er det veldig lett å bli passiv fordi mor tar det uansett. For at de skal bygge sin egen relasjon er det viktig å la dem få være alene sammen (så lenge barnet kjenner ham fra før og det ikke er noe som tilsier at barnet tar direkte skade av det!). 

Vær positiv overfor barnet, konkret med når pappa kommer og når på dagen han skla hjem igjen, og vær tilgjengelig selv men finn på noe med venninner eller familie, ikke sitt hjemme og rvinn tommeltotter! Det går nok bra, og kanskje er det en start på et bedre forhold mellom far og barn. 

[AnonymBruker]

Tenker en Opptrappingsplan er en bedre ide. 

Anonymkode: cbb6e...e80

[AnonymBruker]

Start med samvær hjem til far på dagtid, så trappe opp gradvis 😊 

feks far kan hente i barnehagen og finne på noe kjekt med barnet. Så kan de komme hjem til deg til kvelds. 
Så hvis det går fint trappe opp til en hel dag, deretter prøve en overnatting. Se hvordan det går 😊 gradvis trappe opp hele tiden i takt med barnet. 
 

Her krevde faren overnatting flere dager på rad i ny leilighet, selv om vi var sammen helt til barnet var 2 år. Far var mye bortreist på jobb (2-3 mnd) og barnet var mest tilknyttet meg. Barnet ble nesten tvunget. Han fikk en sterk reaksjon etterpå med gråt, virket utslitt og måtte ta fri fra barnehagen for å komme seg til hektene. Far hørte ikke på meg at det ble for lenge og barnet trengte å bli trygg på ny plass og uten mamma tilstede. 
Far hører fortsatt ikke på meg og ønsket 50/50. Langhelger ble for lenge for barnet, så ble trappet ned til maks 2 overnattinger i gangen. Heller hyppig samvær og korte overnattinger fungerte mye bedre, men hadde jeg klart å satt foten mer ned så hadde barnet sluppet å fått disse reaksjonene. 

Du må legge opp samværet slik at barnet blir komfortabel og koser seg med pappa. Det er til det beste for barnet og far burde respektere det. Ønsker han mer samvær så får han komme regelmessig på besøk. 
 

Lykke til og håper dere kommer fram til en løsning til det beste for barnet ❤️

Anonymkode: cae53...c52

[Gjest Chroma]

Jeg ville også hatt en opptrappingsplan og ikke gått rett på overnatting. 

[AnonymBruker]

Hadde foreslått kun dagssamvær alene i første omgang. Så kan de heller ta overnatting når relasjonen mellom de to (og barnets behov) tilsier at det er greit 

Anonymkode: 34ac6...2fe

[AnonymBruker]

Enig med de andre i at det er drastisk å gå rett fra 1-2 timers besøk hos deg til at barnet skal overnatte alene. Han kan ha barnet alene på dagtid først, og se hvordan det går. Det er barnets rettigheter og behov som skal settes først, du kan si nei til farens forslag og foreslå noe som er bedre for barnet. Synes ikke det er noe urettferdig eller strengt i det hele tatt, stol på deg selv, det er du som kjenner barnet og deres relasjon. Tør å si nei og si heller at han kan ta seg av barnet etter bhg til legging en dag, eller lørdag/søndag formiddag i noen timer. 

Anonymkode: 9cf3a...337