Hater alle meg?

[AnonymBruker]

Jeg har så lett for å føle det. Prøver å gjøre ting riktig hele tiden, så alle skal like meg. Jeg tror det virker mot sin hensikt. Prøver å være avslappet, men hvis jeg får signaler som minner om kritikk eller avvisning, kan jeg bli kald og avvisende selv fordi jeg blir så lei meg. På den måten skyver jeg nok folk fra meg. Føler meg også lett sjalu, og opplever at alle alltid foretrekker andre fremfor meg. Føler meg ofte mindre verdt enn andre. Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 64283...e84

[AnonymBruker]

Ja jeg gjør. Hos meg handler det om at jeg er veldig sensitiv, jeg tåler kritikk, men tar alt veldig personlig uansett. Jeg er en people-pleaser og vil at alle rundt meg skal ha det bra, føler jeg dårlig energi fra personen jeg snakker med så ender jeg alltid opp med å kritisere meg selv i hodet og kan tenke på det i mange dager. Ligger nok også i dårlig selvbilde og selvtillit. 

Anonymkode: d6f7e...ef9

[Jr.Garcon]

Høres ut som helt vanlige menneskelige følelser/problemer som de fleste kan kjenne på en gang eller femti i løpet av livet. Selvsagt hater ikke alle deg - sikkert ikke en eneste person som reelt sett hater deg. Hvis du er ung? Så er det enda mer naturlig å føle det slik i perioder, men det vil helt sikkert gå seg til når du lander mer i deg selv/blir mer trygg Helsesøster/psykolog osv. kan sikkert også være til hjelp om man plages veldig.

Endret 31. januar 2020 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Spesielt i perioder føler jeg meg også sånn. Det skal ikke noe til for at jeg føler at alle på jobb for eksempel hater meg, og så tenker jeg på det hele tiden. For min del henger det nok sammen med at jeg sliter med angst og dårlig selvtillit. Jeg har gått til psykolog, og det har hjulpet meg. 
 

Det er sikkert bare en periode du føler deg sånn, så det vil gå over! Men kanskje du også bør prøve å snakke med en psykolog? 

Anonymkode: 22e89...81d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Jr.Garcon skrev:

Høres ut som helt vanlige menneskelige følelser/problemer som de fleste kan kjenne på en gang eller femti i løpet av livet. Selvsagt hater ikke alle deg - sikkert ikke en eneste person som reelt sett hater deg. Hvis du er ung? Så er det enda mer naturlig å føle det slik i perioder, men det vil helt sikkert gå seg til når du lander mer i deg selv/blir mer trygg Helsesøster/psykolog osv. kan sikkert også være til hjelp om man plages veldig.

Litt flaut å innrømme, men er i 30-årene😌

Anonymkode: 64283...e84

[AnonymBruker]

Ja, men jeg da. Jeg er hatet av alle. 

Tør nesten ikke være meg selv der ute i frykt for kritikk. Jeg har ingen venner. 

Anonymkode: 83d9a...99c

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Spesielt i perioder føler jeg meg også sånn. Det skal ikke noe til for at jeg føler at alle på jobb for eksempel hater meg, og så tenker jeg på det hele tiden. For min del henger det nok sammen med at jeg sliter med angst og dårlig selvtillit. Jeg har gått til psykolog, og det har hjulpet meg. 
 

Det er sikkert bare en periode du føler deg sånn, så det vil gå over! Men kanskje du også bør prøve å snakke med en psykolog? 

Anonymkode: 22e89...81d

Det hørtes kjent ut:) Ja, vurderer psykolog. 

Anonymkode: 64283...e84

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men jeg da. Jeg er hatet av alle. 

Tør nesten ikke være meg selv der ute i frykt for kritikk. Jeg har ingen venner. 

Anonymkode: 83d9a...99c

Hvorfor tror du at du er hatet av alle? Kan det være at det bare føles sånn? Å, det er så vondt å føle at man ikke kan være seg selv! 

Anonymkode: 64283...e84

[Cornelia]

Jeg kjenner meg igjen i dette. Kunne skrevet det selv. Føler at jeg kun er i veien og til bry. Føler at alt det jeg sier eller gjør er dumt. Er redd for å dumme meg ut. Og føler meg aldri bra nok. Jeg føler at alle hater meg og at jeg kun er i veien og en pest og plage for alle andre. Skyver også folk fra meg selv om jeg sårt ønsker meg venner. Er så redd for å ikke bli likt eller akseptert som den jeg er.

Hvor bor du? Eller dere som kjenner dere igjen? 

[Jr.Garcon]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt flaut å innrømme, men er i 30-årene😌

Anonymkode: 64283...e84

Hehe, jeg mente det ikke sånn at det kun er normalt å kjenne på sånne følelser i tenårene 😊 Det kan være ulike tider i livet man føler det sånn , og det er helt normalt. Men som voksen kan det jo kanskje være enda litt lettere å ta tak i det/ha utbytte av å prate litt med en profesjonell. Mye koker jo bare ned til dårlig selvtillit, litt sosial angst og at man har vendt seg til å ha fokus innover og ikke utover - for selvbevisst da. 

[Cornelia]

Jeg er i slutten av 30 årene. Om det er noen trøst. 😅

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Jr.Garcon skrev:

Hehe, jeg mente det ikke sånn at det kun er normalt å kjenne på sånne følelser i tenårene 😊 Det kan være ulike tider i livet man føler det sånn , og det er helt normalt. Men som voksen kan det jo kanskje være enda litt lettere å ta tak i det/ha utbytte av å prate litt med en profesjonell. Mye koker jo bare ned til dårlig selvtillit, litt sosial angst og at man har vendt seg til å ha fokus innover og ikke utover - for selvbevisst da. 

Absolutt! Kloke ord😊

Anonymkode: 64283...e84

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Cornelia skrev:

Jeg er i slutten av 30 årene. Om det er noen trøst. 😅

Godt å høre at vi er fler😊

Anonymkode: 64283...e84

[Jr.Garcon]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt! Kloke ord😊

Anonymkode: 64283...e84

  masse lykke til!

Endret 31. januar 2020 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg gjør. Hos meg handler det om at jeg er veldig sensitiv, jeg tåler kritikk, men tar alt veldig personlig uansett. Jeg er en people-pleaser og vil at alle rundt meg skal ha det bra, føler jeg dårlig energi fra personen jeg snakker med så ender jeg alltid opp med å kritisere meg selv i hodet og kan tenke på det i mange dager. Ligger nok også i dårlig selvbilde og selvtillit. 

Anonymkode: d6f7e...ef9

Ja, enig! 

Anonymkode: 64283...e84

[AnonymBruker]

Kjenner mrg igjen. Har alltid vært sånn og det er veldig slitsomt. Er 31 år nå. Vil virkelig ha hjelp, for blir gal. Kan jo ikke ha forhold engang for føler jeg ikke er verdt det og at alle andre er bedre enn meg og at vedkommende kun er sammen med meg til noe bedre dukker opp😅 Og på jobb er jeg livredd for å si/gjøre noe feil. Kjenner meg igjen i alt du skriver ts. Håper det er håp for oss😅😅❤

Anonymkode: d87e9...cce

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner mrg igjen. Har alltid vært sånn og det er veldig slitsomt. Er 31 år nå. Vil virkelig ha hjelp, for blir gal. Kan jo ikke ha forhold engang for føler jeg ikke er verdt det og at alle andre er bedre enn meg og at vedkommende kun er sammen med meg til noe bedre dukker opp😅 Og på jobb er jeg livredd for å si/gjøre noe feil. Kjenner meg igjen i alt du skriver ts. Håper det er håp for oss😅😅❤

Anonymkode: d87e9...cce

Jeg tror det er håp for oss😊 Vi har nok tråkket i det samme negative, grublende mønsteret så lenge at det er vanskelig å bryte. Men ikke umulig! 

Anonymkode: 64283...e84

[AnonymBruker]

Til de som føler seg ensomme: Mange vet ikke om det, men det er kommet apper hvor man kan finne nye venner. Som sjekke-appene, bare at man søker venner/bekjentskaper istedenfor kjæreste. Disse er veldig fine, og du møter folk i alle aldre. Eksempler på slike apper er Hey vina og Bumble. 

Anonymkode: 64283...e84

[AnonymBruker]

Jeg skal være helt ærlig her. Jeg er nok en person du lett sikkert kunne ha oppfattet som en som hater deg. Jeg kan også med en gang avklare at jeg ikke hater noen og ikke mener at noen er verdt mer enn andre. 

Saken er den at jeg ikke klarer å forholde meg til mennesker som er så usikre på seg selv at de tror alle hater dem. Det er så ufattelig energislukende. Jeg føler jeg må trå på tær hele tiden for å ikke si noe som kan oppfattes feil eller å sende ut noe de tror er signaler på et eller annet det ikke er. Jeg blir så stressa for kroppsspråket mitt, blikket mitt, ordene mine, hvem jeg ser på i en samtale osv. Hva fører dette til? At jeg ikke klarer å senke skuldrene mine og være meg selv. Jeg slapper ikke av. 

Jeg var sånn selv før. Jeg trodde at alle andre hatet meg selv like mye som jeg hatet meg selv. Jeg mistolket og var overbevist om at de andre mislikte meg, og jeg var overbevist om at de egentlig ikke ville være vennene mine. I tillegg trodde jeg at alle rundt meg, både kjente og ukjente, syntes jeg var stygg, feit og verdiløs. Til og med de jeg møtte på gata og bussen. Jeg prøvde å ta minst mulig plass på grunn av alt dette. Det jeg ser i ettertid er at jeg tok helt sinnssykt mye plass med denne usikkerheten. Jeg var skikkelig egosentrisk som trodde at absolutt alle andre brydde seg mer om meg (da altså om mine negative sider) enn de egentlig gjorde. De likte meg nok og var med meg for en grunn, men jeg må ha vært veldig slitsom å være med og jeg forstår hvorfor mange tok avstand.

Nå er jeg på den andre siden og ser hvordan det må ha vært å være rundt meg. Jeg orker ikke å bruke energien min på noen som er så usikre på seg selv at de mistolker meg og ikke stoler på hensiktene mine. Jeg har ikke tid til å forsøke å overbevise noen om at jeg ikke hater dem eller misliker dem. Snakker jeg med deg har jeg ingenting imot deg. For at du skal bli vennen min og jeg skal tilbringe tid med deg så krever jeg litt mer. Jeg må få noe ut det jeg også.

I prosessen hvor jeg jobbet med meg selv for å bli glad i meg selv ryddet jeg i vennekretsen min og kuttet ut de som ikke gjorde meg godt. De som stjeler energien min gjør meg ikke godt, så for å ta vare på meg selv er jeg nødt til å passe på hvem jeg har som venn. Jeg kan ikke være venn av medlidenhet.

Anonymkode: fd1f5...719

[AnonymBruker]

Til alle sammen: les litt om unnvikende personlighetsforstyrrelse. Dette er kjente trekk. Husk at det ikke betyr at du har en personlighetsforstyrrelse, det betyr mest sannsynlig at du bare har sterke trekk fra den. Alle har trekk fra en eller annen pf.

Det er faktisk ikke særlig vanskelig å behandle pasienter med disse utfordringene, så dere har gode sjanser for å få det bedre om dere oppsøker hjelp. 

Anonymkode: 784e0...6ad