Hvordan dumpe en venninne? (også litt langt)

[Gjest Iben]

Dette er vel egntlig litt utefor tema, men siden jeg har skrevet om denne venninnen før her ("Hvordan fortelle noen at de ikke skal være forlover) tenkte jeg at det kunne være greit..

Altså, jeg har som sagt en venninne som går meg på nervene! Hun er som min far bekriver henne "god å ha i krigen, men et helvete i fredstid"... har man det dårlig er hun rett person å gå til fordi hun eeelsker at folk har det dårlig- da er hun i sitt ess- spør og graver og gjør sitt ytterste for at situasjonen ikke skal løses.. når ting går bra derimot, er hun totalt uinteressert! Hun er av typen som mener at folk med kjæreste har null problemer- alt blir jo plutselig perfekt når man er i et forhold.. liksom.. Mine issues er ergo totalt uinteressante- "men du har jo kjæreste" sier hun da..

Hun sliter med psykiske problemer, mistenker at hun er bipolar med de humørsvingniger det medfører. Dette medfører at hun er SVÆRT selvopptatt- helt uinteressert i livet mitt her jeg bor (i NY) og vil bare snakke om hvor håpløst livet hennes er.. Hun liker ingen mennesker, og da mener jeg virkelig ingen! Det er noe galt med alle og hun er verdensmester i å finne feil ved folk og godter seg med å kommentere disse så hun skal føle seg bedre...

Da venninnen min var gravid f.eks presterte hun å si at hun var gravid på en "stygg måte, så feit og rund også så utrolig gule tenner hun har!!" Jeeesus!

Greia er at jeg simpelthen er drittlei av å være "venninne" med henne.... hun krever og krever og gir ingenting tilbake..ever! Vil gjerne "dumpe" henne, men hvordan i huleste gjør man det mest mulig taktfullt? Noen som har erfaringer?

Problemet er også at den vennegjengen hun hang med før vår "dumpa" henne pga samme grunner og jeg er redd for at hun skal tippe over hvis jeg også stikker.. Jeg har alltid vært linken hennes til resten av gjengen så hvis jeg stikker blir de sannsynligvis borte også. Hun gjør jo ingenting positivt for å opprettholde vennskap, men på et vis syns jeg fryktelig synd på henne siden hun har så lite selvinnsikt..

Har noen noen gode råd?

Jeg ringer henne aldri, hun ringer alltid meg- jeg er nok den eneste som er ærlig nok til å si at hun overdriver fælt og at jeg ikke gidder å snakke med henne når hun bare skal klage etc. Så jeg prøver jo å skyve henne unna, men det funker tydeligvis ikke. HUn sier gjerne noe sånt som "du ringer meg jo aldri mer" og da svarer jeg som sant er at jeg er opptatt, at det er dyrt og at jeg prioriterer den bittelille fritiden har på familien min. Funker tydeligvis ikke..

Sorry at det ble så rotete innlegg... og hvis dere syns dette høres smålig ut og at jeg overdriver, vel det er tusen andre eksempler på hvordan hun forsurer hverdagen- ikke plass til alle her..

På forhånd takk for svar!

*Iben

ps.. nok et eksempel: møtte en gammel klassevenninne sist jeg var i Norge som hadde snakket med XXX om meg.. XXX presterte å si at jeg gikk på kunsthøgskolen i NY, mens sannheten er at jeg var ferdigutdanna litteraturviter for to (2!) år siden...har aldri studert kunst jeg bare vært en ivrig museumsgåer.. hun følger altså IKKE med....mens jeg blir holdt detaljert informert om hvem hun snakka med på tirsdag hva de sa, hva hun hadde på seg etc..

[Gjest Gjest]

Har desverre ingen gode svar til deg, utenom å ikke ta kontakt selv, og sjelden svare hvis hun ringer (men synes det er både feigt og slemt egentlig :oops: )

Men hvis du kopierer denne og poster den på samliv og relasjoner får du sikkert mange flere svar enn her!

[Twigi]

Hei Iben. Jeg har vært i en lignende situasjon, med en "ny" venninne som var kjempeflott til å begynne med, men som etterhvert "spiste meg opp". Det var ikke grenser for hvilke tjenester hun kunne få seg til å be om, og hva hun kunne forvente av meg. Hun ringte alltid, lange klagesamtaler hvor hun rakket ned på alle andre.

Det toppet seg ved en anledning, hvor jeg ble så forbanna at jeg endelig klarte å si rett ut hva jeg mente (og jeg tror fortsatt at jeg var ganske real i måten jeg sa fra på.) Meldingen min var rett og slett, at dette finner jeg meg ikke i lenger. Etter det gadd hun ikke lenger å ringe meg.

Jeg tror du skal ta det opp med henne, neste gang hun maser om å bli forlover , f.eks. Du må rett og slett forberede deg på å gi henne et oppriktig svar neste gang hun maser. "Hvorfor ringer du aldri...?" kan besvares med "Jeg orker ikke bruke tid på å høre på dine klager over......"

"Hvorfor får jeg ikke være forlover" "Fordi du ikke kjenner meg lenger, du er ikke filla interessert i hva jeg driver med, og du viser aldri interesse."

F.eks.

Lykke til, ihvertfall!

[Gjest Brudeberta]

Jeg sier ikke noe på at du vil "gjøre det slutt".

Utrolig irriterende med venninner som bare prater om seg og sine problemer. Jeg har ei sånn, og jeg vet ikke hvor mange samtaler jeg har hatt med henne, og jeg kun har lyttet på henne. Gjerne i en time, ingenting om meg! Hun spør ikke om mitt liv, jeg gidder ikke utbrodere det til henne heller. Har mest lyst til kutte kontakten noen ganger. Men jeg ringer aldri til henne, hun ringer som regel. Men sjelden blir det, særlig etter vi begge har fått barn.

Vet ikke hvordan du skal kutte kontakten, det enkleste er ofte det beste sies det. Bare si det rett ut!

Hva har du å tape??

[Gjest Gjesta]

Jeg tror at du ved en eller annen anledning kommer til å sprekke, og da sier man som regel i fra på folkevis, og får sagt det man har hatt på hjertet i lang tid.

Det skjedde meg, og etter det ble faktisk forholdet vårt mye, mye bedre!

K

[Jannibrud]

Hun er kanskje ikke oppmerksom på hvordan hun oppfattes? Kan det være at hun endrer adferd om hun konfronteres? Hun vil uansett ikke holde på mange venner med slik fremferd, kanskje gjør du henne en tjeneste med å gi litt konstruktiv kritikk? Så treffer hun lettere, og holder bedre på nye venner :-?

Uansett har du som en sier her, ikke noe å tape. Om hun blir blodig fornærmet og bryter kontakten har du vel oppnådd det du ønsker?!

[Gjest Miss.Chanel]

ikke vanskelig i det hele tatt!

neste gang hun ringer sier du bare att du vil dere skal gå "hver til sitt", hver deres vei, whatever!

si du ikke gidder mer!

ring aldri...skriv aldri...gå rett forbi som hun var en ukjent... fortid blir fortid.

og livet går videre...