Negativ mor

[AnonymBruker]

Har en mor som er veldig negativ.. noe som irriterer meg, fordi det hun sier blir kritikk mot meg. 
f eks. Jeg har kjøpt ei gjestebok til konfirmasjonen til ungdommen vår. Ei bok gjestene kan skrive en liten hilsen til konfirmanten i. 
så sier hun; blir jo aldri lest i i ettertid da.. jeg aparte på mine kort men ble aldri lest igjen.. 

Annet eks. Kjøpte en cirkle C kopp.. 

kommentar; blir jo aldri brukt, skal drikke bra med kaffe for å tjene tilbake det koppen koster..  

Er så lei av å hele tiden få kommentarer på ting jeg gjør / valg jeg tar som er negativt ladet.... 
 

Anonymkode: 099c2...5d2

[Gjest Dævendøtte]

Hadde samme mor selv, men jeg tok et skikkelig oppgjør med henne.

Fortalte henne enkelt og direkte hvilken oppfatning mange av oss hadde av henne og ba henne tenke nøye gjennom det jeg hadde sagt.

Ulempen er at mot andre, fremmede eller bekjente, så framstod hun som den blideste og snilleste i hele verden.

Men hun tok det faktisk til seg og har blitt mye bedre. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Hadde samme mor selv, men jeg tok et skikkelig oppgjør med henne.

Fortalte henne enkelt og direkte hvilken oppfatning mange av oss hadde av henne og ba henne tenke nøye gjennom det jeg hadde sagt.

Ulempen er at mot andre, fremmede eller bekjente, så framstod hun som den blideste og snilleste i hele verden.

Men hun tok det faktisk til seg og har blitt mye bedre. 

Samme her.. mot andre er hun en solstråle 

har ofte sagt at hun må slutte å være så negativ 

Anonymkode: 099c2...5d2

[Gjest Dævendøtte]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her.. mot andre er hun en solstråle 

har ofte sagt at hun må slutte å være så negativ 

Anonymkode: 099c2...5d2

Min mor fikk først en tankevekker da en god venn av meg fikk se og høre henne en gang jeg kom en time for sent for å hente noe. Jeg fikk så ørene flagret om hvor håpløs jeg var som aldri holdt avtaler ( Jeg holder avtaler og hadde også gitt henne beskjed på sms om at jeg var for sen, noe hun svarte ok på)

Helt rolig sa han til henne, fy fader, jeg er glad du ikke er moren min.

Etter dette våknet hun litt og uka etter tok jeg en seriøs prat med henne. Jeg sa rett ut at jeg ikke orket å være i hennes selskap mer enn nødvendig, hun sugde meg tom for energi og jeg satte nesten et ultimatum. 

Du trenger faktisk ikke å ta i mot sånt, selv om det er din egen mor. Og det kan du gjøre klinkende klart for henne. Men vær også litt åpen for at hun trenger tid på å forandre seg, greit å ikke brenne alle bruer med en gang, er kjekt å ha en mor som prøver å gjøre noe med seg selv og attpåtil kan bli hyggelig å være sammen med noen ganger   Si du gjør det fordi du har lyst til å være sammen med henne og at dere skal ha det koselig. 

[Gjest theTitanic]

23 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Hadde samme mor selv, men jeg tok et skikkelig oppgjør med henne.

Fortalte henne enkelt og direkte hvilken oppfatning mange av oss hadde av henne og ba henne tenke nøye gjennom det jeg hadde sagt.

Ulempen er at mot andre, fremmede eller bekjente, så framstod hun som den blideste og snilleste i hele verden.

Men hun tok det faktisk til seg og har blitt mye bedre. 

Du får svare tilbake da: - tenåringen min er av det slaget som nok vil sette pris på en sånn bok. Vi er ikke like vet du. 

Jeg er veldig fornøyd med circle K koppen, og nå som jeg vet hva du syntes så skal du slippe å få en av meg. 

Så nå at jeg siterte feil innlegg men gidder ikke skrive alt på nytt

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, theTitanic skrev:

Du får svare tilbake da: - tenåringen min er av det slaget som nok vil sette pris på en sånn bok. Vi er ikke like vet du. 

Jeg er veldig fornøyd med circle K koppen, og nå som jeg vet hva du syntes så skal du slippe å få en av meg. 

Så nå at jeg siterte feil innlegg men gidder ikke skrive alt på nytt

Ulempen er at sånne mennesker som moren til TS ikke forstår/vil forstå sånne svar. 

Nesten bedre å svare: Vet du hva, jeg driter i dine meninger. Har du ikke noe hyggelig å si, hold kjeft. Ta igjen med samme mynt. Men da går gjerne mor inn i den krenkede offerrollen og det er så synd på henne. 

Det er ikke enkelt å oppdra en mor som tror hun alltid vet best og alltid har rett. 

[AnonymBruker]

Vi har en sånn bok som alle gjestene skrev litt i fra navnedagen til sønnen, og hvor vi har limt inn bilder fra festen, og den blir lest i ofte. Han gjør det mer og mer jo eldre han er. Nå er han 9.

Anonymkode: e3186...230

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en sånn bok som alle gjestene skrev litt i fra navnedagen til sønnen, og hvor vi har limt inn bilder fra festen, og den blir lest i ofte. Han gjør det mer og mer jo eldre han er. Nå er han 9.

Anonymkode: e3186...230

Vi hadde en slik bok i bryllupet vårt, gjestene skrev en hilsen og vi har limt inn bilder.. der skrev vi også opp hva vi fikk i gaver. Gøy å se tilbake til. 
tror det handler om hennes selvtillit. Hun er best, tar gode valg og vet best.. når jeg eller vi tar valg hun ikke har gjort er det bare teit  ts 

Anonymkode: 099c2...5d2

[AnonymBruker]

Jeg har også en slik mor, og dessverre ser jeg at jeg har blitt litt likedan selv. Bare så det er sagt, jeg vet at jeg ikke er så hyggelig å være sammen med alltid. Og jeg lider litt under det, fordi mange ganger mener jeg faktisk godt, selv om det kommer forferdelig negativt ut. F.eks kan noe virke meningsløst for meg og det kan gjelde ting som den circle k-koppen, særlig hvis jeg vet at vedkommende sjelden eller aldri kommer til å bruke den. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor folk bruker penger og tid på ting som egentlig er bortkastet, og da ikke bare for meg. Men jeg skjønner jo at folk blir revet med av reklame for helt ubrukelige ting (mener ikke den kaffekoppen altså, brukte det bare som eksempel). Og da er det vanskelig å innrømme at de har falt for reklamen. Men jeg skjønner også at andre har andre prioriteringer enn meg, og at jeg derfor både bør slutte å blande meg og å klappe igjen. 

Ja, jeg er en pessimist, ser lett detaljer og henger meg opp i ting. Jeg er fullt klar over at jeg lar meg lett irritere og at mange misliker meg for det. Det suger faktisk energi av meg selv. Jeg forstår bare ikke at det blir sånn av og til. Litt som de irriterende folka som alltid skal ha oppmerksomhet selv om de egentlig ikke har noe viktig å si. De vil bare ha oppmerksomhet.

Anonymkode: 96bb5...f57

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også en slik mor, og dessverre ser jeg at jeg har blitt litt likedan selv. Bare så det er sagt, jeg vet at jeg ikke er så hyggelig å være sammen med alltid. Og jeg lider litt under det, fordi mange ganger mener jeg faktisk godt, selv om det kommer forferdelig negativt ut. F.eks kan noe virke meningsløst for meg og det kan gjelde ting som den circle k-koppen, særlig hvis jeg vet at vedkommende sjelden eller aldri kommer til å bruke den. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor folk bruker penger og tid på ting som egentlig er bortkastet, og da ikke bare for meg. Men jeg skjønner jo at folk blir revet med av reklame for helt ubrukelige ting (mener ikke den kaffekoppen altså, brukte det bare som eksempel). Og da er det vanskelig å innrømme at de har falt for reklamen. Men jeg skjønner også at andre har andre prioriteringer enn meg, og at jeg derfor både bør slutte å blande meg og å klappe igjen. 

Ja, jeg er en pessimist, ser lett detaljer og henger meg opp i ting. Jeg er fullt klar over at jeg lar meg lett irritere og at mange misliker meg for det. Det suger faktisk energi av meg selv. Jeg forstår bare ikke at det blir sånn av og til. Litt som de irriterende folka som alltid skal ha oppmerksomhet selv om de egentlig ikke har noe viktig å si. De vil bare ha oppmerksomhet.

Anonymkode: 96bb5...f57

Bra du er bevisst på det selv. 
du hadde heller ikke satt pris på om noen kritiserte deg for ting du ikke gjør eller gjør. Eller måten du lever på, eller måten du er på. 

Anonymkode: 099c2...5d2

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bra du er bevisst på det selv. 
du hadde heller ikke satt pris på om noen kritiserte deg for ting du ikke gjør eller gjør. Eller måten du lever på, eller måten du er på. 

Anonymkode: 099c2...5d2

Min mor har kommentert meg og mitt hele livet, så jeg vet altfor godt hvordan det føles. Likevel har jeg blitt slik selv, dessverre. Men jeg er bevisst på det og prøver å la kommentarene gå en ekstra gang gjennom hodet før de slipper ut av munnen. For å vurdere om det virkelig er nødvendig å si noe som helst. Det er virkelig en øvelse.

Anonymkode: 96bb5...f57

[AnonymBruker]

På 1.2.2020 den 14.22, AnonymBruker skrev:

Jeg har også en slik mor, og dessverre ser jeg at jeg har blitt litt likedan selv. Bare så det er sagt, jeg vet at jeg ikke er så hyggelig å være sammen med alltid. Og jeg lider litt under det, fordi mange ganger mener jeg faktisk godt, selv om det kommer forferdelig negativt ut. F.eks kan noe virke meningsløst for meg og det kan gjelde ting som den circle k-koppen, særlig hvis jeg vet at vedkommende sjelden eller aldri kommer til å bruke den.

Ja samme med meg også. Jeg tar meg selv i å ha tatt etter mange av tingene ved mamma som irriterer meg selv.  Har konfrontert mamma og hun sier hun bare mener det godt, og venninner har konfrontert meg med tilfeller jeg også bare mener godt.  Da føles det ut som å få kritikk fordi man er god og prøve å hjelpe,  og da blir man oppgitt og unngår å engasjere seg neste gang,  så får man kritikk for det og. Jeg mener det bare godt men prøver å bruke en annen tone enn en negativ tone men det skjer helt ubevisst for det er den jeg alltid er vokst opp med og forbinder med en form for omsorg selv.

Anonymkode: aab63...1a7

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om dette har noe med tiden våre mødre ble mødre i, i hvert fall hvis jeg tenker på min mor, som ble mor på 1960 - 1970-tallet. Den gang var det slik at kvinnen var hjemme og hadde ansvar for hus og barn. Det ble hennes hovedoppgave å se til at alt gitt greit, å ha styringen på Familien AS.

I dag, er kvinner mye mer selvstendige, også utenfor hjemmet. Vi er mer uavhengige, tar våre egne valg, og vil ikke styres av andre. Ergo blir vi irritert over våre mødre som fortsatt kommer med velmente råd. Jeg tenker at vi må se det som det er, velment. Og hvis vi egentlig ikke ønsker noen kommentar på det, f esk kjøp av en kaffeavtalekopp, så la være å si noe om kjøpet. Det er jo ikke nødvendig å dele alle små og store gjøremål?

Anonymkode: a59db...ac6

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen i eksemplene, men kjenner meg igjen i det å ha en negativ mor! I feel you! Og jeg tenker ofte at jeg skulle ønske foreldrene mine kunne være litt normale iblant. 

Eksempelvis hos meg: Hun er jevnt over negativ, alt min far gjør er galt - hun kan kjefte og smelle over at han har brukt feil klut på kjøkkenet. Alle slektningene våre er det noe feil med ifølge henne, og det baksnakkes over en lav sko. På besøk hos oss skal hun alltid fortelle om seg og sitt liv. Hvor håpløse alle er på jobben, hvor vondt hun har her og der, fortelle om ting hun har kjøpt/ønsker seg - spør aldri hvordan det går med oss eller interesserer seg for min jobb/meg/barna. Hvis jeg forteller f.eks at jeg er så forkjølet, så kan hun si "ja, jeg har vært forkjølet selv nå lenge!". Alt omhandler henne. 

På en felles familieferie, der vi alle la opp dagene omkring barna våre (under 3 år) og deres behov, begynte hun å grine fordi vi ikke prioriterte å dra med henne på shopping. Vi sa at vi og barna ville helt andre ting (bade, leke..), men at hun gjerne måtte dra alene/med pappa, men hun følte seg tråkket på over at vi ikke alle gjorde som hun ville. Fryktelig barnslig om du spør meg.

Anonymkode: a514b...9b2