Tennåringen vil ikke til faren sin mer, og har sagt i fra til faren.

[AnonymBruker]

Det er selfølgelig ikke fritt frem her i verden, begge har samværsrett. men jeg kommer ikke til og tvinge barnet ned til faren. Faren har i mesteparten av livet til gutten vært fraværende og ikke hatt samvær. De har nå et år forsøkt å bygge et forhold men faren jager han bare vekk til naboer, lytter ikke til barnets ønsker og hopper ofte over avtalene. I lange tider nå har han ignorert guttens følelser, behov og lytter ikke. Guttens liv betyr liksom ikke noe. Gutten har fått nokk og er lei av å bli såret igjen og igjen og dialogen funker ikke mfllom dem.  Det foreligger ingen samværsavtale eller annen ordning. Så jeg mener at så lenge tennåringen kan si i fra selv og stå for det han mener og det er rimelig grunn for å ikke bli utsatt for mer av farens krenkelser og ignorering så er det ok. Faren må gjerne kontakte fvk for mekling osv. Men har aldri ønsket det. 

Faren er psykopat og jeg ER STOLT, stolt over gutten som bruker stemmen sin og sier nei, nok er nok. Jeg støtter han. Man skal sette grenser og ikke godta hva som helst og si stopp når man har forsøkt lenge nokk. Prøvesamvøret er derfor nå over og sånn er det. Det funket ikke. 

Dette er jo høyst uvanlig at besøk utgår pga. barnets ønske. Barnets psykoske helse er viktig, og mitt ansvar. Derfor støtter jeg dette valget. Og faren kan selv velge om han vil til retten eller la det suse. FVK er enig i at det bør utgå og faren får selv ta ansvar om han vil kjøre hardt mot hardt. 

Faren har ikke svart tilbake enda, og det krevde stort mot for gutten å si i fra. Han er redd for at faren skal bli sint på han. Likevel er gutten tøff. 

Jeg kunne tenkt meg litt innspill fra flere. Gjerne noen råd fra andre som kanskje har opplevd det samme? om jeg bør gjøre noe mere her annet enn og passe på oss selv, hva annet kan bli viktig for meg som omsorgsperson å huske på fremmover. Osv. 

Anonymkode: f388d...61a

[Gjest Alterego666]

Barnet mitt bor fast hos meg siden litt før jul. Ingen dramatisk historie (så vidt jeg vet). H*n vil bo ett sted og valgte meg. Jeg sier det er OK, men h*n trenger å gi moren sin en god forklaring. Barn nærmer seg myndighetsalder.

Endret 30. januar 2020 av Alterego666

[Hr. Aktiv]

Dette er jo greit såfremt barnet ønsker det selv. Men jeg har datet damer som holder tilbake barna og vrenger på alle historier om far bare for at barna skal være til dem. Det synes jeg ikke er greit. Sier ikke at det skjer her altså bare så det er sagt.

Vet jo også at retten ikke tar hensyn til hva barnet sier i gitte tilfeller. 

Det beste er jo om dere samarbeider godt.

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er selfølgelig ikke fritt frem her i verden, begge har samværsrett.

Anonymkode: f388d...61a

Usikker på hva du snakker om her. Ingen foreldre har rett til samvær. Det er BARNET som har rett til samvær med begge sine foreldre, så lenge det er til det beste for barnet selvsagt. Foreldrene har ingen rettigheter på noe slikt vis. Og selvfølgelig skal tenåringer få bestemme sånt på egenhånd, skulle bare mangle. 

Anonymkode: d1188...f69

[Gjest Lasox]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er selfølgelig ikke fritt frem her i verden, begge har samværsrett. men jeg kommer ikke til og tvinge barnet ned til faren. Faren har i mesteparten av livet til gutten vært fraværende og ikke hatt samvær. De har nå et år forsøkt å bygge et forhold men faren jager han bare vekk til naboer, lytter ikke til barnets ønsker og hopper ofte over avtalene. I lange tider nå har han ignorert guttens følelser, behov og lytter ikke. Guttens liv betyr liksom ikke noe. Gutten har fått nokk og er lei av å bli såret igjen og igjen og dialogen funker ikke mfllom dem.  Det foreligger ingen samværsavtale eller annen ordning. Så jeg mener at så lenge tennåringen kan si i fra selv og stå for det han mener og det er rimelig grunn for å ikke bli utsatt for mer av farens krenkelser og ignorering så er det ok. Faren må gjerne kontakte fvk for mekling osv. Men har aldri ønsket det. 

Faren er psykopat og jeg ER STOLT, stolt over gutten som bruker stemmen sin og sier nei, nok er nok. Jeg støtter han. Man skal sette grenser og ikke godta hva som helst og si stopp når man har forsøkt lenge nokk. Prøvesamvøret er derfor nå over og sånn er det. Det funket ikke. 

Dette er jo høyst uvanlig at besøk utgår pga. barnets ønske. Barnets psykoske helse er viktig, og mitt ansvar. Derfor støtter jeg dette valget. Og faren kan selv velge om han vil til retten eller la det suse. FVK er enig i at det bør utgå og faren får selv ta ansvar om han vil kjøre hardt mot hardt. 

Faren har ikke svart tilbake enda, og det krevde stort mot for gutten å si i fra. Han er redd for at faren skal bli sint på han. Likevel er gutten tøff. 

Jeg kunne tenkt meg litt innspill fra flere. Gjerne noen råd fra andre som kanskje har opplevd det samme? om jeg bør gjøre noe mere her annet enn og passe på oss selv, hva annet kan bli viktig for meg som omsorgsperson å huske på fremmover. Osv. 

Anonymkode: f388d...61a

Du skriver at faren er psykopat hvorfor lot du sønnen være hos ham i første omgang? Tydelig at faren ikke bryr seg om barnet og da bør du bare la det være splittet forhold mellom de to. Enkelte ganger går det ikke selv om man er i en familie, og nei det er faktisk ikke så uvanlig at det er barnet som nekter å besøke familietreet sitt. Barn har ofte sterk vilje og sier oftere tydelig ifra når det er noen ting man misliker sterkt.

Kjenner flere som har kuttet noen av de nærmeste man har som familiemedlem.

[AnonymBruker]

Dette bestemmer da de aller fleste tenåringer helt greit på egenhånd. 

Anonymkode: cd60b...ef5

[AnonymBruker]

Barnet har sagt ifra og far har ikke laget noe bråk. Hva er problemet, egentlig..? 

Anonymkode: f6edd...79b

[AnonymBruker]

Hva gjør man når far krever samværsavtale med tenåring som ikke vil besøke far, vil ikke engang snakke med han ? Kan familievern kontor megle slik at far og datter blir enige om noe kontakt? Trist om de mister all kontakt da far er egentlig en god far, men datteren vår liker ikke de strenge grensene han har. 

Anonymkode: 5fde5...209

[Gjest AthenaRavenLuna]

Respekter guttens ønske.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør man når far krever samværsavtale med tenåring som ikke vil besøke far, vil ikke engang snakke med han ? Kan familievern kontor megle slik at far og datter blir enige om noe kontakt? Trist om de mister all kontakt da far er egentlig en god far, men datteren vår liker ikke de strenge grensene han har. 

Anonymkode: 5fde5...209

Hvor gammel er hun da?

Anonymkode: 2b4d6...10d

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør man når far krever samværsavtale med tenåring som ikke vil besøke far, vil ikke engang snakke med han ? Kan familievern kontor megle slik at far og datter blir enige om noe kontakt? Trist om de mister all kontakt da far er egentlig en god far, men datteren vår liker ikke de strenge grensene han har. 

Anonymkode: 5fde5...209

Familievernkontoret er perfekt arena. Det er dette de er spesialister på. Familieterapi. Mekling mellom foreldre er bare et på si tilbud. Snakk med faren. Si at du vil gjerne at dere skal besøke fvk sammen og jobbe med kommunikasjon slik at samvær ikke opphører på grunn av en trassig unge ikke tåler grenser. 

Der vil far og datter kunne jobbe med kommunikasjonen. Så får de løst sine problemer. 

 

Anonymkode: f388d...61a

[AnonymBruker]

Det ble selvfølgelig et hælvette, faren tror d er jeg som tar avgjørelsene for barne i alt. 

Etter en stund ba jeg de begge om å ta en prat sammen og snakke ærlig med hverandre om hvorfor d er sånn osv. Så kom de frem til en løsning seg imellom. Denne helgen gikk det jo egentlig ok for far,  i og med han likevel ikke skulle være hjemme. Bare fruen. Så da gikk jo alt bra da på tross av at jeg får et hælvette med faren. Kjefting og smelling og mange angrepsord om hbor stygg jeg er som person. Men her var det heldigvis nokk fornuft i meg igjen til og si stopp. Så fikk de ordnet opp og gutten ble hjemme som ønsket. 

Anonymkode: f388d...61a

[AnonymBruker]

Jeg datt av når du kaller faren psykopat! Ingenting av det du skriver samsvarer med en psykopat, men en lat og giddalaus far. En psykopat ville aldri i verden tillatt at hverken du eller sønnen din hadde bestemt noe, og lagd et rent helvette når sønnen din sa at han ikke ville på samvær mer. Blir rett og slett veldig skeptisk om hvor godt du har beina planta på jorden etter å lest innlegget ditt. 

Anonymkode: 9d26d...c1c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg datt av når du kaller faren psykopat! Ingenting av det du skriver samsvarer med en psykopat, men en lat og giddalaus far. En psykopat ville aldri i verden tillatt at hverken du eller sønnen din hadde bestemt noe, og lagd et rent helvette når sønnen din sa at han ikke ville på samvær mer. Blir rett og slett veldig skeptisk om hvor godt du har beina planta på jorden etter å lest innlegget ditt. 

Anonymkode: 9d26d...c1c

Ok

Anonymkode: f388d...61a

[Hr. Aktiv]

Slapp av. Alle fedre er psykopater i mors øyne. Så lenge rettssystemet er så på trynet og favoriserer mødrene slik de gjør så er det fritt frem for dem å holde på slik med samværssabotasje, manipulering, hjernevasking, sakstrenering, bortføring, ikke forholde seg til gjeldende dom osv. og sikkert mange andre ting. Hvis disse mødrene hadde satt barna først så hadde de heller ikke gjort dette mot sine egne barn. Men den økonomiske gevinsten er nok for stor til de har råd til å la vær da nav gjør det mor sier og ikke det som er bestemt i retten.

[CabinCruiser]

Dette er ikke ok hvis du har bidratt til å fortelle barnet at faren er psykopat/snakket faren ned eller andre ting. Dette er kun okei dersom dette er barnets egne tanker og vurderinger som kommer til syne uten dine meninger, noe jeg ikke tror det er. I første omgang vil din oppgave være å oppmuntre til å opprettholde et samvær med far.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, CabinCruiser skrev:

Dette er ikke ok hvis du har bidratt til å fortelle barnet at faren er psykopat/snakket faren ned eller andre ting. Dette er kun okei dersom dette er barnets egne tanker og vurderinger som kommer til syne uten dine meninger, noe jeg ikke tror det er. I første omgang vil din oppgave være å oppmuntre til å opprettholde et samvær med far.

Hva jeg synes og mener om faren har ikke gutten noe med. Hadde det ikke vært for meg hadde de ikke snakket om hva problemet mellom dem er en gang. Nå ble de enige og faren får mulighet til og gi guttungen en bedre opplevelse enn det som har vært hittil. Samvær opphører ikke, men tilpasses og justeres til en en ordning som er god for dem begge. Og jeg vil ikke tvinge gutten til far, de må løse dette og faren må lytte og forstå. Guttungen var livredd for å prate med faren sin i dag i frykt av at faren skulke være sint. Så gikk det likevel bra på tross av meg og faren sitt dårlige forhold. Gutten vet heller ikke at faren spyr ut av seg all drittdn sin til meg. Jeg tar støyten men likevel oppfordrer jeg de til og løse sine problemer. Men jeg er ferdig med å løse problemene for faren. 

Anonymkode: f388d...61a

[CabinCruiser]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva jeg synes og mener om faren har ikke gutten noe med. Hadde det ikke vært for meg hadde de ikke snakket om hva problemet mellom dem er en gang. Nå ble de enige og faren får mulighet til og gi guttungen en bedre opplevelse enn det som har vært hittil. Samvær opphører ikke, men tilpasses og justeres til en en ordning som er god for dem begge. Og jeg vil ikke tvinge gutten til far, de må løse dette og faren må lytte og forstå. Guttungen var livredd for å prate med faren sin i dag i frykt av at faren skulke være sint. Så gikk det likevel bra på tross av meg og faren sitt dårlige forhold. Gutten vet heller ikke at faren spyr ut av seg all drittdn sin til meg. Jeg tar støyten men likevel oppfordrer jeg de til og løse sine problemer. Men jeg er ferdig med å løse problemene for faren. 

Anonymkode: f388d...61a

Du minner meg litt om mora mi. Hun kunne øse ut om faren vår når hun var i riktig lune. Det har selvfølgelig farget oss.

[AnonymBruker]

1 time siden, Hr. Aktiv skrev:

Slapp av. Alle fedre er psykopater i mors øyne. Så lenge rettssystemet er så på trynet og favoriserer mødrene slik de gjør så er det fritt frem for dem å holde på slik med samværssabotasje, manipulering, hjernevasking, sakstrenering, bortføring, ikke forholde seg til gjeldende dom osv. og sikkert mange andre ting. Hvis disse mødrene hadde satt barna først så hadde de heller ikke gjort dette mot sine egne barn. Men den økonomiske gevinsten er nok for stor til de har råd til å la vær da nav gjør det mor sier og ikke det som er bestemt i retten.

Nå får du roe ned litt å slutte å ta alle over en kam. Det finnes mange mødre som ikke er slik.

 

Anonymkode: 9d26d...c1c

[AnonymBruker]

1 hour ago, Hr. Aktiv said:

Slapp av. Alle fedre er psykopater i mors øyne. Så lenge rettssystemet er så på trynet og favoriserer mødrene slik de gjør så er det fritt frem for dem å holde på slik med samværssabotasje, manipulering, hjernevasking, sakstrenering, bortføring, ikke forholde seg til gjeldende dom osv. og sikkert mange andre ting. Hvis disse mødrene hadde satt barna først så hadde de heller ikke gjort dette mot sine egne barn. Men den økonomiske gevinsten er nok for stor til de har råd til å la vær da nav gjør det mor sier og ikke det som er bestemt i retten.

At du har hatt en dårlig erfaring i rettsystemet gjør ikke at alle mødre er drittkjerringer. Min eksmann har akkurat like tanker som deg, og selvfølgelig er det min feil at han kun fikk samvær under tilsyn 4 ganger i året. Han ser beleilig vekk fra den fysiske og psykiske volden han har utøvd på barnet. Voldsomt sinne og trusler kunne ikke han ta ansvar for da det var jeg som manipulerte barnet til å motsi faren i hans øyne. Slag var også min skyld ettersom jeg hadde feilet og ikke skremt barnet til å aldri stå opp for seg selv. Jeg ble stevnet hvor hans påstand var hovedomsorg til far og annenhver helg til meg. Det var 3 sakkyndige inne i saken, det kom tre knusende rapporter for far, men fortsatt var det min skyld alt sammen. Dommen ble 4 samvær i året med tilsyn da ingenting tilsa at han har samværskompetanse, men etter dommen er fars forklaring på dommen at jeg manipulerte alle pga barnebidrag. Han glemner beleilig at jeg aldri har fått bidrag fra han, eller fått noe av NAV utenom en ekstra barnetrygd. At det finnes noen da er som manipulerer stemmer helt sikkert, men vi er mange som ikke gjør det også. Din sutring på dette er faktisk ikke greit!

Anonymkode: 006ab...abe