Dere som bevisst har valgt å jobbe mindre enn 100%

[AnonymBruker]

Jeg har et så stort ønske om å gå ned i stillingsprosent. Jobben min er veldig krevende og spiser opp all energien jeg har.

Dere som har gjort det, var det verdt det i deres situasjon? Hvor mye jobber dere? Går det greit økonomisk?

Anonymkode: becce...206

[AnonymBruker]

Har ikke gått ned i prosent enda, men planlegger det når jeg et ferdig i fødselspermisjon. Mannen min skal også redusere sin stilling. Jeg skal jobbe 80 % i første omgang, men drømmer om 60 %. Mannen skal jobbe 80 %. Tenker at det absolutt er verdt det! Vi ønsker tid sammen, fremfor mye penger. Ser hvor slitne mange blir av å jobbe fullt. Ønsker ikke å slite oss ut for å sikre pensjon el. Har ingen garantier for at vi har god helse når vi er pensjonister og vil nyte livet mens vi kan. 

Vi har god økonomi og lite lån. Har bevisst betalt mye ned på lånet for å få større økonomisk frihet. Vi vil selvfølgelig merke at lønnen går ned, men er fornuftig med penger og justerer forbruket etter inntekt. Hovedsaklig planlegger vi å kutte matbudsjettet (har mye å gå på), færre og billigere ferieturer, mindre shopping, evt. lavere innbetaling på lånet. 

Anonymkode: a8143...c55

[AnonymBruker]

Jeg jobber 80% som lærer, og det er virkelig verdt det. I full stilling er hverdagen bare utmattende, mas og slit. Økonomisk går det fint. Forbruket og sparingen er redusert, men det er helt greit. Egentlig ønsker jeg å jobbe 60%, men da blir økonomien stram, så vi fortsetter med 80% enn så lenge.

Anonymkode: d95a8...52c

[AnonymBruker]

Ja, og det går helt fint. Og deg er veldig verdt det! Men du må jo regne på om DIN økonomi klarer det☺️

Anonymkode: f0d4a...c7d

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til at mer tid i hverdagen gjør det mulig å lage mer mat fra bunnen. Det blir litt mindre ferdigmat og havfarikata, så vi spiser faktisk både litt sunnere og litt billigere.

Anonymkode: d95a8...52c

[AnonymBruker]

Jobber ca 50%, får utbetalt ca.20.000 går jo fint for min del, men det kommer jo helt an på din livssituasjon..

Anonymkode: bb2b4...a3e

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned til 70 % og det føles godt. Økonomien tilpasses inntekta så det er null problem. Det viktigste er at man kan kjenne at livet er bra, at ikke alt er et stress. Min hovedgrunn til å gå ned var helsa, særlig det psykiske 

Anonymkode: c5da1...02b

[AnonymBruker]

Jeg jobbet helgevakter etter at første barnet var fødd. Fortsatte med det etter at nr to og tre var født. Fikk så en 50 % stilling i barnehage for 11 år siden. Var supert da jeg kom hjem rett etter at ungene var ferdig på skolen. Nå har jeg en fast 40 % stilling, og vi klarer oss fint økonomisk. Ikke det store lånet, litt mer nå da vi har kjøpt ny bil. Enebolig, som vi har pusset opp og bygget på. Reiser på ferier hvert år, og vi elsker camping. Minsten driver med en dyr hobby. Og det blir en del stevner med han. (liten pause akkurat nå pga lærlingejobb). 

Vil legge til at jeg sliter med migrene, så to dager er greit. Men er vikar med behov. 

Anonymkode: 904c0...576

[AnonymBruker]

Jobber 70% natt. Gikk ned etter jeg konstant var sliten fordi jeg aldri sov da jeg gikk fra kveldsvakt til dagvakt. Gikk turnus. Er i tillegg b- menneske, så natt passer meg ypperlig. Får også samme lønn som 100% stilling, så har ikke gått ned i lønn av dette. Minuset er at man sover ofte når folk er våkne, men tar gjerne i igjen det sosial i friperioder som man har når man jobber natt. Har fått et helt nytt liv😀

Anonymkode: 282bb...fb3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobber ca 50%, får utbetalt ca.20.000 går jo fint for min del, men det kommer jo helt an på din livssituasjon..

Anonymkode: bb2b4...a3e

Hva i alle dager jobber du med?

Anonymkode: 25667...919

[AnonymBruker]

Jeg jobbet 80% noen år da vi hadde to små barn og mannen min var svært mye borte pga jobb. Det var for å holde meg i vater mentalt. Var ikke noe problem økonomisk, mannen min tjente godt og vi hadde lite lån. 
 

 

Anonymkode: 5d709...b33

[AnonymBruker]

Jeg har to jobber, som til sammen utgjør 80%. Økonomisk klarer jeg meg helt fint (får ca 20.000 pr måned etter skatt), men den ene jobben er såpass stressende at det føles som å jobbe 100%. Jeg jobber hver dag, så har ikke en "fridag" i uka som mange med 80% har. Noen dager er dog litt kortere, og det er jo fint.

Anonymkode: a820f...bea

[AnonymBruker]

Er ufør så jobber ikke. Aldri vært i jobb før jeg fikk kastet uføretrygd over meg. 

Anonymkode: 0bdc6...f70

[AnonymBruker]

Jobber 60-80 % varierer fra måned til måned. Er veldig økonomisk bevisst. Kjøper nesten alt vi trenger brukt blandt annet 🙂 

Helt klart verdt det! Har et kronisk sykt barn også, så at begge jobber 100 % ville rett og slett ikke fungert for oss. Da ble det naturlig at den som tjente minst og brydde seg minst om jobben, gikk ned i stilling 

Anonymkode: fe697...ca3

[AnonymBruker]

Jeg har redusert til 90%, og har nå fri hver fredag (jobber turnus). Kjenner litt på det økonomiske - ikke fordi vi ikke klarer oss på mindre, men vi er vant til et visst forbruk. Derfor tar jeg heller på meg ekstravakter ved overskudd og behov.

Anonymkode: ceb2d...818

[AnonymBruker]

Kan ikke gi noen fornuftige svar om hvordan det er siden jeg jobber 100% ennå, men skal nok gå ned til 80% senere i livet. Hvorfor? Det går på helse/fritid. Greit nok at man bør jobbe fullt med tanke på lønn, trygderettigheter og pensjon, men vi har ingen garanti for at det blir noen særlig pensjon uansett. Dessertgenerasjonen tar sitt, og deretter trekkes stigen opp noe som betyr at velferdsstaten etterhvert barberes. Det har allerede vært flere reformer av pensjon som har ført til dårligere vilkår, og andre tilbud i det offentlige kuttes jevnt og trutt. Skal ikke være med på den karusellen til jeg går av med pensjon, så når jeg har betalt ned en del lån, spart litt og eventuelt arvet så blir det litt mindre jobbing. 

Anonymkode: 821e5...06d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke gi noen fornuftige svar om hvordan det er siden jeg jobber 100% ennå, men skal nok gå ned til 80% senere i livet. Hvorfor? Det går på helse/fritid. Greit nok at man bør jobbe fullt med tanke på lønn, trygderettigheter og pensjon, men vi har ingen garanti for at det blir noen særlig pensjon uansett. Dessertgenerasjonen tar sitt, og deretter trekkes stigen opp noe som betyr at velferdsstaten etterhvert barberes. Det har allerede vært flere reformer av pensjon som har ført til dårligere vilkår, og andre tilbud i det offentlige kuttes jevnt og trutt. Skal ikke være med på den karusellen til jeg går av med pensjon, så når jeg har betalt ned en del lån, spart litt og eventuelt arvet så blir det litt mindre jobbing. 

Anonymkode: 821e5...06d

Jeg jobber 100% selv og har tenkt å fortsette med det, men jeg er enig i det du skriver om dessertgenerasjonen. Det er nettopp de som sitter og bestemmer regelverket for seg selv nå (diverse overgangsregler som gavner dem selv) OG som reduserer pensjoner for oss som er yngre. Selv sitter de i hus som forlengst er nedbetalt og som har økt voldsomt i verdi. Vi som er under 40 nå vil måtte betale deres gullpensjoner OG spare til egen pensjon, for pensjonsordningene vil bli rasert for oss. 

Anonymkode: 5d709...b33

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn en gang, og kunne tenkt meg 80 %. Ser ikke for meg at jeg får det innvilget, men om jeg får barn så tror jeg nok det blir 80 %. Jeg føler allerede jobben spiser opp livet mitt, orker ikke være sosial midt i uka og er ofte kjempesliten fredags kveld. Da har jeg liksom 2 dager i uka med overskudd. Jobben min er spennende og jeg liker den, men jeg syns det er høye krav til effektivitet og produksjon.

Anonymkode: 956f2...c4f

[AnonymBruker]

Jeg jobber 87 %. Den ene uka hvor jeg har barnefri jobber jeg 100 %. Uken jeg har barn (3 stk. i barne- og ungdomskolealder) har jeg fri onsdag og jobber en halvtime kortere de 4 andre dagene. 

Dette fungerer helt perfekt for meg, og jeg kunne IKKE hatt det annerledes. Sleit tidligere med ME, så jeg har lært meg å sette grenser for meg selv. Ja, jeg vet jeg taper pensjon på dette, men det er såååååå verdt det. Og ja, det går veldig fint økonomisk også. Selv om jeg er alene. 🙂 

Anonymkode: b83cd...a6a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber 100% selv og har tenkt å fortsette med det, men jeg er enig i det du skriver om dessertgenerasjonen. Det er nettopp de som sitter og bestemmer regelverket for seg selv nå (diverse overgangsregler som gavner dem selv) OG som reduserer pensjoner for oss som er yngre. Selv sitter de i hus som forlengst er nedbetalt og som har økt voldsomt i verdi. Vi som er under 40 nå vil måtte betale deres gullpensjoner OG spare til egen pensjon, for pensjonsordningene vil bli rasert for oss. 

Anonymkode: 5d709...b33

Jepp, men jeg tror nok det kommer til å resultere i mindre oppslutning om offentlige ordninger. Når mange nok ikke får ta del i godene selv, så synker også viljen til å støtte opp om dem. Vi ser jo allerede en høyredreining av politikken i hele Europa, og vi har den lengstsittende borgerlige regjeringen i nyere historie (Joda, FrP gikk ut, men det er like fullt en borgerlig regjering en stund til). Det er ikke helt tilfeldig, men føyer seg inn i rekken av tilsvarende politiske endringer i store deler av Europa. Resultatet kan bli at man på sikt beholder mer av det man tjener selv, men at man på den annen side må sørge for private løsninger, som for eksempel forsikringer og private pensjonskasser. Det vil dessverre bety at det blir ennå større forskjeller på dem som er ute og inne i arbeidslivet, men er nok en uunngåelig utvikling dersom man ikke fordeler velferdsgodene bedre. 

Anonymkode: 821e5...06d