Å gjøre ting alene

[AnonymBruker]

Er det sosialt akseptabelt å gjøre ting på egenhånd? Er det forskjell på hvilke aktiviteter man kan gjøre alene og aktiviteter man helst burde ha gjort sammen med noen?

Jeg føler selv at det er uskrevne regler på hva man kan gjøre alene eller ikke, og at man blir sett på som rar hvis man gjør mange ting på egen hånd. At jeg ser slik på det hemmer meg veldig i hverdagen av flere grunner. For det første er jeg nyinnflyttet i byen jeg bor i, og jeg har ikke lyktes med å møte på mennesker på min bølgelengde. For det andre har jeg alltid vært mer selvstendig enn gjennomsnittet, og har egentlig sjelden hatt behov for å ha med meg noen på do, ei heller på shopping osv. Jeg syns det ofte kan ta lenger tid når jeg gjør visse ting med venner og det oppstår drama av ulik grad. Treghet og drama er noe jeg synes er slitsomt, særlig når jeg vet at hvis jeg var på egen hånd ville det gått raskere og jeg hadde løst eventuelle problemer uten negativitet og dårlig humør. På tross av det siste så er jeg sosial av meg, jeg liker å prate med og være med mennesker på samme bølgelengde som meg. Men her jeg bor nå har jeg slitt veldig med å finne dem. Jeg har blitt kjent med folk, men de er stort sett opptatte eller så er de slitsomme å finne på ting med. Det er så mange ting jeg har lyst å gjøre, men jeg skjemmes bare av tanken på å gjøre de tingene på egenhånd. Det er litt rart at jeg føler det slik for tidligere har jeg gjort mye selv, slik som å reise. Det var gøy og utfordrende. Men i de siste årene har jeg begynt å skamme meg veldig når jeg må gå ut døren alene, for jeg er redd for at folk skal tenke at jeg er rar som ikke har venner. Jeg føler meg fanget og kvalt. 

Hva synes dere? Er det innafor å gjøre ting alene? For eksempel kino, konserter, forestillinger, forelesninger, trening, ferie, museum etc. 

Anonymkode: 7f648...f67

[AnonymBruker]

Jeg gjør mye alene (venninner har fått barn). Folk synes enten jeg er rar eller tøff, merker jeg ikke bryr meg så mye. Enkelte ting er kjedelig å gjøre alene da, går på kafé alene, men ikke på fin restaurant. Konsert er avhengig av type musikk... kjør på! Kan ikke bare sitte inne, bare fordi folk er opptatt!

Anonymkode: 067f0...059

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker ofte å gjøre ting alene, for da har jeg hele styringa sjøl. Skal man ha med andre så er det mye styr for å få det til å passe for alle, er mer slitsomt enn gøy. 

Og å ikke tørre å gjøre ting alene fordi man er redd for hva andre sier, blir bare dumt. Da må du få troa på deg sjøl. Gjør ting slik du foretrekker og stå for det . 

Anonymkode: e0541...6d5

[AnonymBruker]

Det er helt sosialt akseptabelt å gjøre visse aktiviteter helt alene, gå tur, gå på trening, og gå i svømmehallen. Det er typiske ting man gjør helt alene. 

Det går selvsagt an å gjøre alt helt alene, men de ovenfor er det ingen som reagerer på at man gjør alene. Der samme med shopping. 

Neste greie er sånne ting som konserter. Det er nok ferre som reagerer om man går på klassisk konsert alene, enn om man går på rockekonsert. Kino og teater er sånn som man er litt sær om man gjør alene, men det er nok ikke mange som ser rart. Kunstutstilling er ok å dra på alene.

Om du trenger å få bygge deg er liv på en ny plass bør du registrere deg på er eller annet kurs, sjekke ut ulike foredrag. Lag og organisasjon som rødekors eller lignende. Lagsport om du driver med det.

Anonymkode: bef13...950

[Castor Troy]

Virker som du er en type som liker å være alene, ikke noe galt i det. Jeg liker å være i mitt eget selskap. Kan sitte alene på kveldene i flere timer og stortrives. Har gått på kino alene før, og trener mye på treningssenter, som jeg også gjør alene. Jeg liker å bestemme hva jeg skal spise, hva jeg skal se av filmer og serier og slapper av veldig godt i kropp og sjel når jeg gjør ting alene. Det er ofte mer avslappende å være alene, en å være en i en gjeng på 5 eller 10 stykker. 

[AnonymBruker]

Joda, jeg trives forsåvidt i mitt eget selskap, men jeg savner veldig det sosiale. Jeg kjenner på at noe i livet mitt mangler, og jeg føler det handler om friheten til "å bevege seg fritt rundt". Med det mener jeg å gjøre det JEG vil når JEG ønsker. Utenom jobb og studier så skjer det aldri noe sosialt på "mine premisser". Det er alltid opp til andre føler jeg. Slik om denne helgen, da var det ingen av de jeg kjenner som orket å dra ut på fest. Jeg har kjempelyst til å dra ut på byen for å danse. Å dra ut på byen i en storby alene som jente (for å drikke og danse) syns jeg er uklokt, men det plager meg ekstremt mye at jeg nå må sitte hjemme mot min vilje bare fordi at andre ikke vil være med. Det er denne følelsen av å være "fanget" som jeg snakker om. Jeg har ikke frihet til å gjøre de tingene jeg ønsker. 

Anonymkode: 7f648...f67

[AnonymBruker]

På 30.1.2020 den 18.53, AnonymBruker skrev:

Er det sosialt akseptabelt å gjøre ting på egenhånd? Er det forskjell på hvilke aktiviteter man kan gjøre alene og aktiviteter man helst burde ha gjort sammen med noen?

Jeg føler selv at det er uskrevne regler på hva man kan gjøre alene eller ikke, og at man blir sett på som rar hvis man gjør mange ting på egen hånd. At jeg ser slik på det hemmer meg veldig i hverdagen av flere grunner. For det første er jeg nyinnflyttet i byen jeg bor i, og jeg har ikke lyktes med å møte på mennesker på min bølgelengde. For det andre har jeg alltid vært mer selvstendig enn gjennomsnittet, og har egentlig sjelden hatt behov for å ha med meg noen på do, ei heller på shopping osv. Jeg syns det ofte kan ta lenger tid når jeg gjør visse ting med venner og det oppstår drama av ulik grad. Treghet og drama er noe jeg synes er slitsomt, særlig når jeg vet at hvis jeg var på egen hånd ville det gått raskere og jeg hadde løst eventuelle problemer uten negativitet og dårlig humør. På tross av det siste så er jeg sosial av meg, jeg liker å prate med og være med mennesker på samme bølgelengde som meg. Men her jeg bor nå har jeg slitt veldig med å finne dem. Jeg har blitt kjent med folk, men de er stort sett opptatte eller så er de slitsomme å finne på ting med. Det er så mange ting jeg har lyst å gjøre, men jeg skjemmes bare av tanken på å gjøre de tingene på egenhånd. Det er litt rart at jeg føler det slik for tidligere har jeg gjort mye selv, slik som å reise. Det var gøy og utfordrende. Men i de siste årene har jeg begynt å skamme meg veldig når jeg må gå ut døren alene, for jeg er redd for at folk skal tenke at jeg er rar som ikke har venner. Jeg føler meg fanget og kvalt. 

Hva synes dere? Er det innafor å gjøre ting alene? For eksempel kino, konserter, forestillinger, forelesninger, trening, ferie, museum etc. 

Anonymkode: 7f648...f67

Helt klart! Jeg gjør nesten alle de tingene alene, bortsett fra ferie. Men jeg snakker ikke alltid så høyt om det til andre. F.eks sier jeg "ja, den filmen har jeg sett," men jeg nevner ikke at jeg gikk alene på kino. Litt fordi andre kan syns jeg er rar, men også fordi jeg noen ganger savner å i alle fall kunne si at jeg kjenner flere folk enn jeg gjør. Dette gjelder selv om jeg liker å gjøre ting alene. 

Jeg syns de som drar på ferie alene er tøffe! Så fortsett å gjøre de tingene du liker. Jeg tror mange misunner deg at du tør.

Anonymkode: e3975...672