Hva synes dere om besteforeldre som bare bryr seg når det er nyfødt i hus?

[AnonymBruker]

Helt ærlig, hva synes dere om slike folk? De krever å få komme samme dag som fødsel, men er aldri tilstede ellers og gir blanke så lenge de får være først til å holde den nyfødte? 

Vi har sagt nei til de det gjelder, altså, og det ble ikke godt mottatt. Men for oss er det viktig å ha våre nærmeste hos oss de første dagene. 

Anonymkode: 731c3...6fc

[AnonymBruker]

Høres ut som svigers her. De puster oss i nakken så fort et barn er født og ca 8 uker frem i tid. Etter det er det bom stille og de kommer i ungenes bursdager. Vi har tre barn så samme tullet hver gang. De har vært barnevakt en gang for de to eldste da vi var i er bryllup. Utenom det har de aldri passet. Men de unnskylder seg med at de bor så langt unna (1 time) ellers bruker de mye av tiden på å passe den andre sønnen sine unger. Veldig rettferdig. 

Anonymkode: 641e1...b2d

[AnonymBruker]

Er ikke det helt normalt og naturlig da? De har jo sitt eget liv til vanlig, men klart at å få bli besteforeldre vekker mye familieverdier og minner om hvor stort det var for de å bli foreldre, det er naturlig å ville dele dette med familien. 

Anonymkode: 1a054...8c0

[AnonymBruker]

Klassisk meg, meg, meg...?

Anonymkode: 80d74...808

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Er ikke det helt normalt og naturlig da? De har jo sitt eget liv til vanlig, men klart at å få bli besteforeldre vekker mye familieverdier og minner om hvor stort det var for de å bli foreldre, det er naturlig å ville dele dette med familien. 

Anonymkode: 1a054...8c0

Njai, jeg vet ikke hvor vanlig det er. Vi har besteforeldre til barna våre som elsker å være sammen med dem, som maser om å ta dem med på ting og som virkelig er tilstede for barna våre, på egne premisser. Altså slik jeg tenker det skal være. Gode mennesker som kveler oss med kjærlighet, og som virkelig er ressurser for barna. To av oldeforeldrene er også slik. Resten av oldeforeldrene hadde nok også vært slik om de var mer mobile. 

Så har vi hans far og nye kone. Han har aldri vært tilstede for sønnene sine, hadde møtt meg 3 ganger i årene før vi fikk barn sammen og plutselig skulle han nærmest være med på fødsel. Han har ikke et nært forhold til min mann, han stiller aldri opp og spør aldri hvordan det går. Så kommer babyen, han troppet opp på sykehuset og siden har vi ikke sett ham. Det er to år siden. Nå er det altså samme greia igjen, men nå gidder vi faktisk ikke la ham komme før etter at de andre besteforeldrene og de som faktisk er der for oss og barna har vært der. 

Blir bare så provosert av at alt skal handle om dem. Skal sies at jeg tror kvinnfolket er sterkt narsissistisk, og vrir alt til å handle om seg selv til enhver tid. Slitsomt. Forstå meg rett her, de skal få møte barnet den ene gangen de gidder, men vi synes ikke de trenger å være der de første dagene. 

 

Anonymkode: 731c3...6fc