Kjæresten skaper mistillit hos meg - kan jeg sette strengere grenser?

[Anonymeste]

Min kjæreste og jeg har vært sammen i over et år, og har før den tid kjent hverandre en god stund og bygget opp en sterk tillit. Innen vi ble sammen, var det en del sjalusi innblandet, men dette var vi veldig flinke til å jobbe med, og har derfor ikke vært noe problem - frem til nå. Vi er begge i første halvdel i 20-årene, studenter og liker å være sosiale. 

 

I det siste har det dukket opp en del ting, som har fått meg til å miste tilliten til kjæresten min. Vi bor hver for oss, men ikke for langt unna hverandre. Han bor i byen og jeg litt utenfor, så når én av oss har vært ute, på byen drar oftes jeg hjem til han, og han hjem alene. Jeg liker ikke å være ute seint, så drar gjerne hjem tidligere fra byen for å se min kjære. Han derimot, er ute til lysene på utestede slås på, og deretter på nach med masse damer i noen timer til, hvor han driver med russtoffer (frem til nå har jeg ikke sagt noe på det, fordi det får han ta ansvar for selv, og det angår jo ikke meg når vi ikke er sammen da han driver med det). Disse damene har er med finner han enten ved å flørte nådeløst på byen (han er aldri åpen om at han selv har dame, selv om han ikke rører dem fysisk), eller så leter han etter dem på Instagram, hvor han sender pene jenter DMs og spør om de vil bli med han og kompisene hans på nach (dette er noe han og kompisene ofte gjør). Jeg har ikke koden til mobilen hans, og han vil heller ikke vise meg DMsene sine på insta, selv om jeg gjerne viser han mine. Han påstår at han ikke har noen ting å skjule der, men det klarer jeg ikke å tro på frem til han beviser det for meg. 

 

Grunnen til at jeg vet disse tingene er fordi han har sagt det selv, og ikke fordi jeg har sjekket eller funnet det ut på egenhånd.

 

Så til poenget - har jeg rett til å sette strengere grenser for hans oppførsel på byen og Instagram? De tingene han gjør får meg til å føle meg liten og verdiløs. Han verdsetter meg ikke som kjæreste ovenfor de han henger med, og han driver med ting jeg er åpen om at jeg ikke liker, og ser ikke ut til å ha noen planer om å endre seg. Jeg vil ikke være en kjip kjæreste som bestemmer over han, fordi han selv mener at det han gjør ikke er noe galt. Vi har tydelig et veldig ulikt syn på hans oppførsel, og når vi snakker om det er han ikke villig til å lytte til mine følelser. Jeg vet at han ikke ville vært fysisk utro, men hans oppførsel ovenfor andre jenter er nok til å få meg til å tvile på han som kjæreste.

 

 

Tusen takk for deres erfaringer, innsyn og råd.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å bli strengere, du burde gå.

Anonymkode: 3f167...d71

[LivetErEnLek]

Du kan ikke sette strengere grenser for han. Han er en voksen mann og ikke ungen din. Du kan fortelle han hva du føler og ønsker og så er det opp til han hva han vil gjøre med det. Er ikke hans valg godt nok for deg, så er det ditt valg om du blir eller går. 

[GulSitron]

Hadde gått. Han kommer aldri til å sette pris på deg når han allerede etter et år gir fullstendig faen. 
 

Finn deg en fyr som faktisk vil være med deg og som ikke lar deg kjenne noen tvil på hvor du har han 

[~ m a u d e ~]

Jeg har i utgangspunktet liten tro på forhold som inngåes i første halvdel av tyveårene. 

Når det er sagt - og litt mer generelt - så har jeg liten tro på å bli kjæreste med en drittsekk og deretter skulle temme han.

Enten må du velge deg en bra fyr, som du kan stole på, allerede fra start.

Eller så får du godta at han er en drittsekk og så bare tåle at han tråkker på deg. 

Han her er jo åpenbart i kategori nummer to. Spør deg selv hvorfor du har valgt han;

‘Tror du at du ikke er verdt mer enn en fyr som ruser seg, henger med andre damer og ikke gidder å lytte?’

‘Tenner du mer på uskikkelige menn enn på snille gutter?’

‘Har du vokst opp med foreldre som ikke klarer å oppføre seg, og forsøkt å få de til å gjøre det?’

Du behøver ikke svare meg på dette.

Men slike spørsmål bør man stille seg selv når man sliter med å få til et forhold med en man selv har valgt. 

 

Endret 30. januar 2020 av ~ m a u d e ~

[AnonymBruker]

Han er ikke et barn, du kan verken  sette "strengere grenser" eller "bestemme" noe som helst. Liker du ikke livsstilen hans så går du, enkelt og greit.

Anonymkode: e3566...dfd

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Anonymeste skrev:

De tingene han gjør får meg til å føle meg liten og verdiløs. Han verdsetter meg ikke som kjæreste ovenfor de han henger med, og han driver med ting jeg er åpen om at jeg ikke liker, og ser ikke ut til å ha noen planer om å endre seg. Jeg vil ikke være en kjip kjæreste som bestemmer over han, fordi han selv mener at det han gjør ikke er noe galt. Vi har tydelig et veldig ulikt syn på hans oppførsel, og når vi snakker om det er han ikke villig til å lytte til mine følelser. Jeg vet at han ikke ville vært fysisk utro, men hans oppførsel ovenfor andre jenter er nok til å få meg til å tvile på han som kjæreste.

 

 

Tusen takk for deres erfaringer, innsyn og råd.

Som de andre sier, du kan ikke temme han.

Når du får den følelsen av kjærsesten din, er det på tide å gå videre. Du kan ikke endre et annet menneske, kun deg selv.

Anonymkode: 8f337...6b1

[AnonymBruker]

Dette er grunnleggende kunnskap om oppførsel for voksne, ts.

Det hele er, heldigvis, veldig enkelt.

Regel nr 1: du kan og skal aldri forsøke å endre et menneske. Blir du sammen med en person så blir du sammen med han akkurat slik han er (rusmisbruk, utroskap, nesebuse-spising - hele pakka). I det du forsøker å endre på et annet menneske tråkker du utenfor det som er ok. Da er du over i en oppførsel som er ugrei og partneren din bør dumpe deg som en sekk råtne poteter.

Regel nr 2: du setter selv (helt alene og uten hensyn til andres meninger - verken familie, venner eller partner) grenser for hva som er grei oppførsel i ditt liv. Det betyr at dersom utroskap, rusmisbruk eller nesebuse-spising ikke er greit for deg, ja så finner du deg ikke i det.

Og så kommer trikset: du må alltid etterleve både regel 1 og regel 2. Som betyr at dersom den partneren du har valgt deg ikke har en oppførsel som er innenfor dine grenser så må du rolig, høflig og konkret gi han beskjed om hva dine grenser er og hva som er utenfor. Og så spørre han om dette er noe han har tenkt å endre på. Dersom ja: bli inntil han bryter grensene. Da går du. Dersom nei: gå, og finn deg en ny partner som har en oppførsel som er akseptabel for deg. 

 

Så svaret er veldig enkelt: nei, du kan ikke "sette grenser" for partneren din. Han er nemlig verken ditt barn, ditt kjæledyr eller din fange. Og de tre er de eneste du kan grensesette. 

Anonymkode: 27d2b...e72

[AnonymBruker]

Bare dump ham.

skaff deg 2-3 katter og kanskje hund og lev happily ever after.

Anonymkode: b7855...683

[Oslodamen]

Du kan sette grenser for deg selv, Ts. Du kan si til kjæresten din hva du kan leve med og ikke, og hva du trenger for å være trygg og lykkelig, og så er det opp til ham å avgjøre om han ønsker å gi deg det.  Hvis han ikke vil det, bør du gå og finne en kjæreste som respekterer deg og er ordentlig glad i deg.

[Invicta]

23 minutter siden, Anonymeste skrev:

De tingene han gjør får meg til å føle meg liten og verdiløs. Han verdsetter meg ikke som kjæreste ovenfor de han henger med, og han driver med ting jeg er åpen om at jeg ikke liker, og ser ikke ut til å ha noen planer om å endre seg..

Jeg forstår ikke poenget med å være sammen med ham. 

[AnonymBruker]

Forandre deg sjøl, og ikke han! 

Anonymkode: 2ec17...87c