Alkoholisert mor, hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Har en mor med et alkoholproblem som har eskalert siden jeg var barn. I dag er jeg 33 år. 

Hun har aldri vært voldelig, men oppført seg nedlatende, truende og motbydelig mot meg og søsteren min hele livet mens hun har vært full. Det har selvsagt gjort noe med oss, og vi har ikke et bra forhold til hun i dag. 

Hun nekter for at hun er alkoholiker, er flink til å holde en fasade for alle andre. Hun blir ravende dritings i både helger og ukedager, selv om hun skal jobbe dagen etter - i et yrke hvor hun jobber med barn! Hun blir frekk og ekkel, klarer hverken gå eller snakke skikkelig. Vi har minimalt med kontakt og kan ikke bryte helt, da splitter jeg hele familien vår og det ønsker jeg ikke.

Vi har prøvd alt men ingenting går igjennom. Hva skal jeg gjøre? Kan man få noen tvangsinnlagt på avrusning i Norge? Kjæresten min er nå gravid og moren min ble glad da hun hørte om det, men jeg vil ikke ha henne i nærheten av barnet mitt. Føler et så enormt avsky for henne.

Anonymkode: 3f9ca...523

[Gjest theTitanic]

Det skal vel godt gjøres å få tvungen avrusning, hvertfall når hun fungerer godt nok til å stå i jobb. 

Løsningen er nok å kutte henne ut. Hun har hatt dette problemet i flere tiår og kommer ikke bare til å slutte fordi du vil det. Vil hun selv kan hun bli med i AA og gå på møter. Kanskje det hjelper. Men tviler på om hun faktisk vil det. 

[Muskath]

Bare å holde henne langt unna barnet ditt.  Du får nok ikke gjort stort uten at hun selv innrømmer og erkjenner at hun har alkoholproblemer.  Hvis det er mulig for deg, så slutt å ha kontakt med henne sånn hun er nå.

[Fjaselina]

Trur dessverre ikkje at du kan gjere noko. Forstår godt at det ikkje er aktuelt å ha henne i nærheita av barnet, og kanskje kan det vere ein faktor som kan bidra til at ho våknar. 

[AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre er å fortsette å gjøre det samme som du har gjort så langt, ha så lite kontakt som mulig.

I tillegg kan du fortelle deg selv at hun ikke kommer til å endre seg.

Anonymkode: 3cb19...7f4

[Caeruleus]

Det er jo fortvilende:( Det er jo, som du sier, ikke så mye å gjøre når hun ikke vil ta tak i det. Jeg ville nok sagt til henne at du er nødt til å sette grenser og holde barna unna så lenge hun drikker. Da kan hun kanskje bli motivert. Det er jo mulig drikkingen går såpass mye ut over jobben hennes at de reagerer.. da kan kanskje de hjelpe henne inn i avrusning. Hvis hun er interessert..

[Herlighet]

Heisann! Jeg vet godt hva du snakker om, jeg har vært gjennom det samme med min mor. 

1). Du kan ikke få noen tvangsinnlagt, det må legen hennes eller hun selv gjøre (jeg har prøvd selv). 

2.) Dette vil du nok ikke høre, men det beste du kan gjøre for deg selv og din kjæreste som snart blir familie, er å bryte kontakten helt. Det høres ut som du har prøvd mye allerede, og hvis din mor selv ikke vil bli frisk eller ta i mot hjelp, så er det ikke noe du kan gjøre, som hjelper. Det kommer til å fortsette å suge livsgnisten ut av deg, så lenge du prøve å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Samtidig vil hennes oppførsel gjøre at dere ikke kan ha et sunt/normalt familieforhold. Hold gjerne litt kontakt så du vet nogenlunde hva som foregår, men det beste for dere begge er å la hun seile sin egen sjø. Enten så lærer hun noe av det, eller så må helsevesenet ta seg av henne. Og det er helt greit, og helt fint. Det er ikke din jobb å hele tiden passe på alkismora di, og du kan det heller ikke. Så vil du få ett mye bedre liv til slutt, når hun ikke tynger skuldrene dine. 

Si ifra hvis du trenger å snakke, det er en jævlig tid du går gjennom nå. 

 

[AnonymBruker]

Du kan dessverre ikke gjøre noe med din mors alkoholproblem. Det eneste du kan gjøre er å sette grenser for deg selv - noe det allerede høres ut som du gjør. Det er forståelig at du føler mye negativt til henne med dine opplevelser. For noen kan det hjelpe å tenke at alkoholikern/rusmisbrukeren ikke er slem etc., men faktisk syk - og at det er sykdommen som «gjør» de slemme tingene. For andre funker ikke denne tankegangen. 

Du og barnemor bestemmer selv hvem som skal få møte barnet. Om du åpner opp for at moren din skal få møte, kan det være f.eks. på et nøytralt sted - hvor du også gir klar beskjed om at du har nulltoleranse for at hun skal være påvirket når dere møtes. 

 

Lykke til med en ny verdensborger 💛

Anonymkode: beeb9...d93

[SoWhat?]

Så vanskelig! Jeg tenker litt sånn at siden moren din har oppført seg dårlig mot dere, så sliter hun nok med skam og selvforakt som hun tar ut på dere. Det kan godt hende at hun hverken tror dere er glad i henne eller ser noen verdi i henne.

Nå forstår jeg at du føler som du gjør, og det har du rett til! Det må være fælt å bli utsatt for slikt og å se henne overstadig beruset. Uff

Men så tenker jeg at om du/dere orker å prøve en siste gang, så legg vekt på kjærlighet og hva dere syns om hennes gode sider. At dere skulle ønske dere fikk se og oppleve mer av det. Og at hun kan bli en god bestemor med en endring. Men som ting har utviklet seg, så har ting blitt så vanskelige og skaper stress og bekymringer hos deg. Jeg vet at alkoholikere ofte sliter med noe de drikker bort. Mange er snille, men så er det de som moren din som tar det ut på dem hun helt sikkert elsker mest.

Vet ikke om du syns noe om rådet mitt, men følte stor sympati med deg og ville svare. 

[AnonymBruker]

Tror det beste er å kutte henne så mye ut som mulig. Kanskje vil hun lage problemer for dere ift at hun vil være bestemor. Hun jobber med barn, hun vil nok kjenne sitt barnebarn. Ikke la barnet være med henne alene. Dere er ikke på en plattform dere kan skape en god relasjon på nå, desverre. Jeg har selv måtte kutte ut en forelder. Det er en tøff prosess, men det minste av to onder. Bedre å være alene, enn å måtte forholde seg til tappende familietragedier, som ingen ende tar!

Anonymkode: 9177b...14f

[AnonymBruker]

Trist å lese. Kjenner meg godt igjen, men jeg selv kontaktet min mors fastlege, som selv innkalte hun til time. Der ble det fremlagt at h*n hadde fått en bekymringsmelding, og hun fikk en god samtale ut av det og veiledning for veien videre. Ville gjort det som en siste utvei. Men er selv tvilsom til å "kutte dem" ut. 

Anonymkode: 20cf5...b29

[AnonymBruker]

Jeg syns du må kutte kontakten for alles beste. Ingen kan få en alkoholiker eller rusmisbruker til å endre seg. Har levd med en far som var sånn og mann som var sånn. Det kommer ikke noe godt ut av kontakten for din og barnets del, det blir bare en skadelig relasjon.  

Det å kutte kontakt gir også en øyeåpner for moren din så hun kanskje klarer å erkjenne problemet sitt og innse hvor mye det påvirker andre. 

Anonymkode: 81855...4a4

[AnonymBruker]

Du kan ikke endre henne. Desverre! Men du kan velge å ha dette i livet ditt og i dine barns liv eller ikke. Du styrer, bestenner og setter grenser! 

 

Jeg har en far som er alkoholiker, han og kona er høystfungerende alkoholikere. De går på jobb, har venner og er aktive, men de drikker hver kveld og helg. Mye! Ravende dritings. Når jeg ble myndig og slapp å være der annenhver helg så mistet vi og mye av kontakten. Nå har jeg egen familie. All kontakt skjer på mine premisser.  Dvs ingen overnatting, vi er aldri der om kvelden, vil de være med oss, så får de komme til oss. Edru! 

Anonymkode: 1d8a4...774

[AnonymBruker]

34 minutter siden, SoWhat? skrev:

Så vanskelig! Jeg tenker litt sånn at siden moren din har oppført seg dårlig mot dere, så sliter hun nok med skam og selvforakt som hun tar ut på dere. Det kan godt hende at hun hverken tror dere er glad i henne eller ser noen verdi i henne.

Nå forstår jeg at du føler som du gjør, og det har du rett til! Det må være fælt å bli utsatt for slikt og å se henne overstadig beruset. Uff

Men så tenker jeg at om du/dere orker å prøve en siste gang, så legg vekt på kjærlighet og hva dere syns om hennes gode sider. At dere skulle ønske dere fikk se og oppleve mer av det. Og at hun kan bli en god bestemor med en endring. Men som ting har utviklet seg, så har ting blitt så vanskelige og skaper stress og bekymringer hos deg. Jeg vet at alkoholikere ofte sliter med noe de drikker bort. Mange er snille, men så er det de som moren din som tar det ut på dem hun helt sikkert elsker mest.

Vet ikke om du syns noe om rådet mitt, men følte stor sympati med deg og ville svare. 

Ts her.

Hun har sine gode sider såklart, men all kjærlighet jeg har klamret meg til for henne blekner i vonde minner og alt hun har latt oss gå igjennom i barndommen. Det var ikke sånn at hun var en solstråle som edru, der var hun mer i fornektelse for at kvelden før skjedde. Hun skammet seg kanskje, vi fikk aldri en unnskyldning og hun latet som ingenting.

Hver gang vi tar opp drikkingen syns hun vi er tåpelig, hun har ingen selvinnsikt og tror slik hun holder på er helt normalt.. 

 

Anonymkode: 3f9ca...523

[Menchit]

Du har fått mange gode råd her. Det er som skrevet mange ganger at du kan ikke gjøre noe med mindre hun ønsker det selv.

Jeg tenker det eneste du kan komme noen vei med er å si rett ut til henne at du ikke kommer til å ha noe særlig kontakt med henne dersom hun ikke slutter/ sterkt begrenser alkohol inntaket.

Det er viktig at du ikke begynner å diskutere med henne hvis hun feks nekter for å være alkoholiker/ha alkoholproblemer/drikker for mye.

Det eneste du trenger å si er at hun drikker så mye at det plager deg, og gjør det vanskelig å ha kontakt med henne. DU synes hun drikker for mye, det er opp til henne om hun vil ta hensyn til deg.

Veldig mange med rusproblemer nekter å gjøre noe med det før familien setter med foten. Altså er ultimatum her eneste måten som kanskje kan funke. Hadde vært anderledes dersom det var ditt barn som hadde rusproblemer. Dette er din mor, du verken kan eller bør ta ansvar for henne hvis du vil beholde et godt liv selv.

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Hun har sine gode sider såklart, men all kjærlighet jeg har klamret meg til for henne blekner i vonde minner og alt hun har latt oss gå igjennom i barndommen. Det var ikke sånn at hun var en solstråle som edru, der var hun mer i fornektelse for at kvelden før skjedde. Hun skammet seg kanskje, vi fikk aldri en unnskyldning og hun latet som ingenting.

Hver gang vi tar opp drikkingen syns hun vi er tåpelig, hun har ingen selvinnsikt og tror slik hun holder på er helt normalt.. 

 

Anonymkode: 3f9ca...523

Noen er håpløse tilfeller. Jeg skjønner ikke helt hvordan dere har opplevd ting, men jeg har fantasi og skjønner at det må ha vært utrolig trist og vanskelig! Leit å se ❤️

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist å lese. Kjenner meg godt igjen, men jeg selv kontaktet min mors fastlege, som selv innkalte hun til time. Der ble det fremlagt at h*n hadde fått en bekymringsmelding, og hun fikk en god samtale ut av det og veiledning for veien videre. Ville gjort det som en siste utvei. Men er selv tvilsom til å "kutte dem" ut. 

Anonymkode: 20cf5...b29

Ts her.

Hjalp det og gjorde hun noe med problemet?

Har vurdert å gjøre det selv, men hun er som sagt veldig god til å lage en fasade. Er velfungerende, jobber, shopper, steller til store familiemiddager osv. 

Anonymkode: 3f9ca...523

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Menchit skrev:

Du har fått mange gode råd her. Det er som skrevet mange ganger at du kan ikke gjøre noe med mindre hun ønsker det selv.

Jeg tenker det eneste du kan komme noen vei med er å si rett ut til henne at du ikke kommer til å ha noe særlig kontakt med henne dersom hun ikke slutter/ sterkt begrenser alkohol inntaket.

Det er viktig at du ikke begynner å diskutere med henne hvis hun feks nekter for å være alkoholiker/ha alkoholproblemer/drikker for mye.

Det eneste du trenger å si er at hun drikker så mye at det plager deg, og gjør det vanskelig å ha kontakt med henne. DU synes hun drikker for mye, det er opp til henne om hun vil ta hensyn til deg.

Veldig mange med rusproblemer nekter å gjøre noe med det før familien setter med foten. Altså er ultimatum her eneste måten som kanskje kan funke. Hadde vært anderledes dersom det var ditt barn som hadde rusproblemer. Dette er din mor, du verken kan eller bør ta ansvar for henne hvis du vil beholde et godt liv selv.

Ts her.

Takk for godt råd. Har satt foten ned en del ganger, så har hun skjerpet seg i noen uker. Men da spiller hun på samvittigheten vår for at vi var så «slem mot henne», hun nøler ikke med å ta på seg offerrollen. 

Det hele er bare utmattende. Vil helst bare kutte henne ut av livet mitt, men gjør jeg det mister jeg en del av familien som jeg er veldig glad i. En komplisert situasjon..

Anonymkode: 3f9ca...523

[AnonymBruker]

1 time siden, theTitanic skrev:

Det skal vel godt gjøres å få tvungen avrusning, hvertfall når hun fungerer godt nok til å stå i jobb. 

Løsningen er nok å kutte henne ut. Hun har hatt dette problemet i flere tiår og kommer ikke bare til å slutte fordi du vil det. Vil hun selv kan hun bli med i AA og gå på møter. Kanskje det hjelper. Men tviler på om hun faktisk vil det. 

Ts her.

Hun tror det hun driver med er helt normalt, og ler av oss når vi konfronterer henne. Så hjelp kommer hun ikke til å skaffe selv uansett. Kutter jeg henne ut mister jeg også en del av familien jeg er veldig glad i. En komplisert situasjon, men jeg må jo tenke på mitt kommende barn og egen familie også. Jeg vil aldri at h*n skal oppleve en så giftig relasjon på nært hold.

Anonymkode: 3f9ca...523

[Menchit]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Hun har sine gode sider såklart, men all kjærlighet jeg har klamret meg til for henne blekner i vonde minner og alt hun har latt oss gå igjennom i barndommen. Det var ikke sånn at hun var en solstråle som edru, der var hun mer i fornektelse for at kvelden før skjedde. Hun skammet seg kanskje, vi fikk aldri en unnskyldning og hun latet som ingenting.

Hver gang vi tar opp drikkingen syns hun vi er tåpelig, hun har ingen selvinnsikt og tror slik hun holder på er helt normalt.. 

 

Anonymkode: 3f9ca...523

Neste gang hun sier dere er tåpelig, så må dere rett og slett bare si at det er opp til henne hva hun mener. Men dere orker ikke mer, så hvis hun ønsker kontakt med familien sin og bli kjent med barnebarnet så må hun skjerpe seg.

Mest sannsynlig skjer det nok ingenting med en gang,, det sitter nok langt inne for henne å komme med en innrømmelse. Og når det først går opp for henne hvilken skade hun har forårsaket kan det ta tid for henne å tørre å kjenne på skammen. Men jeg tror det er eneste måten.

Hun trenger å se at drikkingen hennes får konsekvenser, og siden hun dessverre kun tenker på seg selv i denne situasjonen (det gjør alle rusmisbrukere) så er det HUN som må kjenne på konsekvensene. Da kanskje hun reagerer etterhvert