Hvorfor er det noen som aldri gråter?

[AnonymBruker]

Er ikke det naturlig og vitner om empati e.l.?

Har møtt et par som sier at de aldri gråter. 

Anonymkode: f0b08...36e

[AnonymBruker]

Alle gråt vel når de var små

Anonymkode: a413f...851

[Gjest AthenaRavenLuna]

..

Endret 29. januar 2020 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

Jeg gråter nesten aldri. Jeg har følelser. Jeg kan bli lei meg, sint, glad, osv. Men bare fordi man ikke begynner å grine når man er trist eller rørt, så betyr ikke det at man er helt psykopat.  

Anonymkode: 1af22...525

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke folk som gråter...

 

Anonymkode: 981ff...edd

[Gjest Familytree]

Kanskje de tror at de har grått nok. 

Ingen er så "obtuse" å ikke gjøre det, de bare ikke husker når det var siste gang.
 
 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Luna Llena skrev:

Folk som sier de aldri gråter er enten psykopater eller så lyver de.

Psykopat intet mindre...🤨

Jeg gråter veldig sjeldent. Kun når folk jeg er glad i dør, og heldigvis så har jeg til nå bare mistet en besteforelder. Så jeg har masse empati, bare har ikke behov for å gråte masse over eget livsdrama. 

Anonymkode: 1366e...d5b

[Gjest Familytree]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke folk som gråter...

 

Anonymkode: 981ff...edd

Gråt er en naturlig og lettende reaksjon.

[Gjest AthenaRavenLuna]

,,,

Endret 29. januar 2020 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

Sannsynligvis har de blitt shamet mye for det før. For eksempel av foreldre eller partner. Menn som kjønn opplever denne shamingen fra samfunnet (patriarkatet) generelt og det er beklagelig , de lærer jo at "tøffe gutter ikke gråter" helt fra de er små.. For noen påvirker dette mer enn andre men det er viktig å rose og støtte gråt og følelser hvertfall, aldri ytre at vi syns noen må ta seg sammen eller gi uttrykk for at vi syns det er belastende eller ubehagelig for oss å være vitne til. 

Anonymkode: b0fa8...2b4

[PURE/HONEY]

Jeg er en person som "aldri gråter". Da jeg en gang gråt fordi jeg slo meg mens vi lekte på barneskolen, så stilte kompisene mine seg sjokkerte rundt meg fordi de "aldri hadde sett meg gråte før!". 

Jeg har jo evnen til å gråte, men jeg gjør det sjeldent fordi jeg er ikke en veldig emosjonell person. Jeg blir ikke enkelt rørt av filmer eller musikk. I tillegg så har jeg alltid gjort alt for å unngå å gråte foran noen, fordi jeg synes et er ubehagelig når noen skal stryke meg på kinnet og si "det går bra ❤️ ". 

Jeg gråt en del da jeg var tidligere i tenårene mine og mer hormonell, men det var kun foran mamma eller alene. Å gråte foran vennene mine er for meg ikke et alternativ en gang. Det hadde ikke skadet, men siden de hadde blitt ukomfortabel, så hadde jeg blitt ukomfortabel. Hadde jeg bare kunne grått foran en person uten at de ble ukomfortabel eller prøver å stryke og klemme meg osv., så hadde jeg sikkert valgt å gjort det. 

[Gjest Alkoholist]

Jeg gråter nesten aldri (har aldri hulket, men av og til felt noen tårer) . Det betyr ikke at jeg ikke har empati. Jeg blir lei meg på andres vegne og tenker rettferdig. Jeg bare gråter veldig sjeldent . Noen gråter mye, noen gråter jevnlig og noen gråter sjeldent . Folk er forskjellige der. 

Endret 29. januar 2020 av Alkoholist

[AnonymBruker]

Jeg gråter ikke fordi jeg ikke har behov for det. Jeg blir trist, lei på egne eller andres vegne, men det blir ikke gråt av det. Som barn gråt jeg, men ikke som voksen.

Anonymkode: b736a...642

[Gjest Vesuvio]

Å gråte er fantastisk. Føler meg 10kg lettere etter en gråte-session.

[AnonymBruker]

Jeg blir rørt av alt mulig rart. Kattunger og valper og fine solnedganger osv. Men går år mellom hver gang jeg gråter. Og oftest bare over dødsfall. Jeg gråter sjeldent for jeg orker ikke vise sårbarheten min. Når jeg først gråter, kan jeg holde på i flere dager.

Anonymkode: be11b...17f

[AnonymBruker]

1 time siden, Luna Llena skrev:

Folk som sier de aldri gråter er enten psykopater eller så lyver de.

Nei, jeg gråter aldri. Sist gang var da morfaren min døde for maaaange år siden. Det betyr ikke at jeg ikke har empati, men jeg klarer ikke å gråte.

 

Jeg kan felle én tåre (deromkring) dersom jeg blir rørt av noe, men ikke gråte skikkelig. Det er mer sannsynlig at jeg feller en tåre av noe som er fint / rørende, enn noe som er trist. Det skjer nesten aldri, selv om jeg kan bli veldig trist...

Anonymkode: 1c41e...ba6

[AnonymBruker]

Jeg gråter for alt. Når jeg er glad, rørt, frustrert, redd, rasende, osv. På 15 år har jeg bare sett mannen min gråte 4 ganger. To av gangene i forbindelse med begravelse og to ganger i forbindelse med nesten-samlivsbrudd mellom oss. Han er likevel proppet av følelser, men gråt er sjelden.

Anonymkode: 9f773...e7f

[AnonymBruker]

2 timer siden, Luna Llena skrev:

Folk som sier de aldri gråter er enten psykopater eller så lyver de.

Jeg gråter virkelig aldri. Kan få klump og tårer i øynene men jeg skyver det bort. Samboern min kan være stygg mot meg, forsatt ingen tårer. Jeg ble slått som barn, og vokst opp med omsorgssvikt så det holder. 6 barn oppvokst på et soverom, og voldelige foreldre. Våre 2 eldste brødre ble også voldelige da de ble 7-8år og helt til de flyttet ut, så vi har fått gjennomgå. Får ikke en tåre en gang av å tenke på det nå, men gråt mye fra jeg var barn til jeg flyttet ut. Tror jeg har gråtet for et helt liv. Alle mine søsken er kalde, det er jeg også. 

Anonymkode: 0b64c...d7d

[AnonymBruker]

Gråting og onani er to ting man gjør alene bak lukkede dører og aldri samtidig. 

Anonymkode: 306bc...64b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykopat intet mindre...🤨

Jeg gråter veldig sjeldent. Kun når folk jeg er glad i dør, og heldigvis så har jeg til nå bare mistet en besteforelder. Så jeg har masse empati, bare har ikke behov for å gråte masse over eget livsdrama. 

Anonymkode: 1366e...d5b

Jeg gråter ikke i begravelser, men får litt angst for å bryte ut i latter hver gang. Vet ikke helt hvorfor, men jeg er vel rar. Er bare 22 år nå. 

Anonymkode: 0b64c...d7d