Bryllup til sommeren - kalde føtter

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer skal gifte oss til sommeren. Vi har vært sammen i 11 år, og har tre barn sammen. Vi har kommet oss gjennom oppturer og nedturer i forholdet, men i likhet med mange andre har vi nok havnet litt i «vennefella» - forholdet er nok litt praktisk, økonomisk og behagelig for oss begge. I dårlige perioder har vi begge også innrømmet for hverandre at vi antakelig ikke hadde vært sammen om vi ikke hadde barn sammen. Vi samarbeider greit, deler på husarbeid og ansvar for barn, hun virker til å ha det bra, men hun er en litt rastløs type og jeg er usikker på om hun noen gang blir helt fornøyd med tilværelsen. I det siste har jeg begynt å kjenne på en usikkerhet rundt giftermålet. Vi har alltid vært enige om at vi skal gifte oss, men det har aldri passet, av ulike årsaker. Før nå. Og jeg føler presset øker. Jeg tenker mye på at hvis forholdet skulle ryke på et eller annet tidspunkt nå, så er det så mange mennesker som har brukt mye tid og penger på denne dagen, og det er så mange forventninger knyttet til dette. Det øker presset på oss som par. Og jeg er veldig redd for at vi skal bli en del av den dystre statistikken som sier at for mange par som har vært sammen i mange år før de gifter seg, ryker forholdet kort tid etterpå. Forholdet vårt er litt skjørt. Vi har vært på familievernkontoret for å snakke om våre utfordringer tidligere, og som nevnt har vi hatt våre dårlige perioder (men det har aldri vært utroskap eller tillitsbrudd fra noen av oss). Hun er min beste venn, og jeg er utrolig glad i henne. Men er hun den rette? Vil forholdet vårt tåle dette ekstra presset og belastningen? Hun stresser også mye med planlegging, og med tre barn er hverdagen hektisk. Vi lever på mange måter hver våre liv, med hjemmet som felles utgangspunkt. Jeg har nevnt disse tankene for henne, og hun sier hun har tenkt tanken selv, men at hun er sikker. Det er dette hun vil. Jeg er usikker. 

Noen som har vært i lignende situasjon?

 

Anonymkode: f5c6c...5d8

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så skummelt å binde seg til noen gjennom ekteskap når dere allerede har tre barn. Syns ikke det er noe bedre å flytte fra hverandre enn å skilles. Tenker at hvis dere ikke gifter dere bør dere gå hvert til deres

Anonymkode: d3a0f...31d

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon. Med hus, barn og hele pakken. Vi giftet oss, men jeg var innerst inne i tvil. Vi var bestevenner, men det skal mer til for å skape et livslangt forhold. Begge to mistrivdes såpass mye at vi valgte å gå hvert til vårt. Vi har det veldig bra på hver vår kant nå.

Anonymkode: 3b4f8...24d

[AnonymBruker]

Drit i bryllupet og fortsett som før, eller eventuelt finn på noe annet. Bortkastet tid, bortkastet energi og bortkastede penger

Anonymkode: 877bd...4c0

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at du nå blir usikker på at hun er den rette? Er det noe du har kjent på tidligere også, eller kom det etter at dere bestemte dere for å gifte dere? Om dere gifter dere så er vel forskjellen kun det at det står på papiret, og at det gjerne er en litt større prosess om dere velger å gå fra hverandre. Har du tenkt på hvordan det ville vært å leve uten henne? Ting kan vel fort bli en vane etter hvert, så kanskje det kan være lurt å fokusere på hverandre for å få spenningen tilbake? 

Anonymkode: 620e5...5de