Du som ikke tror på en himmel, forklare døden til barn

[puffy123]

1 time siden, Gorilla skrev:

Jeg tror på himmelen, og jeg har aldri forstått hvordan noen klarer å komme over en sorg om de ikke tror de skal se den avdøde igjen. Det er sånn jeg har forsont meg, med at jeg skal se dem igjen. Hvordan klarer noen å forsone seg med at det var slutten..? 

Det er heller ikke gjerninger som får mennesker til himmelen, men tro ❤️

Jeg klarer å forsone meg med den tanken fordi før jeg ble født var jeg ingenting, hadde ingen tanker, følelser eller savn. Jeg var ikke. Og jeg tror at det er sånn det er å være død. Jeg tror ikke at jeg kommer til å ha det vondt, savne andre eller være ensom. Jeg tror jeg havner der jeg var før jeg ble til - i intet. Og selvom det ikke er en trøst når andre rundt meg dør, og at jeg ikke tror at jeg får se de igjen så betyr døden at livet tar slutt, og savnet varer derfor ikke evig. Hvis noe annet skulle være tilfelle får jeg heller bli positivt overrasket. Jeg synes det for meg er umulig å godta at det skulle finnes en Gud med så mye forferdelig i denne verden, hvis det finnes en Gud som ikke stanser dette er det ikke en Gud jeg vil ha for det er ondskap. 

Endret 29. januar 2020 av puffy123

[Chiyo]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du som ikke tror på en himmel eller at vi kommer til et vakrere sted etter døden, hvordan forklarer du da døden til barn? Bare at man graves ned og blir til jord? Høres brutalt ut i mine ører.. 

Anonymkode: c3e20...a32

At det kan være vanskelig for barn å forstå døden er ikke et godt argument for at noen bør være religiøse. Man må forklare ting på en måte som passer alderen til barnet, men man trenger ikke lyve av en grunn. Det er også helt unødvendig å få det til å høres grusomt ut. 

[Gjest Familytree]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

hvordan forklarer du da døden til barn?

Easy come, easy go buddy😂😂😂

Seriøst: "Døden er livets slutt slik at vi oppfatter det. På planeten Jorden det er tusenvis av livsformer, og vi forstår bare en, livsform vår, men det er en bakterie- og plantelivsform. Hvis vi trodde at noens død var slutten på livet, vi ville ikke forstå naturen. 

Du kan tro på en kosmisk eller åndelig forklaring, men du vil aldri forstå dem helt ut. Da jeg foretrekker å fortelle deg noe du bare kan forstå med din (vår) menneskelige tilstand."
 
 

[AnonymBruker]

Jeg prøver å være så åpen som mulig, slik at sønnen min selv kan velge hva han vil tro på. Sier at ingen vet sikkert hvordan døden er, det er det store mysteriet. Noen tror at vi blir en del av naturen igjen, og at bevisstheten forsvinner. Andre tror at vi kommer til et nytt sted, der vi møter familie og venner igjen. Uansett er ikke døden noe å frykte, den er fylt med fred og en slags evig kjærlighet.

Jeg er ikke religiøs, men synes den knallharde ateismen er like ille. Om f.eks. pappaen eller jeg skulle gå bort mens sønnen vår fremdeles er barn, skal han få lov til å tenke at vi ses igjen en gang på den andre siden. Eller hvis han selv blir syk og vet at han skal dø, så skal han få tenke at det finnes noe mer etterpå. Det viktigste er ikke nødvendigvis hva som er objektivt sant, men hva som gir oss trøst og styrke til å takle det vonde som skjer oss. Vi mennesker er åndelig søkende vesener, det har vi bestandig vært - og det har en funksjon.

Anonymkode: 8057f...26b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du som ikke tror på en himmel eller at vi kommer til et vakrere sted etter døden, hvordan forklarer du da døden til barn? Bare at man graves ned og blir til jord? Høres brutalt ut i mine ører.. 

Anonymkode: c3e20...a32

Ja, det er jo det som skjer. Mine barn vet at deres oldeforeldre er døde, at de er gravlagt og sånn er det. 

Anonymkode: 2330d...55e

[AnonymBruker]

Det viktigste når man besvarer den type spørsmål er ikke å gi svaret, men å undre seg sammen med barnet.

Anonymkode: 22624...966

[AnonymBruker]

Har sagt at vi blir til jord og jorden lager blomster og trær og gress som blir mat til dyrene. Så selv om vi er døde så lever vi på en måte litt allikevel. 

Bestefaren ble kremert, da sa vi at noen ganger velger folk å brenne kroppen sin istedenfor sånn at den skal ta mindre plass under jorda. 

Anonymkode: 18ae4...4c8

[AnonymBruker]

Forklarer enkelt og greit at døden er når hjertet slutter å slå, pusten stopper og man ikke tenker lenger.

Når spørsmålet om hva som skjer etterpå, sier jeg som det er: Ingen vet. På samme måte som hva som skjer med oss før vi er til. Deretter spør jeg barna om hva de tror skjer, og hva de håper kanskje skjer.

Kan ikke si at det er så brutalt.

Anonymkode: 27106...7fb

[Kittykat]

Nå er barna våre nesten voksne, men jeg har forklart at jeg tror på reinkarnasjon, himmel og helvetet og at noen sjeler går igjen som spøkelser/ånder. Jeg har opplevd enkelte ting som gjør at jeg tror på det. Men om det finnes et liv etter døden, det finner jo vi ut den dagen vi dør. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Forklarer enkelt og greit at døden er når hjertet slutter å slå, pusten stopper og man ikke tenker lenger.

Når spørsmålet om hva som skjer etterpå, sier jeg som det er: Ingen vet. På samme måte som hva som skjer med oss før vi er til. Deretter spør jeg barna om hva de tror skjer, og hva de håper kanskje skjer.

Kan ikke si at det er så brutalt.

Anonymkode: 27106...7fb

Kan legge til at jeg fortalt hva noen av religionene mener skjer etter døden, reinkarnasjon, himmelen osv. Jeg har ikke avvist noen av de, men snakker heller om 'hva om man blir født som en maur, eller hest, eller ku, eller katt, eller bie', eller at man i himmelen får treffe alle andre som er døde igjen og alle er venner og det er fredelig.

Anonymkode: 27106...7fb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I den originale Ariel-historien blir Ariel til bobler i vannet. Synes det er en fin inngangsport til å forklare døden, og at vi alle går tilbake igjen til naturens kretsløp. 

Anonymkode: 627f1...c3a

Men skår barnet seg til ro med at det blir en boble? Jeg husker jeg selv som barn var livredd for å dø og bli til ingenting .

Anonymkode: d7ebf...d19

[AnonymBruker]

Når man slutter å puste, slutter hjertet og slå og hjernen slutter å virke, da er man død og føler ikke noe mer. Men vi som er igjen, har personene i vårt hjerte, og kan leve med de der og lære bort lt de lærte oss til andre og dermed gir vi de evig liv.

Det at en av de kjærste jeg hadde på jord døde, betyr ikke personene er borte, men lever for alltiid i meg.

Anonymkode: db49e...63f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man slutter å puste, slutter hjertet og slå og hjernen slutter å virke, da er man død og føler ikke noe mer. Men vi som er igjen, har personene i vårt hjerte, og kan leve med de der og lære bort lt de lærte oss til andre og dermed gir vi de evig liv.

Det at en av de kjærste jeg hadde på jord døde, betyr ikke personene er borte, men lever for alltiid i meg.

Anonymkode: db49e...63f

Veldig Løvenes Konge. 😎

Anonymkode: cacd8...a9e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem har snakket om det? Nå snakker jeg kun om hva som skjer etter døden. Kan være andre ting enn religion som styrer troa på det 

Anonymkode: c3e20...a32

Dette skjønte jeg ikke helt. Du vil diskutere hva mennesker som ikke tror på et liv i himmelen etter døden sier til sine barn, men mener det ikke har noe med religion å gjøre...? 🤷‍♀️

Anonymkode: cacd8...a9e

[AnonymBruker]

Vi trengte ikke med 5 åringen..
Var helt naturlig at bestefar var en engel og barnet var så utrolig stolt over å faktisk kjenne en engel.

Fortalte bare i utgangspunktet at bestefar hadde dødd, englegreia tok hun helt selv. Følte ikke for å irettesette, men hadde en ateist (tante) som klikket i vinkel over at jeg hadde jugd sånn for ungen min. Hun fikk pent beskjed om å klappe igjen fordi barnetro er barnetro og det er ikke farlig å tro at det finnes engler!

Anonymkode: a6687...785

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men skår barnet seg til ro med at det blir en boble? Jeg husker jeg selv som barn var livredd for å dø og bli til ingenting .

Anonymkode: d7ebf...d19

Mennesker blir ikke nødvendigvis til en boble, for Ariel er jo en havfrue. Men poenget er at man er del av et større hele, og når man dør er det ikke over. Man er ikke menneske mer, men man er en del av verden likevel. Man blir aldri til «ingenting». Og så snakker man jo rundt det, slik som de fleste her nevner. Snakker om religioner, hva som skjer etterpå, osv. 

Anonymkode: 627f1...c3a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å være så åpen som mulig, slik at sønnen min selv kan velge hva han vil tro på. Sier at ingen vet sikkert hvordan døden er, det er det store mysteriet. Noen tror at vi blir en del av naturen igjen, og at bevisstheten forsvinner. Andre tror at vi kommer til et nytt sted, der vi møter familie og venner igjen. Uansett er ikke døden noe å frykte, den er fylt med fred og en slags evig kjærlighet.

Jeg er ikke religiøs, men synes den knallharde ateismen er like ille. Om f.eks. pappaen eller jeg skulle gå bort mens sønnen vår fremdeles er barn, skal han få lov til å tenke at vi ses igjen en gang på den andre siden. Eller hvis han selv blir syk og vet at han skal dø, så skal han få tenke at det finnes noe mer etterpå. Det viktigste er ikke nødvendigvis hva som er objektivt sant, men hva som gir oss trøst og styrke til å takle det vonde som skjer oss. Vi mennesker er åndelig søkende vesener, det har vi bestandig vært - og det har en funksjon.

Anonymkode: 8057f...26b

Dette. 

Anonymkode: 76ea5...f9d

[AnonymBruker]

Her i huset har vi fortalt hva vi foreldre tror. At man er død, og er ingenting, kan ingenting og føler ingenting. Men vi kan huske de som døde fra oss hele livet og fortsette å være glad i de. Kroppen blir gravd ned og blir til jord. Også sa vi samtidig at andre kan tro andre ting og at man selv bestemmer hva man vil tro på... enkelt og greit. Barn takler slike ting mye bedre enn voksne. Det som har vært viktig for oss har vært å ikke bruke ord som søvn, å sovne inn, hvile og sånt for da kan barna bli redde for at de skal dø hvis de sovner på kvelden.. 

Anonymkode: ed824...541

[AnonymBruker]

7 timer siden, Gorilla skrev:

Jeg tror på himmelen, og jeg har aldri forstått hvordan noen klarer å komme over en sorg om de ikke tror de skal se den avdøde igjen. Det er sånn jeg har forsont meg, med at jeg skal se dem igjen. Hvordan klarer noen å forsone seg med at det var slutten..? 

Det er heller ikke gjerninger som får mennesker til himmelen, men tro ❤️

Og jeg som gjør gode gjerninger for å sikre meg plass, bare sånn i tilfelle. For tro det har jeg ikke😅 

Jeg tror at når det er over, så er det virkelig over. Veldig trist da vi har mistet flere unge i nær familie. Gutten min tror på jødedommen sier han. For den hadde de lært om på skolen så det kunne han så mye om😂

Anonymkode: 063fd...8cf

[AnonymBruker]

Når et menneske er død, begraves eller brennes kroppen. Men sjelen, det som gjør at man kan tenke og føle og som gjør at jeg er meg og du er deg, er det ingen som vet hva som skjer med. Noen tror at sjelen lever videre, kanskje i det som kalles himmelen, andre tror at alt er slutt. Det som begraves er ihvertfall bare kroppen, et skall. 

Anonymkode: 47146...ec4