Lov om felles foreldreansvar fra 1. januar 2020

[er-dette-tatt-da?]

Jeg er gravid, og har snart termin, men bor ikke med barnefar: Vi flyttet fra hverandre før jeg visste om graviditeten. Forholdet var dårlig og hadde vært det lenge. Graviditeten var ikke planlagt,. Da jeg fant ut at jeg var gravid, ønsket barnefar at jeg skulle ta vekk barnet, men det klarte jeg ikke å gjennomføre. Jeg sa at jeg kunne oppdra barnet alene, men det ville ikke barnefar. Han krevde i stedet at jeg skulle flytte tilbake til ham (noe jeg ikke ønsker), og nå forlanger han 50% omsorg for barnet og henviser til endring i lov om felles foreldreansvar fra 1. januar 2020. Han vil saksøke meg om han ikke får 50% omsorg. Jeg har bedt ham om å flytte nærmere meg (vi kommer fra samme sted, og han har gode muligheter for å finne jobb i den byen), slik at samarbeidet om barnet kan bli lettere. Han trives på sitt nåværende hjemsted, og ønsker ikke flytte på seg. Jeg finner ikke jobb på barnefars hjemsted, og jeg har ikke familie der som kan stille opp som barnevakt og støtte i tiden etter fødsel. På mitt nåværende hjemsted har jeg mye familie. Barnefar mistet sin mor i ung alder, og har lite kontakt med annen familie.

Vi bor nå godt over en times kjøretur fra hverandre. Jeg har planer om å få til å amme, og min nåværende stilling gir meg økonomisk mulighet til å være hjemme med barnet utover "vanlig" permisjonstid. Jeg kan godt tenke meg å utsette barnehagestart til barnet er nærmere to år.

Vi har snakket med familievernkontor, men samtalene er vanskelige. Jeg ønsker å finne en god løsning for alle, men akkurat nå er situasjonen låst. Jeg har ikke noe ønske om rettssak; en gang var vi jo glade i hverandre, og nå skal vi (forhåpentligvis) klare å forenes i kjærligheten til et felles barn.

For ordens skyld: Jeg har i utgangspunktet ikke noe ønske om å oppdra barnet alene, og jeg vil at far og barn skal kunne utvikle et godt forhold! Samtidig er jeg også så fryktelig redd for at barnet skal tas vekk fra meg i flere uker i fars permisjon, at jeg skal miste melken, og at et  barn allerede fra ett års alder skal sendes fram og tilbake over lange avstander for å gå i barnehage. Økonomisk og sosialt frykter jeg konsekvensen av å flytte tilbake til fars sted; dette vil innebære arbeidsløshet, eller at jeg vil måtte reise hjemmefra før halv syv, og være tilbake etter 17.30 for å beholde min nåværende eller tilsvarende jobb. (Hjemmekontor er utfordrende i min type jobb.)

Konkret er spørsmålene mine: Kan barnefar ta barnet til sitt hjemsted i sine permisjonsuker selv om jeg fremdeles ammer? Far nekter å miste sine permisjonsuker, vil dette umuliggjøre at jeg er hjemme i to år med barnet? Om barnet skal være hos meg pga amming, må jeg da la barnefar bo hos meg i sine permisjonsuker (jeg er litt redd ham, og vil helst ha ham på litt avstand)? Hvor gammelt kan barnet bli før man innfører en 50/ 50-ordning? Hvis vi antar at barnet begynner i barnehage på mitt hjemsted, vil det da innebære at barnet får tre timers pendling til og fra barnehage og skole i fars uker? Eller vil det få to ulike barnehageplasser og skoleklasser å forholde seg til? Uansett føler jeg på at jeg som mor da må flytte tilbake til far for å skjerme barnet fra dette, men da vil jeg sitte uten jobb og familie, eller med en grusom pendlevei til jobb som fratar meg muligheten til å være mest mulig sammen med barnet... 

Jeg antar at mange nå vil tenke/ skrive at "Om dere klarte å lage et barn sammen,får dere jammen klare å samarbeide om det også!" Ingen kunne være mer enig i det enn meg, men det er altså ikke så lett, og jeg er veldig  lei meg. Blir derfor takknemlig for svar fra dere som faktisk har oversikt over lovgivning og praksis på dette området. 

[AnonymBruker]

Siden dere ikke blir enige, er eneste riktige sted å gå familievernkontoret. De kan rådgi dere.

Du kan ta permisjon, ferie og ulønnet permisjon, og så tar far sine uker etter det. Han mister ikke ukene sine, men han må aktivt utsette dem til din permisjon er over for å ikke miste dem. Da vil han ha permisjon fra barnet er 2 år.

Det er ikke anbefalt med 50/50 før barnet er tre. Det vil de også si på familievernkontoret. Du har mange gode argumenter for å bli i din by, han har ikke. 

Anonymkode: 1f625...bb4

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvordan far skal ha 15 uker med permisjon, på sitt hjemsted. 

Han kan jo ikke bare ta barnet vekk fra deg i 15 uker. 

Uansett, så lenge han bor så langt unna deg, kan han ikke forvente 50/50. 

Anonymkode: bae76...599

[er-dette-tatt-da?]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden dere ikke blir enige, er eneste riktige sted å gå familievernkontoret. De kan rådgi dere.

Du kan ta permisjon, ferie og ulønnet permisjon, og så tar far sine uker etter det. Han mister ikke ukene sine, men han må aktivt utsette dem til din permisjon er over for å ikke miste dem. Da vil han ha permisjon fra barnet er 2 år.

Det er ikke anbefalt med 50/50 før barnet er tre. Det vil de også si på familievernkontoret. Du har mange gode argumenter for å bli i din by, han har ikke. 

Anonymkode: 1f625...bb4

Takk for svar! Jeg/ vi skal snakke mer med familievernkontoret- til nå har samtalene dessverre vært heller mislykkede. Et oppfølgingsspørsmål: Vet du om det vil si at fra barnet er tre år så bor det hos far en uke og hos meg en uke? Vil det da ha to ulike barnehageplasser, eller vil det måtte pendle i halvannen time hver vei for å komme til og fra barnehagen (om da ikke jeg gir etter for fars ønsker og flytter tilbake til hans hjemby)?

[er-dette-tatt-da?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke helt hvordan far skal ha 15 uker med permisjon, på sitt hjemsted. 

Han kan jo ikke bare ta barnet vekk fra deg i 15 uker. 

Uansett, så lenge han bor så langt unna deg, kan han ikke forvente 50/50. 

Anonymkode: bae76...599

Det er dette jeg heller ikke forstår, men som far visstnok sikres i lovendringen fra 1. januar. Jeg frykter da at han skal ta barnet i 15 uker når min permisjon er over (det må jo være traumatisk for barnet, selv om far treffer barnet jevnlig i min permisjon?), eller at han skal ha rett til å bo hos meg og "passe" barnet vårt der, mens jeg er i jobb. Jeg vil at far og barn skal få en god relasjon, men jeg ønsker ikke å ha barnefar så tett på meg.

[AnonymBruker]

Når du er alene, så kan du vel bestemme om du vil ha hans permisjon eller gi den til han? Jeg kjenner jeg får litt sånn... er han virkelig forbedret på å lage et surt miljø? Jeg ville sagt at jeg hadde tatt permisjonen da, hvis han skal oppføre seg sånn fordi jeg ikke orker å forholde meg til han. 

Anonymkode: 1560e...243

[AnonymBruker]

Felles foreldreansvar tilsier ikke at far skal få permisjon så lenge dere ikke er sammen. SELVSAGT skal ikke barnet skilles fra sin primære omsorgsperson i en alder av 8 måneder. Det er helt tullerusk av far og tro, og ikke i tråd med moderne tilknytningsteori i det hele tatt! Du skal IKKE tillate at barnet skilles fra deg, det er din plikt som mor. Snakk med familiekontoret igjen og spør spesifikt hva de offisielle rådene om overnattingssamvær for barn som aldri har bodd med den andre forelderen er. 

Legger ved noen skjermbilder og en link hvor du kan laste ned anbefalinger du kan vise til når du nekter å levere fra deg barnet ditt. 

Legg merke til at rådene ikke er absolutte, så hvis dere klarer å samarbeide godt, og far kan flytte nærmere... Så kan dere vurdere annerledes. Klarer dere ikke å samarbeide ville jeg bare forholdt meg til den brosjyren. Foreldreansvar og retten til å ha barne 50% av tiden er ikke det samme. 

Anonymkode: 8b5cc...c9d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, er-dette-tatt-da? skrev:

Det er dette jeg heller ikke forstår, men som far visstnok sikres i lovendringen fra 1. januar. Jeg frykter da at han skal ta barnet i 15 uker når min permisjon er over (det må jo være traumatisk for barnet, selv om far treffer barnet jevnlig i min permisjon?), eller at han skal ha rett til å bo hos meg og "passe" barnet vårt der, mens jeg er i jobb. Jeg vil at far og barn skal få en god relasjon, men jeg ønsker ikke å ha barnefar så tett på meg.

Det er ENORM forskjell på foreldreansvar og hovedomsorg. Far og jeg har felles foreldreansvar, men jeg har hovedomsorgen og vår ni år gamle sønn bor 85 % hos meg. Far i dette tilfelle har ikke peiling i det hele tatt og driter seg ut så det synger. Du kan ta det helt med ro. 

Anonymkode: 1560e...243

[AnonymBruker]

Når du er alene med barnet får du fars permisjonsuker, far trenger ikke godkjenne det. Dette endres såvidt jeg vet ikke etter regelendringene i forhold til foreldreansvar så når det gjelder det kan du slappe helt av. 
 

Foreldreansvar går hovedsakelig på å velge navn til barnet, melde det inn i trossamfunn og i forhold til pass. Foreldreansvar spiller dermed ikke en rolle i barnet daglige liv, og de fleste andre «store» avgjørelser som hvor barnet skal gå i barnehage osv avgjøres av den barnet har bosted hos, og det blir naturligvis deg. Jeg ville ikke gått med på noe avtale om delt bosted, da taper du mye rettigheter!

Anonymkode: 9f717...93a

[AnonymBruker]

TS. Les denne. Den forklarer det greit. 
https://www.help.no/Fagomraader/Barn/Juridiske-artikler/Hva-betyr-foreldreansvar
Som sagt, far til ditt barn, aner ikke hva han snakker om.

Anonymkode: 1560e...243

[AnonymBruker]

8 minutter siden, er-dette-tatt-da? said:

Det er dette jeg heller ikke forstår, men som far visstnok sikres i lovendringen fra 1. januar. Jeg frykter da at han skal ta barnet i 15 uker når min permisjon er over (det må jo være traumatisk for barnet, selv om far treffer barnet jevnlig i min permisjon?), eller at han skal ha rett til å bo hos meg og "passe" barnet vårt der, mens jeg er i jobb. Jeg vil at far og barn skal få en god relasjon, men jeg ønsker ikke å ha barnefar så tett på meg.

Da har jeg misforstått iallfall. Trodde han skulle få automatisk foreldreansvar, ikke automatisk permisjon 

Anonymkode: 1b5a3...08d

[er-dette-tatt-da?]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du er alene, så kan du vel bestemme om du vil ha hans permisjon eller gi den til han? Jeg kjenner jeg får litt sånn... er han virkelig forbedret på å lage et surt miljø? Jeg ville sagt at jeg hadde tatt permisjonen da, hvis han skal oppføre seg sånn fordi jeg ikke orker å forholde meg til han. 

Anonymkode: 1560e...243

Dette var regelen frem til 1 januar i år, nå har far mye større rettigheter - i følge far selv og det de har sagt på familievernkontoret. Det er jo i utgangspunktet fint, men i dette tilfellet blir det vanskelig... Vi bor så langt fra hverandre, og far er svært opptatt av sine rettigheter (mer enn hva som er best for barnet). Jeg føler derfor press på å flytte nærmere far for å ikke utsette barnet vårt for dette, men det vil innebære vanskelig jobbsituasjon og mindre nettverk for meg. Og følgelig konsekvenser for barnet.

[er-dette-tatt-da?]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ENORM forskjell på foreldreansvar og hovedomsorg. Far og jeg har felles foreldreansvar, men jeg har hovedomsorgen og vår ni år gamle sønn bor 85 % hos meg. Far i dette tilfelle har ikke peiling i det hele tatt og driter seg ut så det synger. Du kan ta det helt med ro. 

Anonymkode: 1560e...243

Takk! Jeg er sikkert litt hormonell og dum, men jeg er også redd på ekte... Loven som trådte i kraft nå i år har ikke tilbakevirkende kraft, og påvirker ikke barn/ avtaler om ansvar eller samvær med barn født før .1 januar i år, men barn født etter 1 januar i år skal følge den nye regelen. Sier far . Og jeg vet ikke hva jeg skal to, og synes loven er vanskelig å tolke.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ENORM forskjell på foreldreansvar og hovedomsorg. Far og jeg har felles foreldreansvar, men jeg har hovedomsorgen og vår ni år gamle sønn bor 85 % hos meg. Far i dette tilfelle har ikke peiling i det hele tatt og driter seg ut så det synger. Du kan ta det helt med ro. 

Anonymkode: 1560e...243

En far som vil se sitt barn driter seg ikke ut. 
Barn som ikke har mye kontakt med fedrene sine, som din sønn, kommer dårligere ut i livet på alt som er statistisk målbart. 
Lite kontakt i starten av livet, ender med mindre med tiden. Det er nå mor kan tilrettelegge for barnets liv ved å slippe til far. Barn har ikke godt av at fedre ikke tar pappaperm. 
TS, ikke vær opptatt av hva du kan ta og kreve eller slipper å spørre far om, som noen råd her tilsier. Det dreier deg ikke om dere lenger. 
 

Når mor og far er sammen, kan de samsove og alt er bra. Når foreldrene ikke er sammen, får man råd som om far er en tiger i bur som trenger 3 års tilvenning. Finn en logisk brist. Se til Sverige om du ønsker oppdatere retningslinjer. De norske gikk ut på dato for over 20 år siden. 

Anonymkode: 7ad69...ef4

[AnonymBruker]

Les her hvalovendringen innebærer:

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/foreldreskap/foreldre-som-far-barn-utenfor-samliv-far-automatisk-foreldreansvaret-sammen/id2677292/

Altså bestemme navn, velge helsebehandling, søke om pass. Merk også at mor kan søke om å få foreldreansvar alene, men det er vel ikke nødvendig.

Fra NAV:

https://familie.nav.no/om-foreldrepenger

Sitat

Alene som mor

Når du er alene om omsorgen for barnet får du hele foreldrepengeperioden, inkludert kvoten til den andre forelderen.

Så ingenting er endret der.

Så:

- ikke flytt

- ikke bytt jobb

- du har et valg om far skal være hjemme hos deg ved samvær

- ingen vil tvinge deg til å overlate babyen til far i ukesvis

- barnet skal gå i en barnehage, en skole

Bare la far prate om søksmål. Ingen har gjort ham til diktator. Kunnskap er makt! Les deg opp.

Anonymkode: 8e956...a2d

[Gjest Kerrs Pink]

"Barnelovens utgangspunkt vil etter endringene være felles foreldreansvar for alle, også for de som ikke har vært gift eller bodd sammen. Mødre kan etter de nye reglene melde fra til Folkeregisteret innen ett år dersom de ønsker foreldreansvaret alene. Dersom faren likevel ønsker foreldreansvaret, kan han bringe saken inn for retten, som skal fatte en avgjørelse ut fra en vurdering av barnets beste. "-link https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/felles-foreldreansvar-for-alle--ny-bestemmelse-i-barneloven/id2668943/

Foreldreansvar kan du få alene, men uansett, som hovedomsorgsperson er det du som bestemmer hvor barnet skal bo, gå i barnehage/på skole og alt annet i hverdagen. 

Og hvis du er redd for barnefar, som du har gitt inntrykk av, så er det enda viktigere at du formidler dette til famvern kontoret, eventuelt ber barnevernet om råd. 

[er-dette-tatt-da?]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les her hvalovendringen innebærer:

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/foreldreskap/foreldre-som-far-barn-utenfor-samliv-far-automatisk-foreldreansvaret-sammen/id2677292/

Altså bestemme navn, velge helsebehandling, søke om pass. Merk også at mor kan søke om å få foreldreansvar alene, men det er vel ikke nødvendig.

Fra NAV:

https://familie.nav.no/om-foreldrepenger

Så ingenting er endret der.

Så:

- ikke flytt

- ikke bytt jobb

- du har et valg om far skal være hjemme hos deg ved samvær

- ingen vil tvinge deg til å overlate babyen til far i ukesvis

- barnet skal gå i en barnehage, en skole

Bare la far prate om søksmål. Ingen har gjort ham til diktator. Kunnskap er makt! Les deg opp.

Anonymkode: 8e956...a2d

Takk! Det du sier er fornuftig. Vanligvis er jeg også en nokså oppdatert og fornuftig person, men å manøvrere i jungelen av lover, regler og anbefalinger man kan lese, er ikke helt enkelt. Og så er det det at regler kan TOLKES, og her tolker jo far dem på sitt vis, og jeg føler meg forvirret. Men det var derfor jeg skrev inn her; for å få råd fra andre som skjønner mer/ ikke er så påvirkede av å stå midt i situasjonen som det jeg gjør. Så igjen: Takk!

[er-dette-tatt-da?]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har jeg misforstått iallfall. Trodde han skulle få automatisk foreldreansvar, ikke automatisk permisjon 

Anonymkode: 1b5a3...08d

Jeg vet ikke... Han har hevdet at han har krav p sin permisjon, og at han kan nekte å gi den fra seg... familievernkontoret har ikke kommet med konkrete utsagn om saken. Jeg sliter med å tolke regelen (men har jo fått mange fornuftige svar her i kveld!). 
I utgangspunktet vil jeg at far og barn skal ha mulighet til å få en god relasjon, men det er vanskelig å samarbeide med ham nå.

[er-dette-tatt-da?]

12 minutter siden, Kerrs Pink skrev:

"Barnelovens utgangspunkt vil etter endringene være felles foreldreansvar for alle, også for de som ikke har vært gift eller bodd sammen. Mødre kan etter de nye reglene melde fra til Folkeregisteret innen ett år dersom de ønsker foreldreansvaret alene. Dersom faren likevel ønsker foreldreansvaret, kan han bringe saken inn for retten, som skal fatte en avgjørelse ut fra en vurdering av barnets beste. "-link https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/felles-foreldreansvar-for-alle--ny-bestemmelse-i-barneloven/id2668943/

Foreldreansvar kan du få alene, men uansett, som hovedomsorgsperson er det du som bestemmer hvor barnet skal bo, gå i barnehage/på skole og alt annet i hverdagen. 

Og hvis du er redd for barnefar, som du har gitt inntrykk av, så er det enda viktigere at du formidler dette til famvern kontoret, eventuelt ber barnevernet om råd. 

Takk for råd  Jeg ønsker ikke rettssak, og jeg vil at far og barn skal få tid sammen. det eneste jeg vil er å unngå at barnet blir sendt som en pakke mellom to byer, eller at jeg må flytte til et sted jeg ikke har jobb eller familie, for å sikre barnets rett til ett fast bosted. Barnefar er så sint på meg nå, at jeg opplever ham som skremmende, men jeg frykter ikke at han skal være slem mot baret vårt. Det er oppførselen hans overfor meg som gjør meg redd.

[er-dette-tatt-da?]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Felles foreldreansvar tilsier ikke at far skal få permisjon så lenge dere ikke er sammen. SELVSAGT skal ikke barnet skilles fra sin primære omsorgsperson i en alder av 8 måneder. Det er helt tullerusk av far og tro, og ikke i tråd med moderne tilknytningsteori i det hele tatt! Du skal IKKE tillate at barnet skilles fra deg, det er din plikt som mor. Snakk med familiekontoret igjen og spør spesifikt hva de offisielle rådene om overnattingssamvær for barn som aldri har bodd med den andre forelderen er. 

Legger ved noen skjermbilder og en link hvor du kan laste ned anbefalinger du kan vise til når du nekter å levere fra deg barnet ditt. 

Legg merke til at rådene ikke er absolutte, så hvis dere klarer å samarbeide godt, og far kan flytte nærmere... Så kan dere vurdere annerledes. Klarer dere ikke å samarbeide ville jeg bare forholdt meg til den brosjyren. Foreldreansvar og retten til å ha barne 50% av tiden er ikke det samme. 

 

 

 

 

Anonymkode: 8b5cc...c9

d

Takk for gode råd!