Alvorlig regresjon. Hvem kan hjelpe?

[AnonymBruker]

Barnet mitt er 5,5 år gammel og var helt ferdig med bleier som 3,5- åring. 

Så har vi de siste årene levd med vold. Har endelig klart å rømme og bor nå for oss selv men barnet har, som følge av alle påkjenninger og traumer, gått tilbake til bleie stadiet. Det brukes bleie til bæsjing og potte til tissing.

Har søkt hjelp hos fastlege og helsestasjonen men ingen kan hjelpe, de sier bare "gi det tid og ikke oress/mas". Jeg er litt bekymret. Barnet får samtaler og følges godt opp ift volden men denne regresjonen er det ingen som tar tak i. 

Hvor og hvordan kan vi få hjelp til dette? Noen som vet? 

Anonymkode: a36f1...f45

[AnonymBruker]

Hvem har barnet samtaler med? Regresjonen er vel et symptom på traumene, og det er behandlingen av traumene som vil være medisinen, tror jeg. 

Jeg søker meg alltid mot rvts når det gjelder traumer. De behandler ikke, men innehar utrolig mye kunnskap. Du er kjent med deres nettsider? Bruk nettsidene fra alle regionene, ikke bare den du hører til. Du kan jo evt sende dem en mail og spørre hva de anbefaler, eller om de vet hvor du kan henvende deg - det verste du kan få er en avvisning. 

Anonymkode: a8017...431

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt er 5,5 år gammel og var helt ferdig med bleier som 3,5- åring. 

Så har vi de siste årene levd med vold. Har endelig klart å rømme og bor nå for oss selv men barnet har, som følge av alle påkjenninger og traumer, gått tilbake til bleie stadiet. Det brukes bleie til bæsjing og potte til tissing.

Har søkt hjelp hos fastlege og helsestasjonen men ingen kan hjelpe, de sier bare "gi det tid og ikke oress/mas". Jeg er litt bekymret. Barnet får samtaler og følges godt opp ift volden men denne regresjonen er det ingen som tar tak i. 

Hvor og hvordan kan vi få hjelp til dette? Noen som vet? 

Anonymkode: a36f1...f45

Er det en barnepsykolog inne i bildet? Hvordan tenker du regresjon en bør tas tak i? Uten at jeg kan veldig mye om dette vil jeg tro de prøver å trygge barnet. Da bør kanskje ikke barnet stresses med bleieproblematikken? Husk at det er en forsvarsmekanisme fordi barnet er redd og har behov for å bli tatt vare på. Jeg ville ikke stresset med dette. 

Anonymkode: 128b0...07a

[AnonymBruker]

Uten at jeg kan noe videre om dette, så tenker jeg også at barnet trenger trygghet og tid. Når det jobbes med traumene (barnepsykolog?), så vil han vel også komme over dette stadiet når han føler seg "trygg nok" og klarer å være bare seg selv igjen (uten å være redd). La barnet vite at dette går bra, det er ikke farlig om han har på bleia nå. Han skal slutte etter hvert, men ikke la det bli en skam eller noe tungvint for dere. Bare fokuser på å være der for barnet og trygge han i hjemmesituasjonen. 

Men bleie til bæsj og potte til tiss, så han bruker ikke bleie hele tiden? Husk at veldig mange barn, uten noe traume eller annen årsak, bruker f.eks nattbleie i mange år utover 3-4 års alderen. Det er virkelig ikke så farlig i det store og hele. Det er bare noe han har behov for nå og det vil gå over. 

Finnes det en organisasjon for mennesker som har opplevd noe slikt? Et sted man kan henvende seg til mennesker som har opplevd det samme? Da kan du kanskje få snakket med noen som har stått i samme situasjon eller opplevd det samme med sine barn. De har kanskje noen gode råd, faktisk bedre enn fagpersoner som ikke har stått i det selv. 

Anonymkode: be08c...568

[AnonymBruker]

Da går du til fastlegen og forlanger at hen henviser ungen til BUP for utredning og behandling av traumer. 

Anonymkode: e526d...8b1

[AnonymBruker]

Det at barnet får samtaler og følges opp i forhold til volden, tar også indirekte tak i regresjonen. Regresjonen er et symptom på det barnet har vært gjennom, og kan derfor ikke behandles som et uavhengig problem. Jeg mener du bør følge rådet om å gi det tid, som du har fått både fra fastlege og helsestasjon. Jeg skjønner at denne regresjonen bekymrer deg. Det kan kanskje føles som en avvisning når du få beskjed om å gi det tid? Det kan hende det hadde vært godt for deg å hatt en samtale med legen eller helsestasjonen om hvorfor de mener dette skal få gå sin gang. Ut fra min forståelse av emtet regnr jeg med det ikke er fordi de ikke vil hjelpe barnet, men fordi de mener tid er den beste måten å hjelpe barnet på.

Når det skjer en regresjon er det ofte en måte for barnet å takle en vanskelig hverdag. Selv om dere nå har kommet bort fra volden, så har barnet det fortsatt vanskelig, fordi det må forholde seg til ettervirkningene av volden, fordi hverdagen er anderledes, og kanskje også på grunn av usikerhet om fremtiden. Gjennom regresjonen gir barnet fra seg ansvaret for toalettbesøk, og gir deg dette ansvaret. På den måten har barnet mindre ansvar i hverdagen, samtidig som han/hun gjennom bleie- og pottebruk får en veldig konkret demonstrasjon på at du er der, du er tilstede, og du tar vare på ham/henne. Akkuratt nå trenger barnet antagelig gjentagende bekreftelser på dette, derfor mener jeg det lureste du kan gjøre er å gi barnet tid når det gjelder bleie- og pottebruk. Hvis du velger å bruke mye energi på avvenning nå, kan det føre til at barnet føler seg avvist, og at prosessen dermed tar mye lenger tid, både når det gjelder generell trygging etter traumet, og når det gjelder å slutte med bleier og potte.Jeg ville prøvd å sett på denne regresjonen som en naturlig ting, for det er en normal reaksjon fra et barn som har vært i en unormal situasjon. Det er volden som er det unormale, regresjonen er en normalreaksjon på volden, og selv om det kan være frustrerende her og nå, vil den på sikt forsvinne igjen, når barnet føler seg trygg nok til å ta på seg dette ansvaret selv.

Du sier at barnet får hjelp og samtaler, det er bra! Får du noe hjelp? Du har også levd med denne volden, og har måttet ta ansvar for både deg selv og barnet i en svært vanskelig situasjon. Det er å forvente at du også har stressreaksjoner nå, og det vil være bra både for din egen del og for din evne til å ta best mulig vare på barnet, om du også får hjelp til å bearbeide traumet dere har vært gjennom. 

 

Anonymkode: 476cc...2c3

[Sensi]

Godt å lese dere har kommet dere bort. Dere følges godt opp. Jeg tenker som de andre her at du må hinder tid. Fokuser på å trygge barnet. 
 

Hør med terapeuten om du inn i mellom kan oppmuntre barnet til å tisse på do. Deretter bæsje. Som om barnet var 3 år. Bruke klistremerker. 

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg klarer ikke svare dere alle nå, ville bare takke for innspill 💚 det hjelper meg mye! 

Anonymkode: a36f1...f45

[Herlighet]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt er 5,5 år gammel og var helt ferdig med bleier som 3,5- åring. 

Så har vi de siste årene levd med vold. Har endelig klart å rømme og bor nå for oss selv men barnet har, som følge av alle påkjenninger og traumer, gått tilbake til bleie stadiet. Det brukes bleie til bæsjing og potte til tissing.

Har søkt hjelp hos fastlege og helsestasjonen men ingen kan hjelpe, de sier bare "gi det tid og ikke oress/mas". Jeg er litt bekymret. Barnet får samtaler og følges godt opp ift volden men denne regresjonen er det ingen som tar tak i. 

Hvor og hvordan kan vi få hjelp til dette? Noen som vet? 

Anonymkode: a36f1...f45

Fagfolk sier: Gi det tid og ikke stress/mas. Her gir de deg hjelp! Hør på fagfolkene, de vet hva de snakker om. Dette rådet er faktisk å gi hjelp. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da går du til fastlegen og forlanger at hen henviser ungen til BUP for utredning og behandling av traumer. 

Anonymkode: e526d...8b1

Signerer denne! 

Anonymkode: 4e557...d5d