Jeg tar meg for nær av ting, og blir passiv aggressiv

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mye mobbing og erting opp igjennom, og følt meg mye «angrepet». Jeg har mye selvironi, men likevel kan det være jeg tar ting for mye til meg, og føle meg angrepet, avvist og ertet.

Mange ganger ler jeg med, noen ganger sier jeg ifra (jobber med å bli flinkere med å si fra når noe ikke er greit, så jeg ikke blir tråkket på). MEN, så hender det at jeg blir passiv aggressiv, og da i form av at jeg blir stille, trekker meg tilbake, og du kan se det veldig godt på meg (ofte vil jeg gråte, men holder igjen).

Problemet er at jeg er sååå lei av dette. Sier jeg fra blir jeg oppfatta som gretten, med mindre jeg bruker humor, men da blir jeg ikke tatt seriøst. Sier jeg ikke ifra, blir det oppfatta som at jeg ikke har selvironi. 
 

Uff jeg liker virkelig ikke meg selv og den jeg er. Har ei venninne som jeg MÅ si fra til om det er noe, for ellers påvirker «viben» min henne. Jeg syns bare det er så vanskelig å si fra hver gang om alt mulig, for jeg er ikke vandt til sånt...

Noen som kjenner seg igjen? Eller har noen råd? Jeg vet jeg kan være en slitsom person, men jeg sliter mye med meg selv.

Anonymkode: cfac5...f0a

[AnonymBruker]

Har akkurat samme problem som av div grunner har blusset mye opp i det siste bl.a fordi jeg takler svært dårlig å havne i stuasjoner som minner om de gangene jeg måtte forsvare meg i mobbestiuasjoner hvor jeg ikke klarte det. Er det en litt krass person som stiller spørsmål eller maser, så er jeg fort i forsvarsposisjon. Så desverre har jeg ingen gode råd, hva gjør man når sårene innvendig ikke forsoner seg med omverden utenfor eller leges så en kan komme seg videre:/

Anonymkode: 8a6f7...eec