Sterilisert mann har mistet orgasmen

[Brunt gress]

Hyperbruker skrev (På 18.3.2022 den 23.36):

Gikk først til en urolog som undersøkte meg, og ikke fant noe feil. Han presterte å si at det nok i stor grad var psykisk at jeg opplevde ereksjonssvikt og smerter i testikler og under orgasme. Han forklarte smertene under orgasme som n følge av at jeg hadde for sjelden sex! Vi hadde ikke snakket om hvor ofte jeg hadde sex.

Dette er fordi urologen ikke har kunnskap / kompetanse om det som feiler deg. Leger har ofte en tendens til å si at ting er "psykisk" hvis de ikke skjønner sammenhengen selv. Man skulle tro at urologer vet alt som er å vite om sterilisering, men sånn er det dessverre ikke. De fleste har kun lært seg den kirurgiske teknikken (som er enkel, og tar kort tid å lære seg). Så har de hørt at sterilisering ikke har noen bivirkninger, for det er det som står i gamle lærebøker. 

Men det er bivirkninger. Nøyaktig det som du beskriver - smerter i testikler ved orgasme - er kjent og beskrevet i bl.a. denne artikkelen, skrevet av to av de ledende akademiske urologene i USA. Mekanismen for smerte er antakelig noe sånt som dette: Problemet etter sterilisering er - hva skjer med sædcellene / spermen? Det du får vite før sterilisering er bare at spermen blir absorbert av bitestiklene. Det er kun en brøkdel av sannheten. Bitestiklene har evne til å absorbere sperm, men denne funksjonen kan bli overbelastet. En av funksjonene til bitestikkelen (epididymus) er å presse ut sperm ved utløsning. Når sædlederen er kuttet og lukket, så gjør sammentrekning av bitestikkelen ved orgasme istedenfor at væsketrykket internt i bitestikkelen øker. Trykk i bitestikkelen kan være smertefullt, og kan gjøre at orgasmefølelsen blir endret. Som følge av at drenasjen for sperm etter sterilisering er lukket, så blir det kronisk øket trykk av spermvæske i bitestikkelen. Fordi testiklene fortsetter å produsere sæd, men den har ingen steder å gjøre av seg. Dette kronisk økte trykket vil etterhvert gi skader i bitestiklene. Ved hver orgasme vil trykket i bitestikkelen øke, som kan gi smerter som varer i dager frem til trykket langsomt avtar ved diffusjon. Bitestiklene vil etterhvert svelle opp. Andre skader i bitestiklene skjer fordi sæd vil sprenge seg ut i vevet langs de tynne rørene i bitestiklene. Der blir spermen angrepet av immunsystemet (dine egne sædceller er fremmed for immunssystemet, de har jo et annet DNA enn deg), slik at det blir til en kronisk lavgradig autoimmun betennelse. Noen ganger vil rørene sprekke en eller annen plass, og sperm vil bli presset ut. Dette kan danne kanaler. Hvis bitestikkelen sprekker, kalles det epidydimal blowout. Ekstravasert sperm vil så bli angrepet av immunsystemet, og vil bli kapslet inn i det som kalles et spermgranulom, en slags steril abscess. Samme mekanismen som gjør at f.eks. flis i fingeren blir innkapslet. 15-40% av alle steriliserte får spermgranulomer. Stumpen av sædleder langs testikkelen er en typisk lokalisasjon for kronisk betennelse, det kalles vasitis nodosa. I tillegg kan det dannes arr og betennelse langs nerver rundt vas deferens (spermlederen), noe som kan gi nevrogene smerter. 

Det som kirurgen så hos deg ved refertilisering - arrvev, kanaler og elendighet - er egentlig ingen overraskelse - ut fra teorien er det forventet at det blir skader på bitestiklene etterhvert som årene går. Denne langsomme utviklingen av bitestikkelskader er grunnen til at de fleste som får smerter etter sterilisering, først får det etter noen måneder eller inntil mange år etter operasjonen. Det tar tid å utvikle lavgradige betennelser, spermgranulomer, epididymale blowouts og annen elendighet i bitestiklene. 

Hvis du leser artikkelen lenket over, så ser du at det interessante spørsmålet ved sterilisering ikke er hvorfor noen får kronisk smerte, men hvorfor ikke alle får det, fordi de fleste får i løpet av årene skader på bitestiklene, men det gjør av en eller annen grunn ikke vondt hos alle. Dette er ikke noen ny kunnskap heller. I 1992 - altså 30 år siden - ble det utgitt en studie i British Journal of Urology, der de fant at fire år etter sterilisering hadde så mange som 33% kroniske testikkelsmerter i noen grad. 15% mente smertene var "troublesome". 10 år etter sterilisering vil fortsatt ca 15 % ha kronisk smerte. Det er en metaanalyse av en rekke studier etter vasektomi, og kommet frem til at studiene i snitt viser at ca 5% får det man kan kalle for plagsomme / alvorlige kroniske smerter, kalt post-vasektomi smertesyndrom. Men også denne meta-analysen viser at i snitt 15% totalt får kronisk "post vasectomy pain", dvs smerter som i studiesammenheng ikke er definert som PVPS. Det er antakelig en glidende skala over hvor mye plager man har - noen har kun litt ømhet nå og da, noen kun ved sex, noen endret eller svekket orgasme, mens andre enden av skalaen er de som har konstante livs-ødeleggende smerter.

Det er en viss diskrepans i studiene om hvor mange som får kroniske plager etter sterilisering, men summen av alle studier viser at risikoen er sannsynligvis er 5 - 15%. Langt fra alle, men nok til at det er verdt å tenke seg om på forhånd. 

De fleste leger i Norge -både urologer og andre - vet rett og slett ikke om dette. Derfor - hvis noen kommer måneder eller år etter sterilisering, og klager over smerte, så vil de få beskjed om at det enten er psykisk, eller ihvertfall ikke har noe med sterilisering å gjøre. Fordi legen mangler kunnskap og ikke klarer å gjøre den logiske koblingen mellom sterilisering for to eller ti år siden, og smerter nå. Blir ofte feiltolket som infeksjon (epididymitt), og de blir satt på antibiotika uten noen grunn. I denne studien f.eks., gikk det i snitt to år mellom sterilisering og start av kroniske smerter. Hvordan kan en lege da gjøre koblingen mellom sterilisering og smerter, hvis ikke de kan den medisinske teorien, og de er lært opp til at sterilisering er risikofritt? Leger er som andre folk - de kan bare det de har lært. 

Noen kirurger hevder at de har en operasjonsteknikk som reduserer risiko for post vasektomi smertesyndrom. Det finnes det ikke gode beviser for. Det er fordi det ikke spiller noen rolle hvordan sædlederne kuttes og lukkes, det er det faktum at sædlederne er kuttet som gir smertene. Et av "bevisene" er det faktum at mange blir smertefrie etter refertilisering - når sædlederne sys sammen igjen. Som i denne studien, der 69% ble kvitt plagene etter refertilisering. Spørsmålet er om det vil hjelpe Hyperbruker. 17 år etter sterilisering er det nokså stor risiko for at det er arrdannelser i bitestiklene (epididymal blowout). Det vil være interessant å høre om han er bedre om noen uker. 

Det kjipe i Norge er at siden kunnskapen om plager etter sterilisering generelt er så lav, så får ikke menn informasjon om det. Heller tvert om - noen kirurger (som baserer mesteparten av inntekten sin på sterilisering) argumenterer tungt for at det ikke er noen risiko. Som f.eks. Aleris gjør i denne reportasjen. Kirurgen hevder at hos dem er risikoen for kroniske smerter lavere enn 1 av 1500 og det er veldig veldig sjeldent. Det er ikke sant, det finnes ingen medisinske studier noensteder som viser i nærheten av så lav risiko. Kan hende er det et skjult økonomisk motiv her? Aleris opplyser å gjøre 1500 steriliseringer i året. Hver operasjon tar rundt 20 min, og koster 6000 kr. Dvs - tre kirurger drar inn 9 mill i året kun på steriliseringer. Hvor mye penger hadde de tapt på at mange menn ombestemte seg? - og det er sannsynlig at en del menn vil takke nei til risiko for kroniske ballesmerter. 

[AnonymBruker]

Petunia2 skrev (På 28.1.2020 den 10.07):

Ja, det er virkelig leit når det avfeies som mentalt, blir jo ekstra kjipt på toppen av at sexlivet er amputert......

Legene, og andre som mener de kan noe om dette, sier at det ikke er mulig. Men det er det. Det beviser bare NOK EN GANG at leger veit ikke ALT!

Nei tenk at det er slik!  At leger kan ta feil, og at du kan risikere å slite noe voldsomt mot en slik overmakt dersom du har et problem. Dette forsøkte jeg å forklare for det hjernevaskede flertallet som argumenterte ensidig for vaksinering under korona. Alle de som opplever bivirkninger som ikke stemmer med ekspertisens teorier risikerer å stå veldig alene. Det er utrolig viktig å gjøre egne valg, og være litt kritisk uansett. Ingen kjenner sin egen kropp bedre enn en selv. Glem aldri det.

Anonymkode: d0b63...e31

[Gjest Drigo]

Må først si at jeg respekterer ts erfaring etter steriliseringen som mannen foretok. Alle operasjoner er i utgangspunktet risikabelt om det er et kne eller inne i pungen. 
 

Følgende grunn la vi vekt på ved beslutningen om sterilisering:

- Ferdig med formering
- Inngrep på kvinner er mer omfattende og risikabelt, derfor ble valget meg.  - Vi ville bruke minst mulig kunstige stoffer i skjeden. Av prevensjon brukte vi tidligere Pessar m/krem, kondom og «hopp av i svingen». 
- Vi begge hadde sterk sexlyst, så prevensjon var et styr. P-pille var ikke aktuelt på grunn mange bivirkninger. 
 

Det er nå gått over 20 år siden min sterilisering. Etter steriliseringen var jeg på vakt etter mulige bivirkninger, og kjempet litt med selvfølelsen. Men dette avtok. Det viste seg etterhvert at alt var ved det gamle. Nå etter 20 år får fortsatt orgasme (med sprut) ca 5 ganger i uken i hovedsak ved samleie. Mulig jeg har mindre mengde sæd ved sprut, men det er vanskelig å måle, da vi har såpass ofte sex og dette kan variere med form og hyppighet. 
 

Den største gevinsten for oss har vært at vi kunne ja sex «hvorsomhelst» og «nårsomhelst» uten prevensjon. Dette gitt oss mange fine opplevelser. Dessuten har intimhelsen hos begge vært upåklagelig.
 

Syntes det var greit å komme med min versjon, da noen av artiklene her kunne skremme vannet av hvem som helst. Sunn skeptisk er ok, men kvinner behøver ikke å bære alt ansvar når det gjelder risiko ved inngrep eller inntak av ulike hormonforstyrrende medikamenter. Synes også det er greit at ulik kunnskap blir belyst, slik at de som plages får den hjelpen de skal ha, uansett om det er oventil eller nedentil. 
 

 

 

Endret 31. mars 2022 av Drigo