Hvordan fortelle barn om samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Vi går mot samlivsbrudd, og har to barn på seks og fire år. Noen som vil si litt om hvordan best fortelle barna om det når den tid kommer? Snakke med de to sammen eller hver for seg? Synes det er så vanskelig og vondt å skulle ta det opp med de  

Anonymkode: 84190...547

[AnonymBruker]

Det er vanskelig og vondt uansett . Og selv om det er den eneste løsningen så vil den dårlige samvittigheten sitte i hos foreldrene. Hos meg sitter den i 20 år etterpå, men med voldelig partner fantes ingen alternativer til brudd. Jeg bare tok ungene ut av hverdagen og reiste, heller ikke det fantes det noe alternativ til. 

 

Anonymkode: 81380...36f

[AnonymBruker]

Jeg var 4 da foreldrene mine fikk fra hverandre, og det var ikke noe som ble snakket om i det hele tatt. Tror ikke en 4-åring har det helt store behovet for dype samtaler, til eldste ville jeg vel egentlig bare sagt at «mamma og pappa har ikke lyst til å bo sammen lengre», også overlate til barnet å snakke vider om det - hvis det er noe barnet ønsket.

Anonymkode: 93710...9eb

[AnonymBruker]

Dype samtaler trengs nok ikke, men fireåringen her er ihvertfall oppegående nok til å reagere på en sånn forandring og vil jo gjerne forberede barnet på det som skal skje og kunne snakke om det. Det vil jo bli spm om hvor den andre forelderen er ol tenker jeg?

Anonymkode: 84190...547

[AnonymBruker]

Kan du rådføre deg med noen som jobber med barn, feks barnehage lederen deres? 

Her la vi vekt på det fine. Vi skal få et hus til, eller ekstra sted. og så kan de velge ut seng og leker og sånt. gjør det så lysbetont som mulig. Og du, du er i krise. Jeg hadde samlivsbrudd i oktober og gikk på veggen nå nylig. Fikk god hjelp av jobb, og lege og er nå sykemeldt. Ta vare på deg selv. 

og sjekk ut https://www.kognitiv.no/hjelp-til-deg/behandlingstilbud/rask-psykisk-helsehjelp/

Anonymkode: b68e1...10f

[Gjest WhisperingWind]

Det viktigste er hvordan dere to er mot hverandre og samarbeider om barna. Beste er at barna første tiden bor hjemme med mindre dere begge må flytte. Gi dem en myk og rolig overgang med minst mulig endring. 

At de ser at dere er snill med hverandre og at det er greit å synes at det er litt trist. Ha rom for å la dem bearbeide dette fremfor bang på 50/50 og rive bort all trygghet og stabilitet. 

Det er ikke unaturlig at noen barn opplever dette som en stor krise. Traume vil reduseres betraktelig om de slipper et brudd der alt endres øyeblikkelig 

[AnonymBruker]

Jeg bare satte meg ned og sa at mamma må flytte ut fordi mamma og pappa er ikke kjærester mer, vi er veldig glad i deg og fortatt er mamma og pappa veldig gode venner!
Så lot vi være med å gi ungen alt hun krevde, hvis hun busa frem med at hun fikk lov det andre stedet så ringte vi til hverandre for å oppklare og mine konsekvenser ble håndhevet hos pappa og hans hos meg. Vi er et team!

Anonymkode: 86e9f...767

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare satte meg ned og sa at mamma må flytte ut fordi mamma og pappa er ikke kjærester mer, vi er veldig glad i deg og fortatt er mamma og pappa veldig gode venner!
Så lot vi være med å gi ungen alt hun krevde, hvis hun busa frem med at hun fikk lov det andre stedet så ringte vi til hverandre for å oppklare og mine konsekvenser ble håndhevet hos pappa og hans hos meg. Vi er et team!

Anonymkode: 86e9f...767

Samme her, bortsett fra at pappa flyttet ut. Han bare kom ikke hjem en dag.. så bruddet ble litt mer dradd ut men prinsippet var det samme. Barn er super pragmatiske og reagerer absolutt ikke likt eller på samme måte som eldre barn/voksne. 

Våre barn sov litt dårlig de første 3-4mnd og gråt litt om kvelden, men så gikk det over. 

Anonymkode: adb89...82e

[AnonymBruker]

Vil jo forsøke å gjøre det så fredelig så mulig, men pappaen kommer nok ikke til å gå stille i dørene. blir neppe enkelt fremover, men til slutt blir det nok veldig bra for alle.

Anonymkode: 84190...547