Hvordan kan man vite før man får barn at man egner seg som omsorgsperson?

[AnonymBruker]

Er det mulig å vite allerede før man får barn om man kommer til å takle foreldrerollen? At man har god nok omsorgskompetanse? 

Anonymkode: 80680...c94

[AnonymBruker]

Jeg tror det er lurt å ta et COS-kurs og reflektere litt allerede før man får barn. De som kommer fra et stabilt hjem med en fin oppvekst er ofte bedre skikket en de som har hatt en dårlig barndom tror jeg. 

Anonymkode: 6fe21...7ad

[Gjest Alterego666]

Dersom du selv har hatt en god og stabil barndom med kjærlighet og trygge rammer er du mest sannsynlig godt rustet. Alle gjør feil som foreldre, og de alle fleste lærer av feilene underveis.

[Gjest UglerIMosen]

Enig i det som blir sagt over meg her. Har du selv vokst opp med stabilitet og kjærlighet så er du nok selv rustet til å føre dette videre. 
Så må man også som forelder lære seg å senke forventningene til seg selv. Det var mye jeg aaldri skulle gjøre før jeg fikk barn. (F.eks la barna spise ditt og datt, se på tv’n osv). Man finner liksom en balansegang, og feiler ganske mye på veien. Blir du lei og frustrert så ber du om unnskyldning etterpå. 
Det at du i første omgang tenker over din egen omsorgsevne syns jeg er positivt. Det er nok flere foreldre som møter seg litt selv i døra her. 
 

[AnonymBruker]

Når man føler livet er stabilt og greit, man har empati, omsorg og omtenksomhet for venner, familie og kollegaer så tenker jeg at man nok har noe av det som trenges for å oppdra barn. 

Man kan prøve med en hund først, mange gjør jo det når man finner seg en samboer. 

Eller man kan passe barna til søsken eller venner.

Min far har narsissistiske og psykopatiske tendenser. Så sånne folk blir også foreldre.. Hans problemer kommer fra en helt forferdelig barndom. Heldigvis, tross oppførsel, har han ikke klart å ødelagt oss barna. Men han kunne jo gjort det.. og vipps hadde man hatt 3 generasjoner med fuck-ups. 

Så synes ikke det burde være en menneskerett og få barn.. 

Anonymkode: a006e...2a7

[Paradisio1]

Det vet man ikke, til og med de mest omsorgsfulle kan bryte sammen, Det du derimot må lære deg er å sørge for at barnas behov alltid kommer først uavhengig av hvordan du selv har det. Det ligger (som oftest) latent i de aller fleste å sørge for at barnet deres har det bra. 

[AnonymBruker]

Må bare understreke at de av oss med skikkelig ille oppvekst kan også bli gode foreldre. Det trengs refleksjon, kanskje terapi, kunnskap og å jobbe med seg selv. Men dårlig oppvekst er ikke lik at man blir dårlig forelder. Tvert imot, kanskje blir man ekstra empatisk og kjærlig?

Anonymkode: 65ae3...4f6

[milla80]

Sitat

De som kommer fra et stabilt hjem med en fin oppvekst er ofte bedre skikket en de som har hatt en dårlig barndom tror jeg. 

Er enig i den ,samtidig må jeg si at jeg har også hørt historier om de som har vokst opp med en dårlig barndom som igjen snur den opplevelsen de selv hadde til noe positivt for den neste generasjonen . At de har opplevd masse vondt og virkelig er obs på alle de feilene og manglene deres foreldre hadde overfor dem som barn ,at det har gjort dem fast bestemt på at en slik barndom skal ihvertfall ikke mine barn ha og at det har gjort dem ekstra oppmerksom på deres egne barn når det kommer til nettopp det med å ha en stabil og trygg oppvekst  

Tror ikke det er noen som kan si at de har garantier for at de kommer til å bli en god nok mor eller far før de har fått barn selv.De aller fleste håper jo selvfølgelig det ,og regner med det .Man kan forberede seg og lære seg masse på forhånd men alle barn er forskjellige ,og alle takler ulike situasjoner forskjellig som man ofte ikke vet hvordan håndtere før man står midt oppi det selv før etter barnet er født.

Er selvfølgelig enig i at en normal oppvekst  gir et veldig godt grunnlag for at man blir en god forelder selv en dag men samtidig tror jeg man aldri kan ha noen garantier for noe som helst  . Uforutsette ting vil alltid dukke opp ,og da er det å gjøre det beste ut av det og alltid huske på å sette barnet i første rekke uansett .

Det er ihvertfall en ting jeg tenker er et viktig spørsmål man bør stille seg før man bestemmer seg for å få barn selv (selv om man selvfølgelig ikke alltid kan planlegge slike ting;) og det er om man er villig til å sette sitt eget liv på "vent" de årene barnet trenger deg ,og da mener jeg om man er klar for å legge sine egne behov i andre rekke og sette noen andres( barnets) behov foran deg selv uavhengig hva enn som skjer i livet ! 😊 De aller fleste har mange bekymringer før man får barn men stort sett pleier det jo å gå veldig greit for de aller fleste  

[AnonymBruker]

Noe av det viktigste er at man har evne til å tenke at man søker hjelp hvis foreldrerollen blir vanskelig. 

Anonymkode: d632e...adb

[AnonymBruker]

En må ha tenkt gjennom hva et foreldreansvar innebærer. Og da sette seg inn i hva det betyr. Barnets behov vil alltid komme først. Cos kurs er nyttig. 

Anonymkode: fdfec...00a

[Gjest UglerIMosen]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare understreke at de av oss med skikkelig ille oppvekst kan også bli gode foreldre. Det trengs refleksjon, kanskje terapi, kunnskap og å jobbe med seg selv. Men dårlig oppvekst er ikke lik at man blir dårlig forelder. Tvert imot, kanskje blir man ekstra empatisk og kjærlig?

Anonymkode: 65ae3...4f6

Selvfølgelig. 

[AnonymBruker]

Er du et normalt oppgående menneske, med empatiske evner og en ordnet livssituasjon, uten kriminalitet, rus, voldelige tendenser eller alvorlige psykiske lidelser- ja da er du mest sannsynlig egnet som forelder. 

Anonymkode: f3964...6c5

[AnonymBruker]

Først må vi vite hvor høye krav du har. Finnes mange som tenker at omsorg og kjærlighet er nok, men det er jo ikke det. Barn med to mentalt handicappet foreldre blir ikke godt ivaretatt, selv om foreldrene er snille og omsorgsfulle. På samme måte kan voksne mennesker gjøre mange feil som påvirker barna sine negativt uten å vite det. Om foreldre hadde vært jevnt over bedre, hadde vi hatt en befolkning som var bedre på kritisk tenkning, refleksjon, selvstendighet og som var trygge mennesker. Men dette ser vi ikke så mye av. 

Anonymkode: f517c...afc

[Gjest WhisperingWind]

9 timer siden, Alterego666 skrev:

Dersom du selv har hatt en god og stabil barndom med kjærlighet og trygge rammer er du mest sannsynlig godt rustet. Alle gjør feil som foreldre, og de alle fleste lærer av feilene underveis.

Nåja. Jeg har hatt en jævlig og traumatisk oppvekst og får stadig gode tilbakemeldinger fra både barnehage, spesialpedagoger og tidligere folk som har jobbet i barnevernet at jeg gruser foreldrerollen. 

Jeg har aldri tvilt på mine omsorgsevner. Verken før eller etter jeg fikk barn. 

Jeg er utrolig trygg på meg selv og på foreldre og omsorgsrollen. Jeg er langt ifra perfekt, og jeg har gjort mange feil i livet, men det å ivareta ungen min sine behov både fysisk og emosjonelt er ikke en av de feilene jeg har gjort. 

Jeg tror at for noen kommer det veldig naturlig. Jeg har lest meg opp, studert pedagogikk på fritiden og er generelt er veldig ressurssterk og så har jeg et naturlig forhold til foreldrerollen. 

Jeg vet om mange som kommer fra såkalte "perfekte hjem" som sliter med foreldrerollen. Ikke at de ikke er gode foreldre, men de kan slite med å forstå barna og deres behov ved at de ikke klarer å gå ned til barnets nivå. 

Mer, jeg er voksen og jeg bestemmer fremfor å tenke på seg selv som en veileder og møte barnet med forståelse og respekt. At barnet er et lite menneske med akkurat samme følelser som oss, bare på et mer umodent stadie. 

Så rundt ungen min er jeg konsekvent, tålmodig, lite stresset, avbalansert, rolig og jeg møter han med respekt uansett hva rare ideer og trassanfall han måtte gå. 

Mannen kan derimot få utålmodighet, eksplosjoner og alt annet av følelser som måtte oppstå i et ekteskap 👀😅

Til spørsmålet så tror jeg man innerst inne vet om man er en god omsorgsperson og om en vil bli en god forelder. 

 

[Gjest Alterego666]

2 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Nåja. Jeg har hatt en jævlig og traumatisk oppvekst og får stadig gode tilbakemeldinger fra både barnehage, spesialpedagoger og tidligere folk som har jobbet i barnevernet at jeg gruser foreldrerollen. 

 

Det er flott! Poenget mitt var ikke å si at de som ikke har hatt en god oppvekst ikke blir gode foreldre. Beklager dersom du misforstod meg dithen.

[Gjest WhisperingWind]

13 minutter siden, Alterego666 skrev:

Det er flott! Poenget mitt var ikke å si at de som ikke har hatt en god oppvekst ikke blir gode foreldre. Beklager dersom du misforstod meg dithen.

Neida. Ville bare gjøre det klart at en fin oppvekst ikke er avgjørende. 

Se på Bundy liksom 🤪👀