Bytte etternavn?

[Frk Johansen]

Jeg har ingen kontakt lenger med min far og vurderer å ta min mors pikenavn som etternavn. Ulempen er at jeg har hett det samme i over 40 år, og at jeg har et stort kontaktnett under dette navnet. Etternavnet er relativt unikt men det er også min mors pikenavn så uansett drukner jeg ikke i et Olsen/Hansen etternavn. 

Hvis jeg gjør dette mister jeg nok enhver mulighet til å forenes med min far. I en alder av 70+ har han fått det for seg at jeg ikke er hans barn og jeg ble heller ikke invitert i hans 70 års lag. I sitt eget 70 årslag la han det frem som at jeg ikke ville komme. Jeg vet ikke hva som helt går av han og jeg orker ikke bry meg heller da han er blitt en sint og bitter gammel mann. Vi bor i samme storby men møtes aldri. 

Siden jeg driver med slektsforskning har jeg tatt en enkel DNAtest via MyHeritage og jeg har felles gener med hans onkler etc så slektsskapet er nok udiskutabelt riktig. 

Noen med tanker om bør/bør ikke?? 

For å rote til salaten enda mer så har mine barn sin fars etternavn så jeg er den eneste i området som heter det samme som min far. Min mor tok sitt pikenavn etter skilsmissen med min far for 20 år siden og mine tanter heter det samme som min mor. 

Skal jeg bytte navn og ta støyen rundt det med alle spørsmål som vil komme eller heve meg over min sære far og stå med det samme etternavnet som han? 

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare slenge på din mors pikenavn samtidig som du beholder det etternavnet du har? Jeg gjorde det men min bestemors pikenavn, fordi det er beskyttet og jeg vil bidra til å videreføre det. Samtidig hadde det, som du også er inne på, blitt veldig mye rot å kutte det etternavnet jeg har hatt i 40 år. Så jeg gikk for ja takk begge deler.

Anonymkode: a0f5c...c6e

[Jessic_a]

Hva vil du hete da, og hvilket navn gir deg beste følelsen? En avsporing men jeg ville tatt kontakt med min far og vært den større personen. Å tilgi og la han gå videre med livet sitt. Kjedelig å sitte igjen med savn og ubesvarte spørsmål etter hans død 

[AnonymBruker]

Et innspill er at det kan skje en del i hodet på gamle folk (begynnende demens o.l.) som gjør at man bør være litt overbærende. Har forholdet alltid vært dårlig? Har du gjort noe for å holde kontakt med andre på din fars side?

Anonymkode: a179f...784

[Belima]

Jeg var 37 år da jeg byttet etternavn. Har aldri vært noe problem og nå er det lenge siden jeg gjorde det.

[AnonymBruker]

Jeg ville byttet etternavn. Selv føler jeg en rotløshet i en alder av 40 ene og alene pga etternavnet. 
 

Mitt pikenavn kommer fra bestefar, som viser seg å ikke være min bestefar. Det etternavnet jeg har brukt de siste 30 årene er min tidligere stefars sitt etternavn. Faren min har jeg god kontakt med, men har ikke hatt hans etternavn siden jeg var liten. 
 

Ja masse rot, så derav den rotløse følelsen. 
Jeg skal bytte etternavn innen kort tid, til da min biologiske far sitt etternavn som mellomnavn og så ta min samboers etternavn når vi gifter oss. Det er de to personene i mitt liv jeg føler en sterk tilknytning til. Min mor er ute av mitt liv

Anonymkode: 5f76a...03f

[Frk Johansen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke bare slenge på din mors pikenavn samtidig som du beholder det etternavnet du har? Jeg gjorde det men min bestemors pikenavn, fordi det er beskyttet og jeg vil bidra til å videreføre det. Samtidig hadde det, som du også er inne på, blitt veldig mye rot å kutte det etternavnet jeg har hatt i 40 år. Så jeg gikk for ja takk begge deler.

Anonymkode: a0f5c...c6e

Det er et alternativ, men begge etternavnene er lange og de blir tunge sammen... 

[Frk Johansen]

Jeg tror ikke min far har begynnende demens, det har jeg hatt tett på kroppen tidligere så jeg tror han bare er sær og bitter uvisst av hvilken grunn. Jeg har hatt perioder ellers i livet når jeg har trukket meg unna da min far skal ha ting på sin måte og gjør man ikke som han vil er alle andre idioter og drittsekker. Jeg orker ikke sånt og har flere ganger forsøkt å få han til å se at hans væremåte kan støte venner og familie unna. Det har jeg åpenbart ikke lykkes med... Det er slitsomt å være sammen med han da det hele tiden skal snakkes nedsettende om naboer, annen familie og venner. Jeg trives veldig godt med ikke å ha han tett på livet kjenner jeg. 

[Frk Johansen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville byttet etternavn. Selv føler jeg en rotløshet i en alder av 40 ene og alene pga etternavnet. 
 

Mitt pikenavn kommer fra bestefar, som viser seg å ikke være min bestefar. Det etternavnet jeg har brukt de siste 30 årene er min tidligere stefars sitt etternavn. Faren min har jeg god kontakt med, men har ikke hatt hans etternavn siden jeg var liten. 
 

Ja masse rot, så derav den rotløse følelsen. 
Jeg skal bytte etternavn innen kort tid, til da min biologiske far sitt etternavn som mellomnavn og så ta min samboers etternavn når vi gifter oss. Det er de to personene i mitt liv jeg føler en sterk tilknytning til. Min mor er ute av mitt liv

Anonymkode: 5f76a...03f

Jeg forstår godt at du føler deg rotløs med en familiesituasjon som din. Håper din manns etternavn og biologiske fars navn kan gi deg et ankerpunkt i livet! 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Frk Johansen skrev:

Jeg tror ikke min far har begynnende demens, det har jeg hatt tett på kroppen tidligere så jeg tror han bare er sær og bitter uvisst av hvilken grunn. Jeg har hatt perioder ellers i livet når jeg har trukket meg unna da min far skal ha ting på sin måte og gjør man ikke som han vil er alle andre idioter og drittsekker. Jeg orker ikke sånt og har flere ganger forsøkt å få han til å se at hans væremåte kan støte venner og familie unna. Det har jeg åpenbart ikke lykkes med... Det er slitsomt å være sammen med han da det hele tiden skal snakkes nedsettende om naboer, annen familie og venner. Jeg trives veldig godt med ikke å ha han tett på livet kjenner jeg. 

Og det er selvsagt helt greit  Biologi trumfer ikke egen lykke.

Anonymkode: a0f5c...c6e

[AnonymBruker]

 Jeg tviler ikke på din historie. Men tenk hvis han har rett? Vi hadde noe liknende i vår slekt. Min far påstod i alle år at han ikke var far til et annet barn som han var oppført som far til. Han hadde også vært gift med mor til dette barnet. Min søster og dette barnet tok test som viste at de hadde felles gener. Nå var ikke dette en av de mest seriøse testene. Men laget enda mer ugreie. Så da ble det tatt DNA av min far og dette barnet, og han var ikke faren. Etterhvert og mye styr, viste det seg at det var min fars bror som var far til dette barnet. Min far hadde etterhvert blitt en umulig, egoistisk og bitter mann med mange rare ideer og mistro til alle. Mye fordi han aldri hadde blitt trodd på det han sa, og var skuffet over alle. Hjalp ikke at det ble bevist at han snakket sant.

Hvis du føler at navnet ditt knytter seg til noe du absolutt ikke ønsker, så bytt. Men det er et styr, spesielt når du har hatt navnet så lenge, og blir identifisert med dette. Eller som en over sier, behold det som mellomnavn.

Anonymkode: 41eaa...ad7

[Frk Johansen]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg tviler ikke på din historie. Men tenk hvis han har rett? Vi hadde noe liknende i vår slekt. Min far påstod i alle år at han ikke var far til et annet barn som han var oppført som far til. Han hadde også vært gift med mor til dette barnet. Min søster og dette barnet tok test som viste at de hadde felles gener. Nå var ikke dette en av de mest seriøse testene. Men laget enda mer ugreie. Så da ble det tatt DNA av min far og dette barnet, og han var ikke faren. Etterhvert og mye styr, viste det seg at det var min fars bror som var far til dette barnet. Min far hadde etterhvert blitt en umulig, egoistisk og bitter mann med mange rare ideer og mistro til alle. Mye fordi han aldri hadde blitt trodd på det han sa, og var skuffet over alle. Hjalp ikke at det ble bevist at han snakket sant.

Hvis du føler at navnet ditt knytter seg til noe du absolutt ikke ønsker, så bytt. Men det er et styr, spesielt når du har hatt navnet så lenge, og blir identifisert med dette. Eller som en over sier, behold det som mellomnavn.

Anonymkode: 41eaa...ad7

Uff, for en tragisk historie du deler. Min far er enebarn, han har beklaget en gang i en mail at han ikke burde sagt dette med DNA testen men skaden var for min del allerede skjedd. Skulle noen i hans familie vært min far måtte det vært en av hans gamle onkler og det tror jeg nok ikke... Tror jeg bytter navn nå som jeg får satt ord på at vi ikke har noen relasjoner lenger, ikke ble jeg invitert i hans bursdagsselskap og han har en væremåte mot andre mennesker jeg ikke ønsker å identifisere meg med. 

[AnonymBruker]

Mange bytter navn når de gifter seg uten at det byr på store problemer, så tenker dette går helt fint ☺️

Anonymkode: 96713...1f8

[AnonymBruker]

3 timer siden, Frk Johansen skrev:

Det er et alternativ, men begge etternavnene er lange og de blir tunge sammen... 

Jeg bruker bare initialen til mitt gamle mellomnavn. F.eks. fra Nina Hansen til Nina H. Jensen

Anonymkode: a0f5c...c6e

[Gjest #Rasshøl]

Jeg fjernet et etternavn da jeg var rundt toogtyve. Jeg har veldig lyst å legge til min mormors første etternavn, men liker også veldig godt initialene mine nå. 

[AnonymBruker]

4 hours ago, Frk Johansen said:

Jeg har ingen kontakt lenger med min far og vurderer å ta min mors pikenavn som etternavn. Ulempen er at jeg har hett det samme i over 40 år, og at jeg har et stort kontaktnett under dette navnet. Etternavnet er relativt unikt men det er også min mors pikenavn så uansett drukner jeg ikke i et Olsen/Hansen etternavn. 

Hvis jeg gjør dette mister jeg nok enhver mulighet til å forenes med min far. I en alder av 70+ har han fått det for seg at jeg ikke er hans barn og jeg ble heller ikke invitert i hans 70 års lag. I sitt eget 70 årslag la han det frem som at jeg ikke ville komme. Jeg vet ikke hva som helt går av han og jeg orker ikke bry meg heller da han er blitt en sint og bitter gammel mann. Vi bor i samme storby men møtes aldri. 

Siden jeg driver med slektsforskning har jeg tatt en enkel DNAtest via MyHeritage og jeg har felles gener med hans onkler etc så slektsskapet er nok udiskutabelt riktig. 

Noen med tanker om bør/bør ikke?? 

For å rote til salaten enda mer så har mine barn sin fars etternavn så jeg er den eneste i området som heter det samme som min far. Min mor tok sitt pikenavn etter skilsmissen med min far for 20 år siden og mine tanter heter det samme som min mor. 

Skal jeg bytte navn og ta støyen rundt det med alle spørsmål som vil komme eller heve meg over min sære far og stå med det samme etternavnet som han? 

Støyen? Hvorfor skulle det bli støy av det? Alt er opp til deg  Mange bytter etternavn flere enn en gang i livet, uten at det trenger å skape store problemer. Kontaktnettet ditt trenger ikke bli mindre av at du endrer etternavnet, - det er da bare å oppdatere alle sammen. Hvis du vil bytte navn, så gjør det. Hvis det blir mange spørsmål, så har du gode argumenter. 

Jeg tok selv mammas mormors beskyttede pikenavn da jeg var i begynnelsen av 30-årene. Jeg er den eneste i den delen av familien med det etternavnet da det ellers gikk ut av vår del av familie-greina da oldemor (altså mammas mormor) gifta seg med oldefar. Foreløpig har det ikke vært noe problem, og jeg ser ikke for meg at det vil bli det senere heller. 

Anonymkode: f52c0...d52