Dement, ny partner?

[AnonymBruker]

Se for deg at partneren din eller du blir dement, og demensen har tatt over. Synset du det er greit å få ny partner? Er der greit? Er de utroskap?  Hva er deres tanker rundt dette?

Anonymkode: ff4cd...483

[Castor Troy]

det er vel her til døden skiller dere ad kommer inn.

[AnonymBruker]

Utroskap er utroskap. Forholdet er over til døden skiller oss. 

Anonymkode: ff4cd...483

[AnonymBruker]

Men om man ikke er gift? Men har levd livet i lag og har barn. Men den demente har man rett og slett «mistet» for flere år siden, og han/hun er bare sengeliggende??Selvsagt besøke den demente. Men tenker litt på om man skal sette livet på vent eller ikke?

Anonymkode: ff4cd...483

[AnonymBruker]

Blir jeg dement så bør jeg plasseres på et hjem og så synes jeg gubben skal finne seg en ny dame. OG BESØKE MEG! Jeg ønsker ikke at noen skal bruke 10 år av livet sitt på pause fordi jeg mister hue.
Samme er det andre veien, hvis min partner har mistet hue så skal vel ikke jeg sette livet mitt på pause. Besøke vil jeg selvsagt gjøre og ny partner skal være inneforstått med at selv om han får meg, så må jeg ta vare på en annen også.

Anonymkode: e6e4a...96b

[jpgannonym]

Tenker det er viktig og sette seg i begge sin situasjon og føle på hva som kjennes rett for den der gjelder

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir jeg dement så bør jeg plasseres på et hjem og så synes jeg gubben skal finne seg en ny dame. OG BESØKE MEG! Jeg ønsker ikke at noen skal bruke 10 år av livet sitt på pause fordi jeg mister hue.
Samme er det andre veien, hvis min partner har mistet hue så skal vel ikke jeg sette livet mitt på pause. Besøke vil jeg selvsagt gjøre og ny partner skal være inneforstått med at selv om han får meg, så må jeg ta vare på en annen også.

Anonymkode: e6e4a...96b

Vettu hva??? Mistet hue? Det er pga deg at fordommer mot demens ikke blir bedre. Det er en alvorlig sykdom, som er veldig skambelastet. Sånne folk som deg burde fått seg en på kjeften. Mistet hue.. jaja, folk flest har vel noe å miste, synd du ikke har noe å miste da, for tomt må det være i topplokket når man ytrer seg sånn. 

Anonymkode: 1eb32...dd3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vettu hva??? Mistet hue? Det er pga deg at fordommer mot demens ikke blir bedre. Det er en alvorlig sykdom, som er veldig skambelastet. Sånne folk som deg burde fått seg en på kjeften. Mistet hue.. jaja, folk flest har vel noe å miste, synd du ikke har noe å miste da, for tomt må det være i topplokket når man ytrer seg sånn. 

Anonymkode: 1eb32...dd3

Det er en alvorlig sykdom og forferdelig sykdom... Demens rammer personer på forskjellige måter. Det er ikke pga han/ ho fordommene ikke blir bedre. Jeg trur bare at han/hun kanskje ikke har opplevd demens nært selv og ikke tenkte på at andre kunne bli truffet.

Anonymkode: ff4cd...483

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er en alvorlig sykdom og forferdelig sykdom... Demens rammer personer på forskjellige måter. Det er ikke pga han/ ho fordommene ikke blir bedre. Jeg trur bare at han/hun kanskje ikke har opplevd demens nært selv og ikke tenkte på at andre kunne bli truffet.

Anonymkode: ff4cd...483

Synes ikke personen ytret seg spesielt respektløst. Det er en forferdelig sykdom og jeg har selv mistet nære med demens. Men ja - man mister jo hue desverre. 

Anonymkode: 6f3cf...7dc

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vettu hva??? Mistet hue? Det er pga deg at fordommer mot demens ikke blir bedre. Det er en alvorlig sykdom, som er veldig skambelastet. Sånne folk som deg burde fått seg en på kjeften. Mistet hue.. jaja, folk flest har vel noe å miste, synd du ikke har noe å miste da, for tomt må det være i topplokket når man ytrer seg sånn. 

Anonymkode: 1eb32...dd3

Det er vel ikke noen skam i å ikke ville være en belastning for en partner.
Jeg har har et par demente i familien, ene er aller nærmeste familie før fylt 60 år (værste type demens du kan få i tillegg).
Jeg skriver mistet hodet fordi på mange måter gjør man det når man ikke husker hvem barna man har er, man husker ikke maten på komfyren, husker ikke at sønnen du hadde fikk kreft og døde for 5 år siden. Når du bevisst sparker din partner, slår i sinne og mister kroppslige funksjoner.
Og jeg er dønn seriøs, hvis jeg blir dement så håper jeg at jeg kommer til et sted hvor jeg blir passet på, hvor min partner ikke skal være redd for om jeg baker boller og brenner ned halve kjøkkenet mens han sover.
Jeg har også jobbet med demens, og jeg ser ikke ned på dem med demens. Jeg synes det var godt og trygt, og jeg opplevde at nær familie var takknemlige for at det er mulig med slike hjem.

Men jeg skal være ærlig i en ting, og det er at jeg ikke vet hva du mener med fordommer mot demens. Jeg har ingen fordommer mot demens, jeg skrev hva jeg personlig ønsker hvis jeg blir dement og hva jeg mest sannsynlig ville gjøre hvis min partner får det.

Anonymkode: e6e4a...96b

[Apekatten]

Hvis jeg blir ung dement, typ i 40-60-årene, så håper jeg at mannen min får flyttet meg til et bofelleskap eller lignende og lever livet sitt videre. Jeg har jobbet med unge demente, og jeg har sett hvor syke pasientene har blitt. Jeg synes det blir egoistisk av meg at mannen min ikke skal få leve et godt liv videre fordi jeg blir syk. Jeg forventer at han besøker meg, da. Hvis jeg blir dement når jeg er 80-90 år, så får han bare holde ut med meg til vi dør 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke noen skam i å ikke ville være en belastning for en partner.
Jeg har har et par demente i familien, ene er aller nærmeste familie før fylt 60 år (værste type demens du kan få i tillegg).
Jeg skriver mistet hodet fordi på mange måter gjør man det når man ikke husker hvem barna man har er, man husker ikke maten på komfyren, husker ikke at sønnen du hadde fikk kreft og døde for 5 år siden. Når du bevisst sparker din partner, slår i sinne og mister kroppslige funksjoner.
Og jeg er dønn seriøs, hvis jeg blir dement så håper jeg at jeg kommer til et sted hvor jeg blir passet på, hvor min partner ikke skal være redd for om jeg baker boller og brenner ned halve kjøkkenet mens han sover.
Jeg har også jobbet med demens, og jeg ser ikke ned på dem med demens. Jeg synes det var godt og trygt, og jeg opplevde at nær familie var takknemlige for at det er mulig med slike hjem.

Men jeg skal være ærlig i en ting, og det er at jeg ikke vet hva du mener med fordommer mot demens. Jeg har ingen fordommer mot demens, jeg skrev hva jeg personlig ønsker hvis jeg blir dement og hva jeg mest sannsynlig ville gjøre hvis min partner får det.

Anonymkode: e6e4a...96b

Å si at disse mister hue er respektløst. Og demens er faktisk ikke bare å glemme. Du kan ingenting om dette tydligvis, og bør derfor omtale de syke med respekt. Man sier heller ikke dement lenger, før de ordet dement kommer fra ordet demented som betyr gal, derfor skal man si demenssyk. Jeg jobber med dette, og det er så ofte de blir kalt tullete, tullinger, raringer osv. Men dette er faktisk folk med sykdom og følelser, de skal være temmelig syke før de mister alt det du nevner. Om partneren velger å finne en ny er en helt annen sak, og det har ikke noe med akkurat det at du omtaler den syke som at den har mistet hodet. 

Så klart den pårørende kan få lov å leve et liv selv om dens ektefelle har blitt så syk.  Men å si mistet hue... sier du det om de som er skadet i bilulykke og fått hjerneskade? Bruker du ordet mongo om de med utviklings hemninger? Skal man da få lenge ut kommentarer om de som gradvis blir sykere og mister seg selv, opplever sorg og skam? 

Anonymkode: 1eb32...dd3

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke personen ytret seg spesielt respektløst. Det er en forferdelig sykdom og jeg har selv mistet nære med demens. Men ja - man mister jo hue desverre. 

Anonymkode: 6f3cf...7dc

Det gjør man ikke, selv demens syke mennesker har følelser og har sin menneske verd. Viste du at mange med demens ikke får så sterk hukommelsestap at de husker godt sine nærmeste, og hva som skjer med dem? Men at de bare trenger ekstra hjelp til å klare seg? 

Anonymkode: 1eb32...dd3

[AnonymBruker]

Har jobbet med demente. Dette er faktisk mer vanlig enn man tror. Men syntes det er fint at kone/mann forsatt tar seg tid til noen tlf samtaler å besøk selv om de har funnet ny partner. Er jo ikke akkurat slik at de sitter å råkliner å går på rommet for diverse ting på dette stadiet. Gode klemmer, samtaler og mimring er jo det som går igjen. Hadde jeg blitt dement så hadde ikke jeg villet at mannen min skulle «ventet» til jeg er borte. Så lenge (som nevnt over) at han kom på besøk å husket meg. Har skjønt det er «værre» for «barna». Veldig vondt å se de som husker ektefellen sin, men ektefellen gir faen... 

Anonymkode: 343c2...143

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Å si at disse mister hue er respektløst. Og demens er faktisk ikke bare å glemme. Du kan ingenting om dette tydligvis, og bør derfor omtale de syke med respekt. Man sier heller ikke dement lenger, før de ordet dement kommer fra ordet demented som betyr gal, derfor skal man si demenssyk. Jeg jobber med dette, og det er så ofte de blir kalt tullete, tullinger, raringer osv. Men dette er faktisk folk med sykdom og følelser, de skal være temmelig syke før de mister alt det du nevner. Om partneren velger å finne en ny er en helt annen sak, og det har ikke noe med akkurat det at du omtaler den syke som at den har mistet hodet. 

Så klart den pårørende kan få lov å leve et liv selv om dens ektefelle har blitt så syk.  Men å si mistet hue... sier du det om de som er skadet i bilulykke og fått hjerneskade? Bruker du ordet mongo om de med utviklings hemninger? Skal man da få lenge ut kommentarer om de som gradvis blir sykere og mister seg selv, opplever sorg og skam? 

Anonymkode: 1eb32...dd3

Nå er du bare ufin og dømmende.

Jeg har aldri kalt en dement for noe annet enn dement.
1 år med demens, det kan være nok til alt det jeg nevner, du som vet så mye bedre burde vite det. Jeg vet, for det skjedde med min pappa og jeg vet veldig godt at det derfor også kan skje meg! Han ble "borte" for noen mnd siden, og jeg tviler på at hans "sykdom" er som influensa. Sorg og skam, finnes ikke, han er borte og ligger bare og ser i taket dag ut og dag inn.

Anonymkode: e6e4a...96b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vettu hva??? Mistet hue? Det er pga deg at fordommer mot demens ikke blir bedre. Det er en alvorlig sykdom, som er veldig skambelastet. Sånne folk som deg burde fått seg en på kjeften. Mistet hue.. jaja, folk flest har vel noe å miste, synd du ikke har noe å miste da, for tomt må det være i topplokket når man ytrer seg sånn. 

Anonymkode: 1eb32...dd3

Hun har jo rett.

Anonymkode: 961fa...384

[AnonymBruker]

Om man har kommet seg helt til det stadiet i forholdet hvor den ene blir dement, ville jeg kjørt løpet ut....

Anonymkode: d9fab...c36

[Chizue]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å si at disse mister hue er respektløst. Og demens er faktisk ikke bare å glemme. Du kan ingenting om dette tydligvis, og bør derfor omtale de syke med respekt. Man sier heller ikke dement lenger, før de ordet dement kommer fra ordet demented som betyr gal, derfor skal man si demenssyk. Jeg jobber med dette, og det er så ofte de blir kalt tullete, tullinger, raringer osv. Men dette er faktisk folk med sykdom og følelser, de skal være temmelig syke før de mister alt det du nevner. Om partneren velger å finne en ny er en helt annen sak, og det har ikke noe med akkurat det at du omtaler den syke som at den har mistet hodet. 

Så klart den pårørende kan få lov å leve et liv selv om dens ektefelle har blitt så syk.  Men å si mistet hue... sier du det om de som er skadet i bilulykke og fått hjerneskade? Bruker du ordet mongo om de med utviklings hemninger? Skal man da få lenge ut kommentarer om de som gradvis blir sykere og mister seg selv, opplever sorg og skam? 

Anonymkode: 1eb32...dd3

Å herregud da 😂😂😂😂

[Gjest Den tredje]

Hmmm. Min oldemor ble dement. «Hun kalte seg selv for hodeløs kylling.» «kjerring med baby hode» «rangle hue» og en del andre ting. Jeg kalte også henne litt for surrebukk, rambrikke og gammel datamaskin osv. 

 

Nå syns jeg ikke dette var noe som var skambefylt. Men oldemor var syk, hun var bevist på det, og hun ønsket å kunne le litt av det og leve med det. Istedenfor å skulle føle seg nedfor hvergang hun opplevde at hun ikke fikk ting til. Jeg syns virkelig ikke at det er respektløs å si slike ting om det er riktig person, altså en person som ønsker møte diagnosen sin med litt latter. Det er som sagt generelt en skambelagt tema, men det ble mye greiere for oldemor når folk var åpne og ærlige om det. Fordi da skjedde vanligvis ikke, at ting ble gjort for henne fordi hun var dement. Vi så litt forbi den demensen og hadde heller en liten god latter.

 

Noe jeg ofte følte skjedde med Oldemor... uhm... som skulle «respekteres» osv. Noe sykepleiere var veldig flink til, var at hun ble sint fordi beslutninger og ting skjedde uten at hun fikk lov å være med på beslutninger som angikk henne. 

et eksempel på dette var: første gangen jeg så sykepleieren kom. Kom hun inn og spurte hvordan har du det? og oldemor svarte: «jeg føles som en bok hvor folk river ut sidene mine.» og sykepleieren syns dette hørtes så vondt ut, så stakkarslig og begynner å si: «ja det er litt sånn når en blir gammel. Da skjer slike ting. Det er trist at slike ting skjer.» også sitter oldemor der og bare ser på sykepleieren begynne å arbeide å fikse alt for henne. Det er nesten som hver ting sykepleieren gjorde så ble oldemor værre, hun måtte se på sykepleieren jobbe med ditten og datten. Etter en stund begynner oldemor å si ting som: «trenger du hjelp.» så svarte ofte sykepleieren bare «jeg klarer meg helt fint selv.» 

Skjønner at man skal ta vare på de gamle... men slik holdning som dette syns jeg blir for respektløs... Fordi en ser forbi personen, og bare gjør en jobb. Selv om en tror at en kanskje ikke gjør noe galt.
 

Et eksempel jeg har med oldemor. Var en dag jeg fant hun liggende på gulvet. Jeg fikk litt sjokk da jeg først så hun. Men så sa hun «Jeg er dårlig til fots, jeg er tjukk i hue, og alderen hjelper heller ikke.» Jeg svarte henne: «du glemte å nevne diabetesen.» -«ja faen heller." svarte hun "Hvor er den sukkersprøyta? jeg føler meg som et løvblad.» -«haha du får sagt det.» Det eneste jeg gjorde da var å si at sprøyten lå på kjøkkenet, og hun fikset det selv, mens jeg lagde middag. Det var greit at jeg  lagde middag når hun fikk lov å gjøre noe mens jeg jobbet. Da ble hun ikke bare sittende der å se på meg være flink. Hun gjorde noe vettugent selv også. Fin måte å bevare selvrespekten på spør du meg.

 

Det virker nok respektløst å skulle begynne å drasse opp flere ting når en føler seg svak... Men sånn var nå bare oldemor. Hun skjerpet seg når hun fikk vittige kommentarer om sykdommen hennes og når folk på en måte ikke gjorde så mye for å hjelpe henne. Hun trivdes med det.

 

Så jeg syns det blir litt dumt å skulle  kalle folk respektløs for å kalle en med dement alle de tingene over, som jeg nettopp har gjort. Det er ikke fordi jeg nødvendigvis har en eller annen antisykdomshelbrednings agenda. Men det er fordi at det hjelper for mange å le litt og tøyse litt når en er syk. Det er liksom på de tunge dagene at en ofte trenger litt humor for å lyse den litt opp uansett hvor det kommer fra. 

Endret 28. januar 2020 av Den tredje

[AnonymBruker]

Dette har jeg og partneren min allerede diskutert, og han har fått klar beskjed om at hvis jeg noen gang blir dement eller skadet slik at jeg ikke lenger er tilstede er han fri til å finne seg en annen. 

Anonymkode: 1f002...f21