Bekymret for vennen min 😥

[AnonymBruker]

Har en kompis som jeg er veldig bekymret for. Han er homofil og per dags dato sammen med en som er en god del eldre, og som jeg ikke tror er snill med han. Kompisen er en type som er veldig lett å utnytte.
Har nesten aldri kontakt med han lenger etter at han ble sammen med denne fyren. Siden den gang har han blitt syk (påsto han hadde ME, men jeg vet ikke..). Han har hvert fall gått ned en del i vekt og er mye sliten.
Her for leden traff jeg han på butikken og ble så skremt av tilstanden hans at jeg nesten begynte å gråte. Han hadde et ganske fremtredende blåmerke ved det ene kinnbeinet. Jeg spurte om vi skulle spise lunsj sammen, noe vi gjorde (jeg spiste, han drakk en pepsi..). Han fortalte meg at det var kjæresten som hadde gjort det mot han, men at han ikke brydde seg om det. Fortalte også om en haug andre sjuke ting, og jeg tror han syntes det var godt å fortelle det til noen... men noe problem hadde han ikke...

Hva hadde dere gjort for å hjelpe han? Hva er alternativene mine her??

Anonymkode: 84500...909

[AnonymBruker]

Være der for han, vise at du bryr deg. Inviter han på overnatting. Litt etter litt åpner han seg.

Anonymkode: 13ef2...04b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Være der for han, vise at du bryr deg. Inviter han på overnatting. Litt etter litt åpner han seg.

Anonymkode: 13ef2...04b

Ja, har sagt til han at han alltod kan ringe og at han alltod er velkommen til meg. 

Anonymkode: 84500...909

[AnonymBruker]

Han sa blant annet at han måtte være klar i gangen når kjæresten kom hjem for å gi han bj. 

Anonymkode: 84500...909

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han sa blant annet at han måtte være klar i gangen når kjæresten kom hjem for å gi han bj. 

Anonymkode: 84500...909

Stakkars menneske 😔 høres ut som det er mye i det forholdet som ikke er bra.

Anonymkode: f000b...294

[AnonymBruker]

Det er utrolig vanskelig å stå på utsiden å se noen bli mishandlet og å komme seg ut av forholdet er en prosess han må få ta i sitt tempo. Det du som venn kan gjøre som det viktigste er å gjøre alt du kan for at han ikke lever isolert, for da vil han bli mer og mer avhengig av partneren. Ring han ofte, chat ofte, dra han med ut på ting ofte. Det kan være så lite som at ringer han på vei hjem fra jobb bare for å fortelle om noe sprøtt kollegaen din gjorde, eller noe du så på trikken, eller for å skravle mens du venter på at middagen din stekes ferdig. Snakk om normale ting som tv serier, nyheter, hverdagsting, og ting du vet han interesserer seg for ab dypere ting. Han behøver å kjenne at menneskelig kontakt med andre er mer oppbyggende enn det han opplever i forholdet. Etterhvert som dere møtes mer igjen og får et mer åpent og ærlig bånd igjen kan du ta en prat med han der du spør han om blåmerket du så og si at han trenger ikke og skal ikke finne seg i dette. Det kan godt hende han bagatelliserer det, og da sier du bare at du skal ikke blande deg men han kan fortelle deg hva som helst når han vil. Ikke press eller få han til å føle seg syntes synd på eller til bry. Etterhvert vil han åpne seg å ventilere til deg om krangler og episoder og om du hører at det er et dårlig forhold så vær ærlig om at du syntes det og at du også så det på han den første gangen du traff han igjen at du så han ikke hadde det godt. 

Lever man i voldelige forhold er det siste man trenger å bli dømt eller en skjenne preken som får en til å føle seg dum for at man blir.  Men man trenger en venn som minner en om verden utenfor forholdet også, for det kan fort bli altoppslukende for den som lever i det og dermed det tryggeste mens omverdenen blir ukjent og skummel. Da er man stuck. Drypp gradvis og i små porsjoner at du ser han ikke har det bra og at det fins en vei ut, at dette fortjener han ikke. 

Anonymkode: fb7d2...f29