Har dere opplevd at barnas venner har oppført seg frekt mot dere/ testet grenser?

[AnonymBruker]

Når de er på besøk hos barna deres? Tenker på barn i skolealder. 

Anonymkode: 767b7...aae

[AnonymBruker]

Absolutt. Og jeg korrigerer, vennlig men bestemt.

Anonymkode: a1d7b...6b7

[AnonymBruker]

Bare på småting. At de hauser hverandre opp og forsøker å være tøffe. Mest når de er flere barn, 3-4 stk. Det korrigerer jeg. 
Har aldri hatt noe større utfordringer. Og her er det mange barn innom i løpet av uka. 

Anonymkode: 25328...f5e

[Gjest theTitanic]

Det gjør barn. Din plass i hiearkiet blir fort kapret om du ikke har grenser for deg selv. Det er en tabbe å være for mye kompis. 

[AnonymBruker]

Ja! Og jeg tar de, vennlig, men bestemt. Vi hadde en gutr her som sa at mitt barn måtte flytte hjem til han, for jeg var så streng. 

Ett par år senere er det her han vil være, og spør om han ikke kan flytte hit. 

Vi har grenser og regler. Vi er rettferdige og holder det vi sier. Vi står for konsekvenser og truer ikke med tomme ord. Og det lærer barn fort. 

Anonymkode: c2051...a54

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: ed0d0...448

[AnonymBruker]

Nope...! Aldri, fordi ungen min har allerede lagd et bilde av at jeg er den strengeste mammaen i historien. Så ungene tør ikke biffe med meg. hahaha...

Jeg er kanskje streng, men jeg er også utrolig snill da.. Så null problem å holde rammeverket.

Anonymkode: 2521d...49d

[AnonymBruker]

Har opplevd det ja. De fleste oppfører seg veldig fint, men det er én som får meg til å sukke tungt innvendig hver gang han kommer. Maser om is og godteri, klager på at de "aldri får noe godt her", klager på at det er kjedelig her, at lekene er for dårlige, skryter av hvor mye bedre ting han selv har, hvor mye penger han har og hvor mye mer han får lov til enn min sønn.

Har sagt et par ganger at hvis det ikke er bra nok for ham her så får han gå hjem. Da har det blitt bedre en stund.

Anonymkode: f6354...dcc

[Gjest Alterego666]

I veldig liten grad. Jeg tenker at barneoppdragelse starter ved matbordet. Jeg får dem til å sitte ordentlig, spise det de forsyner seg med og ikke snakke i munnen på hverandre, men heller lytte til den som snakker. 

De barna som har spist ved mitt matbord kjenner reglene og verdiene i mitt hus, og jeg opplever i veldig liten grad å bli utfordret.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Alterego666 skrev:

I veldig liten grad. Jeg tenker at barneoppdragelse starter ved matbordet. Jeg får dem til å sitte ordentlig, spise det de forsyner seg med og ikke snakke i munnen på hverandre, men heller lytte til den som snakker. 

De barna som har spist ved mitt matbord kjenner reglene og verdiene i mitt hus, og jeg opplever i veldig liten grad å bli utfordret.

Første avsnitt er bare piss. 

Anonymkode: 767b7...aae

[Kanutte]

Egentlig ikke. Et par ganger i barnebursdag. Når bestekompisen til eldste banner i nærheten av meg trenger jeg bare å kremte, så sier han unnskyld Kanutte. De er 20 år og har flyttet hjemmefra. He, he. 

[AnonymBruker]

Ja. Og nå tror de at jeg ikke liker dem, ifølge min datter. 

Anonymkode: f2891...54d

[Gjest Alterego666]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Første avsnitt er bare piss. 

Anonymkode: 767b7...aae

Forklar gjerne hvorfor min erfaring er bare piss.

[AnonymBruker]

Ja, har opplevd det. Jeg har liten tålmodighet for gnål og mas fra barn. F.eks. når nabogutten kommer busende inn uten å ringe på, vi sitter og spiser, og han kommer rett inn på kjøkkenet og roper: "Jeg vil også ha det som dere spiser!" osv. Jeg har vært streng med ham. Har sagt at nå er det på tide at du går hjem, hvis han sjefer skikkelig over sønnen min, og er ufin. Han har blitt sur på meg. "Du er SLEM!" "Mamman til XXX er SLEM!" har han ropt når han har løpt hjem til sine foreldre.

MEN han må ha tatt noe til seg, for etter hvert har han begynt å oppføre seg relativt pent.

 

Anonymkode: 573cb...9c5

[AnonymBruker]

Har opplevd at barnets overnattigsgjest aldri drar, vil gjerne utvide til flere netter, uten å spørre. Føler seg husvarm, vil ha spesielle ting å spise, tar med dyna i sofaen, og vil se film i pysjamasen kl 16. Vil på fornøyelsespark, kino, og kose seg. Jeg merker at det er tappende å ha dette barnet her. For ingenting er liksom nok for henne. Det må skje noe som hun vil, hele tiden. Hun vil gjøre ting som koster penger, spise masse godt, alt er bare mer, mer, mer. Jeg har bedt henne dra hjem noen ganger, og sakt nei til en del fornøyelser hun vil ha. Jeg synes egentlig det er utrolig krevende å ha henne her, min datter er ikke på langt nær så kravstor. Det er egentlig en type oppførsel som jeg ikke er komfortabel med. Hvorfor er det ikke nok å bare møtes og ha et hyggelig samvær? Noen må bare ha en masse fornøyelser i tillegg, for å være fornøyde. Jeg har ikke råd til en sånn type livsstil, eller å finansiere dette barnets ønsker heller. Det kan være vanskelig i slike situasjoner, for man vil gjerne ikke såre barnet, men prøve å sette grenser på en Ok måte. Det er ikke alltid så lett med andres barn!

Anonymkode: c760b...68e