Klarer ikke snakke med venner når jeg har det vanskelig

[AnonymBruker]

Jeg trekker meg vekk og går ikke ut, svarer ikke telefon for jeg takler ikke spørsmål om hvordan det går, når jeg har det vanskelig. Venninnen min vet jeg har det tøft men det er så vondt å snakke om så jeg bare tuller og ler istedet om jeg først svarer telefonen eller møtes. Jeg klarer ikke tillate meg å vise smerte for da bryter jeg helt sammen, og jeg vil ikke være til bry for noen. Det er litt av det samme hos psykologen min også,  jeg kan snakke om tingene på en mer careless og overfladisk måte som at det ikke gjelder meg og viser ikke med følelser hvor vanskelig jeg har det. 

Er det flere som meg og hva kommer det egentlig av? Jeg tror det er fordi jeg føler meg så dum etterpå, og da smiler og tøyser jeg det enda mere bort igjen.. 

Anonymkode: 777bc...2f8

[AnonymBruker]

Dette må du snakke med psykolog din om. Det er hans jobb å hjelpe deg ut av dette. Dersom du ikke ønsker å snakke med venninnen din om dine psykiske plager synea jeg du bare skal gi henne beskjed om det, sånn at dere kan fortsette vennskapet ved å snakke om helt andre ting. Det er god støtte i det å ha venner man kan ha det gøy sammen med. 

Anonymkode: b763b...275

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig så vet du selv at hvis du sier noe ang det som rører i deg så må du ta tak i problemene. Og det er ikke noe behagelig. Evt kombinert med at barna i afrika har det verre enn du har.

Skriv ned på en lapp ang hva du synes er vanskelig og gi det til psykologen din. Du trenger ikke skrive lange avhandlinger, bare kort og godt. Så kan psykologen ta opp problemene jevnt og trutt uten du må buse ut med hva som er galt.

Anonymkode: 688c6...9eb