Vanskelig å få venninner, jente 20

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 20 år og har flyttet nylig til en av Norges 4 største byer for å ta fag på Sonans. Jeg har familie her i byen og holder på med en ekstremsport (fallskjerm), og har vært i klubben her i et par år. Det er ei annen jente på min alder og noen voksne kvinner der, men jeg har aller mest kontakt med guttene/mennene. Vi drar ut sammen på byen i noen helger osv. De er i alder 23-40

Jeg føler aldri jeg har vært helt på "bølgelengde" med de fleste jentene på min alder. Jeg er pen og "forfengelig" sånn sett (om man skal få si det), og ser helt lik ut som andre jenter på min alder. Altså at jeg ikke ser ut som en guttejente, tvert i mot veldig feminin. Men jeg har aldri vært helt på bølgelengde eller passet å vær venner med de fleste jenter. Det er mye lettere for meg å tulle, snakke og være meg selv sammen med gutter. Baksiden med dette er jo at de fleste før eller siden prøver seg på meg da. Så og si hele klubben jeg er med i, gifte og single, har prøvd seg på meg så tror ikke jeg kan ha et "bestekompis" forhold til noen av dem😅

Jeg har 2 venninner som bor i bygda jeg har vokst opp i. De er aktive i kristen menighet, jeg har selv vokst opp med det. Så har jeg hatt noen flere venninner altså, men mistet kontakten og de bor andre steder. Felles med alle de venninnene er at de er litt spesielle og skiller seg ut, som meg. Altså at de også ikke er helt på bølgelengde med de fleste jenter. Jeg vet ikke selv hvorfor jeg ikke har så lett for å bli venninne med jenter. Eneste jeg vet er at den ene jenta i klubben jeg er i nå, som er 1 år eldre enn meg, har fortalt noen andre at hun ikke helt liker meg og sier til andre at jeg må ha tatt silikon, restylane osv (selv om jeg ikke har det! Har naturlige fyldige lepper og stor byste) og for de var det åpenbart at hun er sjalu på meg. Jeg prøvde å få kontakt med henne da vi møttes, men hun er litt kaldere tilbake selvom hun er høflig. Altså har jeg snakket med henne på en helt vanlig vennlig måte, ikke spørt om å finne på noe på fritiden osv og masete. Andre jenter blir jeg kanskje ikke venn med helt pga personligheten min, selv om jeg er rolig, tar verken for lite eller for mye plass, liker å gå ut i helgene osv. Også har jeg ADHD og liker å være i aktivitet.

Jeg tenker å studere om et par år når jeg er 22, på Ås, Oslo eller Bergen. Jeg kan alltid ha et sosialt fellesskap i fallskjermiljøet (hvertfall sommerhalvåret) Men vet rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å finne venninner resten av året?! Akkurat nå er det egentlig ikke et problem siden jeg har "nok" sosialt her i byen mens jeg tar opp fag. Men når jeg skal flytte og studere, frykter jeg at jeg kommer til å bli ensom 😕 

Anonymkode: 0d248...aea

[AnonymBruker]

Jeg er også en veldig åpen og inkluderende person. Flere har sagt til meg at jeg virker som en sånn person man kan gå bort og snakke til og vet at jeg ikke kommer til å avvise dem. 

Jeg er ikke sjenert, og har veldig lett for å snakke med andre (som f.eks når jeg lufter den lille hunden min, så kommer jeg i snakk med folk hele tiden, det er jo vanlig da) 

Jeg har veldig mange bekjente og "venner", men som jeg nødvendigvis ikke kan ringe og spør om å henge sammen med. Altså overfladiske venner, som jeg gjerne er med i gruppe og på byen, men ikke 1 og 1. Veldig lett for meg å få slike kontakter. Men jeg skulle veldig gjerne hatt et par gode venninner som jeg kan ha jentekvelder med, og ringe hvis noen av oss har et problem ... 😅

ts

Anonymkode: 0d248...aea

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver, og har ofte sittet igjen med følelsen av at jenter ikke liker meg, selv om jeg har vært vennlig. Nå tar jeg ganske stor plass og tror mange synes det er vanskelig. Kjenner meg også igjen i det du sier med "overfladiske" venner, hadde mange år der jeg bare hadde slike venninner, og må si jeg følte meg temmelig ensom selv om det kanskje ikke virket slik for mange. Til slutt tok jeg tyren ved hornene, bestemte meg for at neste gang jeg møtte en jente jeg følte jeg likte skulle jeg virkelig forsøke å få et godt vennskap til henne. Vet det høres helt tullete ut, men det funket. Vi møttes gjennom felles bekjente, og hun som så mange andre var ikke veldig fan av meg i starten. Men jeg tok motet til meg og spurte om jeg kunne være med å gå tur med hundene hennes en dag. Det fikk jeg. Hun er nå en av mine bestevenninner. Har fått noen veldig gode venninner etter den tid. Tuller ofte med hun jeg fortalte om at jeg tvang henne til å bli min venninne (det er selvsagt ikke tilfellet). Ta enda mer initiativ, funker etter min erfaring ihvertfall!

Masse lykke til:)

Anonymkode: 913ce...5cd