Han ønsker barn....? Hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg har verdens beste kjæreste! Vi er begge i midten av 40-åra. Forholdet er ferskt og vi har kun vært kjærester ca 8 mnd. Jeg har voksne barn og føler meg ferdig, han tror kanskje han ønsker barn.... Jeg har vært veldig tydelig på dette siden vi møttes, er jo nesten for gammel... Jeg er ferdig med egne barn, ønsker å «leve livet» endelig ha råd til litt annet enn barna. 
MEN jeg har massssse kjærlighet å gi, sier ikke nei til å være besøksfamilie el. Men redd for å ta på meg ett adoptivbarn feks.... nye 20 år med barnehage, sykdom, skolekorps, fjortisfakter... føler meg ferdig med dette... Hvordan skal vi løse dette? 
noen som har erfaringer fra noe av det samme?? Jeg elsker denne mannen, men ønsker at han ikke skal velge mellom meg og barn...samtidig er det vel nettopp det jeg «sier han må»....?

noen råd?? 
noen som har vært borti det samme? 
hvordan skal jeg løse dette, eller er det jeg som kan løse det? 
Har liksom lagt dette litt over på han....

han som må velge, jeg er meg og er ferdig med barn, om han ønsker barn må han la meg gå og søke noen andre...

Er jeg egoistisk...? 

Anonymkode: ff4d0...00f

[Prøver18]

Nupp. finnes millioner av damer han evt kan få barn med, du må ikke gi deg på ditt ønske. skjønner deg godt!

[AnonymBruker]

Tenker det er en sjanse man tar når man involverer seg med noen som har store/voksne barn. Jeg hadde heller ikke orket å begynne på nytt med svangerskap og småbarnstid. Om egne barn er veldig viktig for ham hadde jeg sendt fyren videre.

Ville mye heller vurdert å være beredskapshjem, avlastningshjem eller lignende.

Anonymkode: 629f5...1e4

[AnonymBruker]

Han ønsker "kanskje" barn, du er ferdig og har vært gjennom det og vil være fri. Det har du sagt fra starten.  Tror ikke han helt skjønnrr hvor mye det å ha barn krever av kvinnen som uansett blir den med største lasten. I tillegg er fare for komplikasjoner høyerr med alderen.  Ok så han ønsker kanskje barn men mest sannsynlig ikke hovedansvaret og fordi han ønsker å spre frøa sine skal ikke du belastes med det . 

 

Anonymkode: 56fb5...10f

[Nymerïa]

Her tror jeg du tar problemene på forskudd, TS. Hvis kjæresten din har bittelitt kjennskap til hvordan disse tingene fungerer er han helt klar over at ei dame i midten av 40-åra har svært dårlige sjanser til å få barn, selv om hun vil. At han har inngått et forhold med deg bør bety at han er innforstått med dere to ikke kommer til å få barn. Hvorfor han i det hele tatt tar det opp med deg er det store spørsmålet.

[Krok1]

Det er stort behov for fosterhjem! 

[AnonymBruker]

Ikke få barn, han kan umulig forvente det mtp din alder. Kos dere sammen og lev det frie voksenlivet. Du frarøver ham absolutt ikke egne barn, det kunne han fått for lenge siden dersom det faktisk var veldig viktig for ham. Bare la temaet ligge, dette er en ikke-sak. 

Anonymkode: 1be75...f85

[Liveterbra]

Takk alle sammen! Jeg tror jeg er ganske enige med dere alle. 
Vi er begge inneforstått med at JEG ikke skal bære frem flere barn... men han ønsker å «prege noen» tror han har kommet litt i «desperasjonsalderen» .... jeg har vært veldig tydelig på at jeg egentlig er ferdig med barn. 
Han lurer på hvor jeg står om HAN ønsker å adoptere..... om vi er to om det.... jeg har vel egentlig sagt nei... (men vet at jeg hadde stilt opp om det var tilfellet) jeg vet også at HAN neppe noengang vil kunne adoptere alene.... 

Han må gå videre om barn er det som et viktig for han... 

jeg skal isåfall la han gå.. 

takk alle fine folk❤️

[AnonymBruker]

Vil anbefale dere å prøve å være besøkshjem først. Husk at man adopterer et barn med bagasje, det er mer jobb enn å få egne barn. Høres ut som han har et mer filosofisk behov for barn, og kanskje ikke forstår hvor mye jobb det er. Ikke gi deg.

Anonymkode: 1be75...f85

[Gjest RødeFare]

Hvis det blir dere og du har voksne barn, er det vel gode sjanser for at han kan bli en superengasjert bestefar? I den rollen kan man jo virkelig skumme fløten. Har dere diskutert det?

[AnonymBruker]

Vil han ha barn, må han finne ei yngre dame.

Han får ikke adoptert heller.

Så han må bare bestemme seg, også evt rett ut på datingmarkedet.

Anonymkode: 93e9b...9d6

[AnonymBruker]

Dette temaet hadde jeg nok latt passere, uten noe særlig hodebry. Hvis han virkelig vil prøve seg på adopsjon så skal nok det noe til det også. Lang prosess. Kanskje han innser det selv til slutt. 
 

Jeg har selv nektet flere barn med gubben. Og vi har bare et barn. Har stått fast på det nå i snart 14 år. Til og med gått igjennom aborter, mens han kunne tenkt seg å beholde. Det er tross alt kvinnfolkene som får den verste jobben når det kommer til barn, uansett hvordan Norge AS forvalter permisjonen. 

Anonymkode: e5d10...a2e

[AnonymBruker]

3 timer siden, Krok1 skrev:

Det er stort behov for fosterhjem! 

Nei det er det ikke. 

Anonymkode: 4c8eb...64a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil anbefale dere å prøve å være besøkshjem først. Husk at man adopterer et barn med bagasje, det er mer jobb enn å få egne barn. Høres ut som han har et mer filosofisk behov for barn, og kanskje ikke forstår hvor mye jobb det er. Ikke gi deg.

Anonymkode: 1be75...f85

Man skal ikke råde andre til dette ettersom behovet for dette er såpass lite. 

Anonymkode: 4c8eb...64a

[Krok1]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei det er det ikke. 

Anonymkode: 4c8eb...64a

Hæ? Er det slik at fosterhjemsinstansene kaster bort penger på å annonsere etter nye fosterhjem, og rett og slett lyver? 

Endret 26. januar 2020 av Krok1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Du er for gammel. Når du er i midten på 40 åra skal du bli bestemor. Du har vel også passert øvre aldersgrense for adopsjon? 

Anonymkode: 7daee...41f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har verdens beste kjæreste! Vi er begge i midten av 40-åra. Forholdet er ferskt og vi har kun vært kjærester ca 8 mnd. Jeg har voksne barn og føler meg ferdig, han tror kanskje han ønsker barn.... Jeg har vært veldig tydelig på dette siden vi møttes, er jo nesten for gammel... Jeg er ferdig med egne barn, ønsker å «leve livet» endelig ha råd til litt annet enn barna. 
MEN jeg har massssse kjærlighet å gi, sier ikke nei til å være besøksfamilie el. Men redd for å ta på meg ett adoptivbarn feks.... nye 20 år med barnehage, sykdom, skolekorps, fjortisfakter... føler meg ferdig med dette... Hvordan skal vi løse dette? 
noen som har erfaringer fra noe av det samme?? Jeg elsker denne mannen, men ønsker at han ikke skal velge mellom meg og barn...samtidig er det vel nettopp det jeg «sier han må»....?

noen råd?? 
noen som har vært borti det samme? 
hvordan skal jeg løse dette, eller er det jeg som kan løse det? 
Har liksom lagt dette litt over på han....

han som må velge, jeg er meg og er ferdig med barn, om han ønsker barn må han la meg gå og søke noen andre...

Er jeg egoistisk...? 

Anonymkode: ff4d0...00f

Du  har vært tydelig. Om han da virkelig ønsker barn, får han heller gå andre steder. Du er også i midten av 40-årene, det er ikke gitt at du faktisk kan bære fram et barn lenger. Og dere har ikke passert ett år som kjærester engang.

 

I mine øyne er det ikke du som trenger å løse noe som helst. Han ønsker kanskje. Det er ikke noe å vurdere når han atpå til er så usikker. Uansett, hvis han ønsker, får han velge. Du har valgt.

Egoistisk? Barn er egoistisk uansett om man velger dem eller ei.

Anonymkode: 19b52...ad6

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som han heller burde utforske muligheten for at han kan bli støttekontakt, fotballtrener, leksehjelper gjennom Røde kors, frivillig på ungdomsklubben eller lignende. 

Anonymkode: 7153a...ad8

[Stjerneku]

Hei TS,

dere kan jo teste ut tilværelsen uten noen form for prevensjon, men sjansen for at du blir gravid er vel heller lite om du er i midten av 40-årene. Men det kan jo skje. Å være gravid og mor i 40-årene er forøvrig ikke det værste jeg har vært med på. Men livet har sine faser, og du føler du er ferdig med dette.

Om mannen absolutt vil ha egne barn er det nok mest å anbefale at han finner en yngre dame. Om han synes dere har det fint og dere kan slutte opp om løsninger som ikke er biologiske barn, men barn som trenger voksne hos seg, så har dere mye å gå på. Bestefarsituasjonen er vel heller ikke så dum :-)

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man skal ikke råde andre til dette ettersom behovet for dette er såpass lite. 

Anonymkode: 4c8eb...64a

Mente bare at dette er et sted å starte dersom man vurderer adopsjon. I Ts sitt tilfelle syns jeg de bør droppe det helt, og heller nyte det frie voksenlivet.

Anonymkode: 1be75...f85