Hva har du lært av livserfaring?

[AnonymBruker]

Eksempel på dette kan være:

"Jeg har lært at man kun skal stole på seg selv" 

"Jeg har lært at andre er mer enn vennlige enn jeg tenkte på forhånd".

 

Du som har litt livserfaring, hva har livet lært deg?  

Anonymkode: 88c90...72d

[Butternut]

Jeg har lært at man aldri virkelig kan kjenne et annet menneske. 

[AnonymBruker]

At det å bekymre seg for noe som skal/kan skje er fullstendig bortkastet. Lev i øyeblikket. 

Når jeg sover, sover jeg. Tankekjør er fullstendig bortkastet, og bidrar ikke til noe som helst. 

At andre egentlig ikke bryr seg så mye om dine små tabber. Sier eller gjør jeg noe dumt, er det raskt glemt, så ingen vits i at jeg går og gnager på dette selv. 

At hardt og målbevisst arbeid lønner seg. Slurver du på jobb, med trening, med praktiske ting, så ødelegger du utelukkende for deg selv. 

At å ta en utdannelse, og stå på, er det smarteste man kan gjøre. For det danner grunnlag for at man kan gjøre noe spennende resten av livet. Og på toppen av alt ha en dønn sikker jobb, og god økonomi. 

Anonymkode: 70250...65c

[AnonymBruker]

Kjærlighet er det eneste som betyr noe. Alt annet er bare fluff.
 

Anonymkode: d4c37...c0a

[AnonymBruker]

Har lært å sette grenser, kjenne etter hva jeg vil og ikke bare føye meg etter alle andre. Sile ut de som ikke gir meg noe 

Anonymkode: 66d11...b20

[cattleya]

Jeg har lært at livet ikke er så svart-hvitt, jeg sier sjeldnere «alltid» og «aldri» nå enn tidligere. Samtidig er jeg blitt flinkere til å sette grenser, det virker kanskje litt selvmotsigende, men det er det ikke😊

[Silva Pluvialis]

Jeg har fått økt forståelse for at folk har forskjellige forutsetninger

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

At man ikke skal jobbe seg ihjel til dårlig helse, selv om man liker jobben sin. Aldri gi mer enn man får, tenkte alle sånn ville lønninger og arbeidsvilkår vært bedre i mange sektorer. Jeg jobber for å leve, jeg lever ikke for å jobbe.

At det er fullstendig mitt eget ansvar å finne måter å bli lykkelig på.

Man må tørre å sette krav, både til seg selv og andre.

Man trenger ikke å like alle i familien selv om man er glad i dem.

Er det noe/noen man ikke trives med? Da finner man løsninger for å endre det. Det er faktisk så enkelt.

Alle lyger innimellom og man kommer definitivt til å bli såret av noen man er glad i iløpet av livet. Å forvente noe annet er å være både dum og naiv. Alle mennesker gjør feil, det er opp til en selv om man klarer å tilgi og leve med det. 

Anonymkode: 2d366...d87

[Lønnesirup01]

I jobbsammenheng har jeg lært viktigheten av "kontorpolitikk" og relasjoner. Det var ikke fremmed for meg før, men da jeg var 19-20 hadde jeg et enormt fokus på karakterer, valg av skole og studieretning og alle formalitetene. Jeg har lært at det er viktig å ta det løpet, ha et minimum på plass og bli eksponert for omverdenen. Men suksess på arbeidsmarkedet handler veldig ofte om andre ting, og det å oppleves som en ressurs på jobb har lite med dine karakterer å gjøre. I mange sammenhenger bunner business ut i "jeg liker ikke hun der".

Jeg tror dette blir viktigere i fremtiden, ikke mindre. Spesielt ettersom nesten alle tar høyere utdannelse, og sliter livet av seg for best mulig karakterer eller betaler privatister for forbedring i fleng. Samtidig bruker de mer og mer tid på skjerm, en digital "kompetanse" som blir lite verdt når den er tilgjengelig for alle. De virkelige klasseskillene i fremtiden vil nok i større grad bestå av andre ting, som hvilke foreldre som har vært flinke til å eksponere barna for omverdenen, gjort dem robuste og sosialt sterke.

[Nymerïa]

Jobbsammenheng: Du får ikke det du fortjener, du får det du forhandler deg fram til.

[AnonymBruker]

Jeg er en svært god menneskekjenner, noe andre også har påpekt. Så jeg har lært meg å stole på førsteinntrykk og de vibbene jeg får den første tiden jeg omgås andre. Kan teller på en hånd de gangene ting har endret seg etter å ha blitt bedre kjent, førsteinntrykk stemmer forbausende godt.

Drit i hva andre mener, hør på den musikken du liker, les det du vil, gå på de forestillingene du vil, innred hjemmet ditt som du vil. Andres mening betyr ingenting i denne sammenheng. 

Det er ikke flaut å gå alene på kafe/restaurat. 

Ingen andre er ansvarlig for ditt liv, enhver må ta ansvar for seg selv. Kun den enkelte kan endre innstilling og gjøre noe med livet sitt, ingen andre kan faktisk frembringe endring.

Smil til folk, vær høflig, ha folkeskikk og tenk at andre faktisk kan få en litt bedre dag av at du hilser på butikken, smiler til uteliggeren, gi bort setet ditt på bussen, eller lar vær å trenge deg frem i køen.

De kuleste i ungdommen er ikke de kuleste som voksen.

I jobbsammenheng; send alltid avvik selv om ingenting blir gjort med dem, dem dagen noe alvorlig skjer kan man dokumentere systemfeil. Mange som har fnyst av at jeg gidder å skrive avvik, helt til han stakkaren døde i akuttmottaket på Haukeland, da var det alle systemaavikene som hindret at en enslig sykepleier ble felt for dårlig bemanning i lang tid. (jobber ikke på haukeland altså, men tilsvarende sted)

 

Anonymkode: 7f716...b58

[AnonymBruker]

At det virkelig er svært få, om enn noen du kan stole på. Alle er seg selv nærmest.  Og ingen er uunnværlig. 

Anonymkode: 41ba1...05e

[AnonymBruker]

- At når alt kommer til alt kan en kun stole på seg selv. Å elske seg selv er viktigst. 

-Den eneste ekte gjensidige kjærligheten jeg vil oppleve er fra barna mine, kjærlighetsforhold med menn tar/vil alltid ta slutt på et tidspunkt. 

-Ikke prat dritt om andre, du vet aldri hva de går gjennom. På personalrommet især bør du holde deg for god for dette! 

- Si litt mere ja og ta sjanser om du har litt lyst, ofte kan gode ting skje😊 Husk å si NEI når du ikke vil/har kapasitet. Å bli utbrent er ikke noe særlig. Har selv levd med angst noen år pga langvarig fysisk/psykisk stress. 

- Vær inkluderende. Inviter venner hjem til mat og vin innimellom🥰

Anonymkode: 4e230...195

[AnonymBruker]

Meningen med livet er barn . 

Anonymkode: eb9f4...3d7

[Sliten&kjørt52]

Spist er spist, og pult er pult... Les: Bortkastet å angre på ting jeg har gjort, får ikke "ugjort" det. Heller se fremover.

Livet er en rar dings...

a.

[AnonymBruker]

Jeg har lært at når alt kommer til alt, så er man helt alene. Har også lært meg til at det er helt ok  

Har lært meg at voksne ikke skjønner så mye som jeg trodde da jeg var barn. 

Har lært meg at hva andre mener og tenker om meg ikke skal styre livet mitt (men akk, det sårer fortsatt)

Har lært at livet kan ta en 100% omdreining og alt kan forandres over en natt, til både det bedre og verre. 

Jeg har lært meg å ta bedre vare på alle i familien min (skrekk og gru så ignorant jeg var i tenårene😰) 

Har lært meg at livet er kort, og går alt for fort, og at jeg aldri kommer til å ha tid eller råd til å gjøre alt jeg vil😭

Anonymkode: 04bce...d43

[Gjest Kvinne487]

At man aldri vet hva morgendagen gir deg.

At lykken kan brått bli den største sorgen du kan kjenne på.

At livet faktisk er forferdelig urettferdig.

At man er så utrolig mye sterkere når man absolutt må.

At de «små» bekymringene man hadde før man ble ung enke er filleting.

At man virkelig må verdsette det man har der og da ❤️

[Krok1]

Skulle ønske jeg lærte det før, å ikke gå på akkord med meg selv, mine ønsker og behov for å få andre til å like meg og ville være sammen med meg. Det innebærer å bruke tid på å finne ut hvem jeg er og hva jeg vil selv. 

Sex =/= nærhet, og nærhet er viktigere. 

Sex er mer enn samleie, og må ikke alltid ende med at han kommer 

[CabinCruiser]

Jeg har lært at to kan holde på en hemmelighet så fremt en av de er død. Jeg er derfor yderst forsiktig med hva jeg forteller.

Jeg har også lært at epost er bevisene dine. Så jeg tar vare på absolutt alt av epost, slik at jeg kan bevise at noen har sagt/skrevet/ikke gjort eller gjort noe dersom det kommer i en konfrontasjon. Lagrer alt på ekstern lagring etter å ha erfart at epost "forsvinner".
 

Sørger for at det er sånn noenlunde feid foran min egen dør.

[AnonymBruker]

Blir mange gjentakelser, men her er min livserfaring:

-Livet er skikkelig urettferdig.

-De fleste priviligerte er privilegieblinde og vil før eller senere si "ta deg sammen", selvom du har prøvd å forklare at du lever med kronisk PTSD og har gjort alt du kan for å bli bedre.
-Det er ikke nødvendigvis de smarteste som lykkes, men de som jobber jevnt og trutt.

-Et godt utgangspunkt i livet (typ, familie og sosioøkonomisk utgangspunkt) garanterer godt voksenliv, og vice versa.

-Den beste investeringen man kan gjøre er å trives med seg selv. Folk flest er uinteressante.

-Livet er beinhardt, sjeldent verdt det, men mindre uutholdelig om man finner lyspunkter her og der som hverken koster så mye eller avhenger av andre. For meg er det bøker, musikk og en liten men solid vennegjeng.

 

Anonymkode: d59cd...454