Barn som får stemor over natten

[AnonymBruker]

Hvordan vil barn/ungdom takle at faren var utro, forlot moren og lot nydamen flytte direkte inn til dem? Damen er fra Asia og kan knapt engelsk. Faren dro på ferie og kom hjem nyforelsket. Dumpet meg og har nå full fokus på denne lille asiadamen.

Mine barn nekter å være der, men faren påstår de SKAL være der. De synes det er kleint med fremmed dame i huset. Hvordan kan jeg oppmuntre dem til å bo der selv om hun er der? Jeg får kjeft og kalles bitter fordi jeg lar barna bestemme litt over dette selv. Min eks er så naiv og blendet. Allerede sponser han klær, sko, reiser og nå sist nye boobs på damen. Forstår veldig godt barna er oppgitt og flaue.

Mitt sjokk og sorg oppi dette trenger ikke nevnes. Det er ikke ord nok for hva jeg tenker om dette. Nå må jeg fokusere på barna og deres fremtid, selv om faren ble forvandlet til en ugjennelig person. 

Anonymkode: 1e6db...b09

[AnonymBruker]

Jeg opplevde da jeg var liten at pappa brått flyttet ut og fikk ny samboer. Det verste min mor kunne gjort var å si noe negativt om ny samboer. Det var viktig at mor og andre anerkjente at det var utfordrende situasjon, men ikke åpne for at vi ikke skulle være der. Fokuser heller på faren og relasjonen deres til han. Den nye dama er bare en slags statist som er det for å treffe faren.

Anonymkode: f7bea...566

[Jessic_a]

Det beste du kan gjøre for dine barn er å støtte dem og deres forhold til far. At han er forelsket skal ikke gå utover dem

[regine]

Dette er faktisk fars ansvar. Han har valgt å flytte sammen med nydama på nullkommasvisj - og det er det HAN som må godtgjøre for ungene. Det er selvsagt ditt ansvar å ikke sabotere, men du trenger ikke å tvinge ungene til far i denne situasjonen. 

Ansvarliggjør far. Fortell ham at han må selv snakke med ungene og være lydhør for deres reaksjoner, du skal ikke være verken buffer eller mellomledd mellom dem, ei heller forsøke å «forklare» hvorfor far gjør som han gjør. Det må HAN gjøre. Han har tatt et valg som går utover hele familien, og det må han også ta konsekvensene av ifht barna. 

Ikke bruk tiden og kreftene dine på å «oppmuntre» barna til å være hos far. Vær nøytral i din omtale av far og nydama, det gavner ikke deg og iallfall ikke ungene om du snakker negativt om dem, men du trenger ikke å snakke de opp i skyene heller. Ungene høres jo ut som de er såpass store at de faktisk har en mening - og barn over 7 år skal høres i samværssaker, selv om det er de voksne som bestemmer. 

Vær den trygge voksne for ungene dine, som tåler å bli kalt bitter av en idiot av en mann, fordi du forsvarer ungene i den situasjonen som har oppstått og ikke tvinger dem til å dra til far når de syns dette er vanskelig. Si til far (gjerne skriftlig, men kort og saklig) at han må forklare barna hva som skjer, for at de skal ønske å være hos ham. For dette er hans ansvar og bare hand. 

Det er alltid så mye snakk om mors ansvar i slike situasjoner - men her er det fars ansvar om ungene vil komme eller ikke. Legg det ansvaret der det hører hjemme: på FAR. 

[AnonymBruker]

Jeg prøver så godt jeg kan å være blid oppi dette her, men det gnager på. Er så frustrerende. At menn mister hodet så fort. Er bekymret for fremtiden om dette kan prege dem. Takker for tips.

Anonymkode: 1e6db...b09

[AnonymBruker]

Hva med at barna i en periode har samvær med far kun på dagtid? Kanskje trenger de å bli trygg på ham igjen (etter skilsmissen) før de har kapasitet til å bli kjent med stemor? 

Kanskje trenger barna å få snakket ut med en utenforstående? Helsesøster, BUP, psykiatrisk sykepleier? 

Anonymkode: 7d380...e21

[Sylveon]

På 26.1.2020 den 15.12, AnonymBruker skrev:

Hvordan vil barn/ungdom takle at faren var utro, forlot moren og lot nydamen flytte direkte inn til dem? Damen er fra Asia og kan knapt engelsk. Faren dro på ferie og kom hjem nyforelsket. Dumpet meg og har nå full fokus på denne lille asiadamen.

Mine barn nekter å være der, men faren påstår de SKAL være der. De synes det er kleint med fremmed dame i huset. Hvordan kan jeg oppmuntre dem til å bo der selv om hun er der? Jeg får kjeft og kalles bitter fordi jeg lar barna bestemme litt over dette selv. Min eks er så naiv og blendet. Allerede sponser han klær, sko, reiser og nå sist nye boobs på damen. Forstår veldig godt barna er oppgitt og flaue.

Mitt sjokk og sorg oppi dette trenger ikke nevnes. Det er ikke ord nok for hva jeg tenker om dette. Nå må jeg fokusere på barna og deres fremtid, selv om faren ble forvandlet til en ugjennelig person. 

Anonymkode: 1e6db...b09

Hvor gamle er barna? Det høres ut som om de er noe eldre og forstår situasjonen. Isåfall så ville jeg ha latt dem få bestemme og støtte dem i følelsene sine i den situasjonen, samtidig så er det jo greit å oppmuntre dem i perioder og ikke tenke at dette skal ødelegge forholdet til faren i all fremtid. (Om dette er noe som har skjedd veldig, veldig nylig så må barna selvfølgelig få tid de også når de opplever at faren river opp familien nærmest over natten). Jeg tenker det er veldig viktig at du ikke presser dem av gårde i en så vanskelig situasjon - selv om det er tøft å stå i stormen når eksen din er en idiot og kjefter på deg for ting han selv er skyld i. 

Endret 31. januar 2020 av Sylveon

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barnet? Støtter forslaget om samværet på dagtid i første omgang. Blir sikkert bedre når de får møtt ho litt og komt over kneiken. 

Anonymkode: 73c91...d5e

[AnonymBruker]

Så han sårer barna, og når de ikke vil være sammen med ham på grunn av dette, så legger han skylden på deg! For en kjernekar. 

Synes regine skriver mye klokt her om å ansvarliggjøre far. Det er faktisk ikke din jobb å være mellomledd eller forhandle mellom han og barna hans. Han må snakke med dem, og HAN få dem til å ønske å være sammen med ham. Du kan også gjøre det klinkende klart at du barna står helt fritt til å være hos dem - men at du ikke vil tvinge dem til å være et sted de ikke føler seg trygge/velkommen. Det er en situasjon far må løse! 

Far kan forvente at du ikke snakker dritt om ham og den nye dama og at du ikke forsøker å sabotere for samværet. Men han kan ikke forvente at du fikser dette - lager unnskyldninger for far, forklarer og oppmuntrer. Eller tvinger. 

 

Anonymkode: 37b8d...3f5

[skruf]

Foreldre har ikke rett eller krav på samvær, det er barna som har rettigheter til samvær med både mor og far. Så barn kan i teorien ikke tvinges til samvær. Tror mange glemmer dette.

I en sånn situasjon der livet til barna har blitt snudd på hodet og alt oppleves som utrygt og usikkert så bør man i allefall ikke presse gjennom samvær med overnatting når barna er helt tydelige på at de ikke vil. Du som mor må støtte barna i dette når far ikke evner å forstå psykologien bak dette, hvis ikke vil barna oppfatte dette som et svik fra både mor og far. 

Det beste ville vært å ta tiden til hjelp, la barna bli kjent med den nye situasjonen i sitt eget tempo. De kunne f.eks ha startet med å ha samvær med bare faren på nøytral grunn, f.eks hjemme hos besteforeldre, i en park, på en kafé, biblioteket osv osv. Eller du kunne ha stukket ut en tur og far hadde kommet hjem til deg for å være sammen med barna. Etterhvert la barna bli kjent med fars nye kjæreste og deretter dagsamvær hjemme hos seg selv, og vente med overnatting til barna er trygge nok til det. 

Ville også ha kalt inn far til møte på familievernkontoret og skissere ei plan for å trygge barna og hvordan det vil være lurt med samvær fremover. Kan være greit å ha et møte med en nøytral tredjeperson sånn at far ikke føler seg angrepet og motarbeidet og dermed går i vranglås. Han vet noe innerst inni at måten han har handlet på ikke er innafor, og da er ofte angrep det beste forslag. 

Har selv vokst opp med en far som ikke tok hensyn til broren min og meg, men som fikk nye kjærester og samboere kjappere enn hva vi rakk å få med oss, og han forventet at vi kom på samvær som om ingenting hadde skjedd selv om vi hadde fått ny stemor siden sist vi var til han. Jeg sluttet tilslutt etter eget ønske med regelmessig samvær da jeg var i konfirmasjonsalder, etter at jeg åpnet konfirmasjonsgaven min fra pappa og på kortet så sto det; «Velkommen inn i de voksnes rekker, hilsen pappa og Anna». Sist jeg sjekket så het stemor Beate, ikke Anna. I tillegg var min nye stemor 5 år eldre enn meg. Dog; hun var ei grei dame, men etter det stuntet så ga jeg opp og orket ikke forholde meg til nye stemødre. Lillebroren min fortsatte noen år til med samvær før han også ikke orket mere. Heldigvis så fikk vi full støtte fra moren vår, selv om det gikk ei kule varmt og faren vår beskyldte mamma for sabotasje og manglende samvær. At han selv var årsaken til det klarte han ikke å se. Selvinnsikt er er en fin bil.. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, skruf skrev:

Foreldre har ikke rett eller krav på samvær, det er barna som har rettigheter til samvær med både mor og far. Så barn kan i teorien ikke tvinges til samvær. Tror mange glemmer dette.

I en sånn situasjon der livet til barna har blitt snudd på hodet og alt oppleves som utrygt og usikkert så bør man i allefall ikke presse gjennom samvær med overnatting når barna er helt tydelige på at de ikke vil. Du som mor må støtte barna i dette når far ikke evner å forstå psykologien bak dette, hvis ikke vil barna oppfatte dette som et svik fra både mor og far. 

Det beste ville vært å ta tiden til hjelp, la barna bli kjent med den nye situasjonen i sitt eget tempo. De kunne f.eks ha startet med å ha samvær med bare faren på nøytral grunn, f.eks hjemme hos besteforeldre, i en park, på en kafé, biblioteket osv osv. Eller du kunne ha stukket ut en tur og far hadde kommet hjem til deg for å være sammen med barna. Etterhvert la barna bli kjent med fars nye kjæreste og deretter dagsamvær hjemme hos seg selv, og vente med overnatting til barna er trygge nok til det. 

Ville også ha kalt inn far til møte på familievernkontoret og skissere ei plan for å trygge barna og hvordan det vil være lurt med samvær fremover. Kan være greit å ha et møte med en nøytral tredjeperson sånn at far ikke føler seg angrepet og motarbeidet og dermed går i vranglås. Han vet noe innerst inni at måten han har handlet på ikke er innafor, og da er ofte angrep det beste forslag. 

Har selv vokst opp med en far som ikke tok hensyn til broren min og meg, men som fikk nye kjærester og samboere kjappere enn hva vi rakk å få med oss, og han forventet at vi kom på samvær som om ingenting hadde skjedd selv om vi hadde fått ny stemor siden sist vi var til han. Jeg sluttet tilslutt etter eget ønske med regelmessig samvær da jeg var i konfirmasjonsalder, etter at jeg åpnet konfirmasjonsgaven min fra pappa og på kortet så sto det; «Velkommen inn i de voksnes rekker, hilsen pappa og Anna». Sist jeg sjekket så het stemor Beate, ikke Anna. I tillegg var min nye stemor 5 år eldre enn meg. Dog; hun var ei grei dame, men etter det stuntet så ga jeg opp og orket ikke forholde meg til nye stemødre. Lillebroren min fortsatte noen år til med samvær før han også ikke orket mere. Heldigvis så fikk vi full støtte fra moren vår, selv om det gikk ei kule varmt og faren vår beskyldte mamma for sabotasje og manglende samvær. At han selv var årsaken til det klarte han ikke å se. Selvinnsikt er er en fin bil.. 

Huff dette er så trist. Menn tenker kun med 1 hodet visst. Trist du har opplevd dette. Er dette jeg frykter. At de aldri vil bo med faren lengre. Regner jo med det kommer nye barn inni bildet også, hun er mye yngre enn han og barnløs. Forstår meg ikke på de som klarer dette her. Uansett jeg skal gjøre mitt beste. En ting er sikkert. Det kommer ingen ny mann inn her så lenge de er under 18 år.

Anonymkode: 1e6db...b09

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer ingen ny mann inn her så lenge de er under 18 år.

Anonymkode: 1e6db...b09

Det er jo helt greit å velge det, men vil bare si at det ikke trenger å være noe galt i å få ny partner, bare man gjør det på rett måte. Gir det tid, osv

☺️

Anonymkode: 37b8d...3f5