Tvunget vennskap?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn i tredje klasse som trives godt med de fleste guttene i klassen. Det er imidlertid en gutt i klassen som han ikke liker, dette pga uhøflig atferd, vold osv. Dette har vært sånn siden første klasse. Vi har prøvd å snakke med både foreldre og skolen. Foreldrene kjenner etter sigende ikke igjen oppførselen, selv om vi sier at vi har vært til stede selv når ulike ting har skjedd. Gutten kommer flere ganger på døra og vil leke, sønnen min har tidligere sagt ja for å være grei, samt at han ikke tør si nei. Vi har oppfordret ham til å si at det ikke passer hvis han ikke vil. Nå nylig gjorde han nettopp det. Han sa at han ville være alene med den vennen som allerede var der. Foreldrene kontaktet oss i etterkant og mente at sønnen blir frosset ut. Ved henvisning til ulike hendelser gis det ingen respons. Jeg skjønner godt at sønnen min ikke vil leke med denne gutten, men får også vondt av ham hvis han ikke har så mange å leke med. Noen som har innspill her? 

Anonymkode: 0834b...42c

[AnonymBruker]

Dette er kjempevanskelig, for alle parter. Man ønsker jo å tenke at barna er den beste versjonen av seg selv, så det er fort gjort å tro at barnet oppfører seg bra med andre. Så jeg skjønner på en måte deres side av saken. Men når du har prøvd å tatt det opp flere ganger, og de ringer tvert det blir EN hendelse, så skjønner jeg din side av saken også. Det føles urettferdig. 

Jeg tenker at den andre gutten sikkert ikke har så mange venner, som du skriver. Og det er jo naturlig om han oppfører seg ufint. Jeg synes dere veileder gutten deres godt, at han kan få komme og leke noen ganger, men at det er lov å si at det ikke passer noen ganger også. Hold gutten litt på avstand så han ikke "spiser opp" din gutt, og gi rom for at de kan leke sammen, men da kanskje i korte perioder som du/dere kan styre? Type "Du kan være her 2 timer, men da har vi andre planer, så da må du hjem". Enklere om foreldrene styrer dette. 

Vi har også vært gjennom det samme med vårt barn. Om de andre foreldrene ikke erkjenner barnets oppførsel, så blir det vanskelig å få gjort noe med det. Beskytt barnet ditt, men åpne også opp for at de kan leke sammen noen ganger. Tenk for en rollefigur ditt barn kan være for det andre barnet!

Anonymkode: 9c1de...5f1

[AnonymBruker]

Det koster lite å være inkluderende, når man selv er inkludert. Vi har kjørt inkluderende linje, og av og til har det vært travelt. Men... Hva er alternativet.

Jeg vil ikke lære barna mine at man stopper folk i døra. Kjenner at jeg blir trist bare av tanken på denne lille gutten. 8 år og må gå videre alene fordi at Per allerede leker med Ole.

Anonymkode: 20af1...af8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Kjenner at jeg blir trist bare av tanken på denne lille gutten. 8 år og må gå videre alene fordi at Per allerede leker med Ole.

Anonymkode: 20af1...af8

Jeg skjønner hva du mener. Men trist at Per skal få lekene sine ødelagt, bli slått eller sparket, eventuelt frastjålet ting. 

Anonymkode: 0834b...42c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er kjempevanskelig, for alle parter. Man ønsker jo å tenke at barna er den beste versjonen av seg selv, så det er fort gjort å tro at barnet oppfører seg bra med andre. Så jeg skjønner på en måte deres side av saken. Men når du har prøvd å tatt det opp flere ganger, og de ringer tvert det blir EN hendelse, så skjønner jeg din side av saken også. Det føles urettferdig. 

Jeg tenker at den andre gutten sikkert ikke har så mange venner, som du skriver. Og det er jo naturlig om han oppfører seg ufint. Jeg synes dere veileder gutten deres godt, at han kan få komme og leke noen ganger, men at det er lov å si at det ikke passer noen ganger også. Hold gutten litt på avstand så han ikke "spiser opp" din gutt, og gi rom for at de kan leke sammen, men da kanskje i korte perioder som du/dere kan styre? Type "Du kan være her 2 timer, men da har vi andre planer, så da må du hjem". Enklere om foreldrene styrer dette. 

Vi har også vært gjennom det samme med vårt barn. Om de andre foreldrene ikke erkjenner barnets oppførsel, så blir det vanskelig å få gjort noe med det. Beskytt barnet ditt, men åpne også opp for at de kan leke sammen noen ganger. Tenk for en rollefigur ditt barn kan være for det andre barnet!

Anonymkode: 9c1de...5f1

Takk for godt svar! 

Anonymkode: 0834b...42c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hva du mener. Men trist at Per skal få lekene sine ødelagt, bli slått eller sparket, eventuelt frastjålet ting. 

Anonymkode: 0834b...42c

Guttene mine hadde også sånne "venner". Ble aldri nære venner, men lekte med dem når det ringte på. En av dem ga meg noen grå hår, men lærte etter hvert å følge reglene mine. Tror faktisk han likte å møte litt regler.

Anonymkode: 20af1...af8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hva du mener. Men trist at Per skal få lekene sine ødelagt, bli slått eller sparket, eventuelt frastjålet ting. 

Anonymkode: 0834b...42c

Men hva med å være litt på om denne gutten er på besøk hos dere? Da kan jo dere foreldre følge litt med. Jeg skjønner hva du mener, opplever noe av det samme med min sønn og en annen gutt. Men det trenger ikke være enten eller. Jeg lærer gutten min å tørre si fra, stå opp for seg selv, men også være inkluderende. Det du beskriver høres ut som et barn som prøver bli med, men som har noen utfordringer med det sosiale samspillet. 

Anonymkode: 7664c...c2a