Tør ikke å søke ny jobb....

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å bytte jobb, men klarer ikke. Jeg vet jeg er flink i jobben min, er meget pliktoppfyllende. Alt jeg ønsker er å bytte jobb. Jeg tør rett og slett ikke å reise på intervju, selge meg selv inn. Det går bare ikke. I slike settinger så er jeg svært ukomfortabel. Og om jeg får avslag, som jeg helt sikkert får så går jeg helt i kjelleren. Mistrives her jeg er nå. Hatt samme jobb i 20 år. Da jeg bar barn led jeg av ekstrem sjenanse, sånn at  det var et handikap for meg. Det har hindret meg i å gjøre ting jeg jeg ønsker hele livet. Flere som har det sånn? 

Anonymkode: 4d0d8...295

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å bytte jobb, men klarer ikke. Jeg vet jeg er flink i jobben min, er meget pliktoppfyllende. Alt jeg ønsker er å bytte jobb. Jeg tør rett og slett ikke å reise på intervju, selge meg selv inn. Det går bare ikke. I slike settinger så er jeg svært ukomfortabel. Og om jeg får avslag, som jeg helt sikkert får så går jeg helt i kjelleren. Mistrives her jeg er nå. Hatt samme jobb i 20 år. Da jeg bar barn led jeg av ekstrem sjenanse, sånn at  det var et handikap for meg. Det har hindret meg i å gjøre ting jeg jeg ønsker hele livet. Flere som har det sånn? 

Anonymkode: 4d0d8...295

Kjenner meg litt igjen. Tror også at jo lenger vi blir, jo verre er det. Komforten blir veldig fengslende. Det som er mindre skummelt er å gå vis et bemanningsbyrå. La de være mellommenn. Det hjelper litt. Må på intervju også, men da har man først vært gidkjent av en person på byrået. De er ikke så skumle

Anonymkode: cffcc...530

[AnonymBruker]

På 24.1.2020 den 19.57, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg litt igjen. Tror også at jo lenger vi blir, jo verre er det. Komforten blir veldig fengslende. Det som er mindre skummelt er å gå vis et bemanningsbyrå. La de være mellommenn. Det hjelper litt. Må på intervju også, men da har man først vært gidkjent av en person på byrået. De er ikke så skumle

Anonymkode: cffcc...530

Det er så skummelt, kanskje noe timer hos en coach kunne hjulpet....

Anonymkode: 4d0d8...295

[AnonymBruker]

Det er lov å si i starten av intervjuet at du er litt nervøs, fordi det er første gangen. Eller at du har jobbet så lenge et sted at dette er nytt for deg nå. De aller fleste er litt stresset og nervøs i en intervjusituasjon. Husk at intervjuet er like mye for at du skal finne ut om den arbeidsplassen er noe for deg eller ikke. Det er du som sitter på "gullet" på en måte. Du kunnskap og erfaring de trenger.

Anonymkode: ebebf...450

[AnonymBruker]

Føler det akkurat på samme måte, men jeg er arbeidsledig. Sitter ofte og stirrer på søknadsteksten, føler den er så dårlig. Prøver å ringe arbeidsgivere, men veldig ofte tør jeg ikke. Føler på en enorm frustrasjon, men vet ikke hvordan jeg skal løse det. På sett og vis er det nesten befriende at jeg nesten aldri blir innkalt til intervju.

Anonymkode: e0099...7c0

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er så skummelt, kanskje noe timer hos en coach kunne hjulpet....

Anonymkode: 4d0d8...295

Coach trenger du i hvert fall ikke bruke penger på.

De fleste coacher er totalt inkompetente.

Anonymkode: 3695e...f97

[AnonymBruker]

Blir det bedre dersom du konkretiserer det? Tenk over, gjerne skriv ned hva du kan og er god til. For meg har det hjulpet å faktisk vite at jeg har fått gode tilbakemeldinger fra kunder og ledelse. Jeg ser at jeg er mye bedre enn mange andre i det jeg gjør. dvs. jeg sier ikke det høyt, men jeg ser kolleger og andre få skryt og ros for ting jeg vet jeg hadde oppnådd bedre resultat på, rett og slett fordi jeg er effektiv og har bedre metoder, jeg er god på å sette inn støtet på riktig sted, da hjelper det på min selvtillit. For all del, jeg har svakere sider også, men de er ikke så ille at de gjør meg ubrukelig.

Hvis du tenker gjennom ting du har gjort bra og fått gode tilbakemeldinger for, og ting du vet du gjør like bra som, eller bedre enn andre, hjelper det ikke litt? Da vet du at du har ditt på det tørre og at du faktisk hadde vært en ressurs for arbeidsgiveren. Og skriver du det ned, så blir det på en måte mer håndfast.

Anonymkode: 9b10e...1f9

[AnonymBruker]

Hvilke små skritt kan du ta i dag for å komme nærmere ny jobb? F.eks. sette opp Finn-søk, freshe opp LinkedIN-profilen, lage en liste over hva du ser etter, sjekke om et firma du liker har en side for ledige stillinger... Kjenner du noen som jobber der du ønsker deg eller har oppgaver du synes er spennende?

Mulig du også bør sjekke om det er en angstring i nærheten sånn at du kan få litt hjelp og verktøy.

Anonymkode: 0a493...d1c

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å bare si opp nåværende jobb, for å få et spark bak. Jeg orker bare ikke mer:( Noen som har sagt opp sin jobb? TS

Anonymkode: 4d0d8...295

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vurderer å bare si opp nåværende jobb, for å få et spark bak. Jeg orker bare ikke mer:( Noen som har sagt opp sin jobb? TS

Anonymkode: 4d0d8...295

Jeg skal si opp min jobb nå 1.mars. Har da tre måneders oppsigelse. Har ingenting nytt å gå til, men må rett og slett borte fra en leder som terroriserer meg. Kommer ingen vei med å kjempe der jeg er, det har jeg gjort lenge nok. Skummelt å vite at inntekten stopper rett før sommeren. Men har heldigvis en mann som tjener greit.

Anonymkode: da4ea...bec

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vurderer å bare si opp nåværende jobb, for å få et spark bak. Jeg orker bare ikke mer:( Noen som har sagt opp sin jobb? TS

Anonymkode: 4d0d8...295

Hva tenker du å leve av, da? 

Det å være redd, Ts, eller å ha det intenst ubehagelig (gråte seg i søvn over noen ukers tid og oppleve svette håndflater og hjertebank) er ikke det minste farlig. Det er bare ubehagelig. Fordi du ikke har lært hjemme i barndommen at det er rimelig vanlig å være skit-redd og likevel gjennomføre så tror du at redselen din er noe folk som gjør tingene du unngår ikke har. Men det er feil. Folk flest ER redde. De har bare vent seg til å tåle ganske mye redsel i hverdagen. Så det er greit å være skit-redd for å søke jobb. Men du må likevel gjøre det. Ta deg selv i nakken og tving deg uti det fæle og ubehagelige. 

Anonymkode: 14a3b...c8f

[AnonymBruker]

Jeg er dødbestemt å si opp aller helst før sommeren. Sparer opp så jeg har til de tre mnd karentene på dagpenger også gå over på det til jeg får ny jobb. Holder ikke ut ett år til i det drittet jeg er i nå. Snakket med karriereveileder som sa at det man må vite er at det eR ubehagelig å sette igang prosess med å finne ny jobb, sånn er det for mange. Men man må bare stå igjennom det💪

Anonymkode: ad1b1...074

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er dødbestemt å si opp aller helst før sommeren. Sparer opp så jeg har til de tre mnd karentene på dagpenger også gå over på det til jeg får ny jobb. Holder ikke ut ett år til i det drittet jeg er i nå. Snakket med karriereveileder som sa at det man må vite er at det eR ubehagelig å sette igang prosess med å finne ny jobb, sånn er det for mange. Men man må bare stå igjennom det💪

Anonymkode: ad1b1...074

Huff så fælt å ha det sånn.... Hvor har du snakket med karriereveileder? Hva jobber du med nå og hva kan du tenke deg å drive med istedet? Jeg har heldigvis «nok» penger i banken som jeg kan leve må, men smart er det nok ikke;) TS

Anonymkode: 4d0d8...295