Jeg slo dattera mi idag!!!!!!

[Gjest Morticia]

Morticia - spar deg. Det er det dummeste, minst innsiktsfulle jeg har hørt noen gang. NEI, man slår ikke barn. Men å påstå at man som forelder ALDRI skal miste beherskelsen, og at det gir et skille mellom gode og dårlige foreldre??? Så naiv går det ikke an å være. Du har aldri hevet stemmen, blitt irritert, opprørt, utålmodig med abrna dine? Alltid en engels tålmodighet, blid og fornøyd og alltid tid til å forklare ting? Tviler jeg på. Det er mange måter å miste besinnelsen på - jeg går ikke med på at masse skriking og verbal trakassering er bedre enn ett slag gitt i sinne. Så svart-hvitt er det ingenting som er!

Men puss glorien din du, og tro du er verdens mest feilfrie forelder. Det er deg sikkert vel unt.

Torill, jeg hever IKKE stemmen overfor mine barn og jeg slår IKKE mine barn. Selvfølgelig kan man som forelder miste beherskelsen - det er naturlig det - MEN, det er mange måter å miste beherskelsen på - og ikke minst mange måter å TAKLE det faktum at man mister beherskelsen.

Det å miste beherskelsen overfor barn på en slik måte som her er beskrevet - gir etter min mening en soleklar pepepinn på hva som kjennetegner en dårlig forelder.

Morticia :evil:

[Gjest sinnataggen]

Til Morticia:

Jeg skal ikke være uenig med deg i at det er galt å slå sine barn, og at det aldri finnes noen god unnskyldning for å gjøre det. Der er vi faktisk helt enige.

Men: Hever du virkelig aldri stemmen din overfor dine barn? Er sinne konsekvent en uting?

Personlig tror jeg det er viktig å lære sine barn at sinne er en naturlig følelse på lik linje med glede, sorg o.l. Jeg vil aldri lære mine barn å undertrykke sinnet sitt. Men jeg vil prøve å lære dem å kanalisere det, slik at de ikke slår men kanskje nettopp hever stemmen. Eller i verste fall finner en død ting å slå på. Å slamre med dører er et sunt tegn. Å la sinnet bygge seg opp i deg uten å få utløp, er derimot et dårlig tegn.

[Væren]

Man er ikke en dårlig forelder om man gjør en feil.

Man er ganske enkelt et menneske. Og det er absolutt menneskelig å feile.

En mor som slår sitt barn uten å tenke mer over det, og som ikke får dårlig samvittighet i ettertid, ville jeg kunne karakterisere som en mor med dårlig omsorgsevne.

Men en mor som fortviler over å ha mistet besinnelsen et kort øyeblikk og i en presset situasjon, får helt klart min medfølelse. En mor med sterkt utviklet samvittighetsfølelse er en god mor. En mor som kan innrømme at hun har feilet, og som er i stand til å be sine barn om unnskyldning, er en klok og varm mor.

Hun tør å vise barna sine at heller ikke hun er feilfri, men at vi voksne faktisk også gjør feil iblant.

Det står det respekt av!

[*livsnyteren*]

Stakkars menneske som skal få så mye kritikk, selv etter at hun har ordnet opp i dette. Du burde skjerpe deg Morticia. :x

Det eneste du prøver å lage er dårlig samvittighet hos en person som ganske sikkert har nok av det fra før av. Hun har da oppdradd 4 barn i løpet av 9 år, uten å ha mistet beherskelsen på denne måten tidligere. Det sier da sitt. Jeg synes det er helt galt å stemple henne som en dårlig mor for dette. Hun vet det er galt å slå barna sine og har derfor heller aldri gjort det tidligere. Dette var en refleksbevegelse som hun selv ikke forstod. Har du noen gang opplevd å være så redd at du blir sint? Jeg synes du høres ut som en person med dårlig empati. Det å strø salt i åpne sår er ikke særlig medmenneskelig. Håper for all del at du har god samvittighet når det gjelder oppdragelse av dine egne barn, det høres nemlig litt for perfekt ut for meg. Håper også at dine barn oppfører seg slik du ønsker, for du har tydeligvis ikke forståelse for at alle mennesker kan gjøre feil og be om tilgivelse.

En liten forsvarstale fra en ikke perfekt trebarnsmor! :-?

[Gjest Morticia]

Jøjjemeg............. jeg er IKKE perfekt - hvem har da sagt det????

Jeg ville bare poengere MITT syn på saken - og vi lever da i et land med yttringsfrihet, hvilket tilsier at denne OGSÅ gjelder her på KG. Skal jeg holde kjeft fordi min mening ikke er som dere andres??????

NEI, jeg hever faktisk IKKE stemmen overfor mine barn. NEI, jeg slår IKKE mine barn. NEI, jeg riser IKKE mine barn.

Ved uoverensstemmelser P R A T E R jeg med mine tre barn, på en saklig og fornuftig måte uten å ta "hjelpemidler" som nevnt ovenfor i bruk.

Morticia

[Gjest Anonymous]

Morticia, vi lever i et fritt land, ja, men kanskje du burde lese hva vedkommende som la ut denne tråden er ute etter. Hun ber om hjelp, ettersom hun allerede har forstått at hun har gjort noe forferdelig. Du svarer med å stemple henne som en dårlig mor. Dette synes jeg er drøyt og vil kun legge ekstra byrde til henne. Er det nødvendig, da? Kanskje du burde finne deg en annen tråd hvor du kan si dine meninger uten å såre enkeltmennesker på denne måten. :oops:

Jeg må også få si at det høres ut som du er enestående i din oppdragelse, og ja, jeg mener du må være perfekt for konsekvent å kunne gjennomføre dette. Jeg tror nok ikke det er mange av oss som med hånden på hjertet kan si at vi aldri hever stemmen overfor våre barn. Gratulerer til deg, Morticia og ha en riktig fin dag!

[*livsnyteren*]

Ovenstående innlegg fra meg, som glemte å logge meg inn. :blunke:

[Gjest Morticia]

Da foreslår jeg at hver enkelt av oss som starter en tråd, neders skriver: "Her har du lov til å være kritisk og si nøyaktig hva du mener" eller "Her må du for guds skyld være enig og kun dille og dalle"

Patetisk.................

Morticia

[*livsnyteren*]

Enig med deg i det, kanskje det hadde vært en god ide!

Synes det blir for dumt å bruke tiden min til å diskutere med deg, så jeg tror vi sier oss ferdige med dette!

[Gjest Torill]

Stakkars ungene til Morticia. Tenk å bli forstått ihjel på den måten. Aldri noe følelsesspekter utover å være blid og velfungerende. Sånn er ikke livet, rett og slett. Tenk deg å vokse opp med rosa briller, hvilke ubehagelige sjokk man får når man engang blir nødt til å få virkeligheten, slik den fortoner seg for de fleste, rett i trynet... jaja, snakk om feilslått omsorgsteori.

Dessuten motsier du deg selv - hvis det skal være lov å si sin mening her får DU heller tåle at 90% av oss er uenige med deg. Tar du ikke et hint? Kanskje det er du som er en dårlig mor???? Tenkt på den muligheten?

Takke meg til vanlige, feilbarlige, sympatiske mennesker med evne til å tilgi og forstå - reell innsikt i stedet for skylapper.

[Jen]

Synes ikke du er en dårlig mor. Hadde du vært det hadde du ikke reagert som du gjorde. Det er helt normalt å "klikke" litt av og til når ungene er på sitt verste. Heldigvis klarer man stort sett å holde seg i skinnet, men jeg opplevde selv en gang at jeg fiket til sønnen min. Det var en helt forferdelig opplevelse for meg, men jeg fikk skværet opp med sønnen min, og han har ikke tatt noe skade av det. Jeg har ikke helt sansen for "perfekte" mødre. Flott for dem om de virkelig klarer det, men for meg virker det litt unaturlig. Det må bli forferdelig kunstig. Snakket en gang med en slik mor, og hun fortalte meg at det aldri var noen krangler eller konflikter hos dem. De hadde full kontroll. Da lurer jeg med en gang på hvor mye det er som ulmer under overflaten. Skulle jeg vært sånn hadde det vel endt med innleggelse til slutt.

[Gjest Morticia]

Ikke helt sansen for perfekte mødre?????? Jeg har heller ikke sansen for mødre som slår sine barn :evil:

Morticia

[smil]

Hei!

Ser du har fått mye kritikk her Morticia. Vil bare si at jeg er enig med deg på mange måter. Jeg mener det er helt uakseptabelt å slå barnet sitt. Man slår ikke barn - punktum. Men jeg vil ikke kalle hun som startet tråden en dårlig mor, jeg kjenner henne ikke, og har ikke rett til å dømme henne. Men å slå barn..det er sånt en bare ikke gjør. Ungen hadde jo ikke gjort noe galt en gang jo. Skjønner at en kan miste besinnelsen av og til. Kan bli sint selv også, på min datter på 18 mnd. Men da går jeg heller inn på et annet rom i ett par minutter, og får ut litt frustrasjon alene.

Skjønner ikke hvordan personer her inne kan kalle deg en dårlig mor pga at du ikke hever stemmen overfor barn, Morticia. Det er mulig å irettesette barn uten å gjøre det, og uten å slå. At en ikke hever stemmen, betyr ikke at en er blid til en hver tid heller.

Smil

[Jen]

Ikke sånn ment. Klart det må være idealet å være perfekt, men jeg har vanskelig for å tro at det finnes, derfor er jeg litt mistroisk til de som hevder å være det. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke er perfekt, men jeg prøver så godt jeg kan å bli det. Men for all del, om du føler at du er det så værsågod, det er sikkert fint der oppe. Og så synes jeg det er en forskjell på å være en mor som slår og en mor som gir en ørefik og angrer bittert.

[smil]

Jeg har ikke sagt at jeg er perfekt. En er vel ikke nødvendigvis perfekt om man ikke slår. Men jeg mener like fullt at det er galt å slå et barn, og at det er galt å gi et barn en ørefik. Du kan velge å være uenig, men ikke påstå at jeg har skrevet ting jeg ikke har skrevet. En annen side av saken er at det er ulovlig å slå barna sine.

Smil

[Sitri]

Er ennå ikke dette over? Ingen er perfekt!

Hun gjorde en feil ja, men ikke alle følger din måte, morticia.

Hun er ikke en dårlig mor og det er ingen som sier at andre er dårlige mødre heller.

Hun vil aldri gjøre det igjen det er jeg sikker på, pga måten hun reagerte på etter at det skjedde.

Uhell skjer og dette var et uhell.

Av og til så skjer dette, men å kalle henne en dårlig mor og si det ene og det andre er teit rett og slett.

Dette var et uhell og hun vil ikke gjøre det igjen.

Nå er denne diskusjonen over tror jeg. Denne stakkars moren trenger ikke mer pepper og jeg kommer ikke til å svare på mer pepper på denne diskusjonen her inne heller.

[Gjest Lottemor]

Er enig med Mortica jeg......Uansett hvor stresset man er så er det ingen ynskyldning for å slå sitt barn...dette vil hun jenten huske resten av sitt liv...og det er et vondt minne.....Stakkars jente....

Hva hende med å forlate situasjonen man blir stresset av og sette seg alene og telle til ti så mange ganger som man behøver før man trer inn i gjenn til situasjonen og ordner opp som et behersket voksent menneske.....

Nei det finnes ingen ynskyldning for å slå bane sitt....og slik jeg har erfart det så er ikke veien lang til å gjøre det igjenn etter første gangen uansett hvor lei seg man er.....man har rett og slett skubbet streken et hakk lengre frem.....

Huff nei....teller heller til ti jeg før jeg blir så stresset at muligheten er der for at man gjør en sånn feil.....Og kan jeg ikke forlate situasjonen synger jeg en sang som roer meg og eller de som er rundt meg.......

Det finnes ingen ynskyldning god nokk....

[OppNed]

Åh, herreguuuud, damer.

Så mye prektighet på ETT brett.

Synge en sang? Når alt koker rundt deg (ta i betraktning, Lottemor, at denne moren hadde langt flere barn enn din ene baby), så skal hun altså sette seg ned å synge trallalala???

Har til dags dato ikke slått, men har ved et par anledninger tatt en av de hardt i armen og mer enn litt bestemt ført dem utav situasjonen som tok helt av. Enkelte ganger så gjør ikke en unge som du sier, om du ber dem høre etter 50 ganger. Det kan jo til og med dreie seg om situasjoner som er farlige for dem, ikke sant?

Synes altså jeg ser for meg opplegget: Ungen din er på god vei opp gelenderet på vei til helsestasjon eller no'sånt. Mellom disse trappene, så er det 15 meter fritt fall rett i betonggulvet. I armen har du en vrælende baby, i den andre bærer du en bærebag + +. Treåringen som vil klatre hører ikke etter når du i pent, fattet toneleie sier "lille venn, ikke klatre i gelenderet". Denne kommandoen skal altså da gjentas med smørstemme til barnet lystrer? Gjerne synges?

Bullshit. I en slik situasjon ender du opp med å brøle, av frykt for at situasjonen tar helt av. Og når situasjonen er avverget, så er det en menneskelig situasjon å gripe fatt i ungen, tvinge h*n til å se deg rett i øynene mens du, ennå opprørt, hveser at neste gang hører du altså etter!

Vi kan bli redde, opprørte, sinte. Og den som tror at unger skal gå gjennom et helt liv uten å oppleve emosjonelle utbrudd synes jeg er regelrett naiv.

Det er forskjell på å terrorisere et barn, og vise et barn at du har et reaksjonsmønster. Og at ting de gjør kan få oss sinte.

For min egen del, så ville jeg ikke taklet å bare puselankesnakke med de som kommunikasjonsform. Det høres nesten litt overfladisk ut, synes jeg, ihvertfall lansert slik som det har blitt gjort her.

Og hvis noen på internett drar den suverene konklusjonen at jeg er en dårlig mor fordi jeg har hevet stemmen min til barna, så blir det direkte komisk.

Til deg som startet innlegget, så vil jeg bare si at jeg tviler sterkt på at dette vil forandre hele din datters livsløp Du angret, pratet med henne og dere har forhåpentligvis fått sortert ut hva som var hva av dette.

Husker jeg fikk RIS engang jeg. En enkelt gang skjedde dette, og moder'n må ha vært drevet fra sans og samling av adrenalinsjokk når hun gjorde dette. Tre småunger som hun hadde. Herreminskaper! Skulle jeg liksom ha brukt dette mot henne idag? Som om denne ene gangen forandret hele jeg'et mitt? Pølsevev.

Maiken

[Gjest Surre]

Men da går jeg heller inn på et annet rom i ett par minutter, og får ut litt frustrasjon alene.

Med x-antall barn i huset så er det ikke alltid like enkelt å gå på et annet rom.....!

[Gjest Lottemor]

Maiken...

Om et barn er på vei opp på et gelender der det er fritt fall på 15 meter som du tok som eksempel,tror du da det er så lurt at mamma skriker lungene av seg?!

Da blir barne ukonsentrert og kan miste balangsen og falle.....er det da ikke bedre og bruke en mild stemme slippe bagen du har i hendene og går roligt bort til barnet og ta det ned!?

Et barn skal føle seg trygg når mamma er i nærheten og ikke bli redd for at hvist mamma stresser eller pappa så kan man få seg en på tryne?

Det er nemmelig slik det fungerer at barn blir u-trygg ved en slik hendelse......Og ikke bare det barne som ble slått også de barna som så at sin søster eller bror ble slått.....

Og Maiken det er en grunn for at jeg har et barn og ikke fler og det er at jeg tror ikke at jeg har nokk enegi til å ha flere barn da min datter krever en del.....Og ja jeg tror bare ikke at jeg vil takle en hverdag med mer enn et barn og derfor har jeg bare et barn.....

Tror det finnes for mange mennesker der ute som ikke tenker slik som jeg gjør og det er vel fordi at de ikke har hatt min oppvekst,jeg vet nemmelig konsikvensene av å bli slått og hvordan det blir for barna i etter tid......

Og ja jeg synger om jeg blir stresset og føler at situasjonen tar overhånd det hejlper både meg og mitt ENE barn...poenge mitt var at man skal prøve å tenke på noe annet enn å bli stresset og sinna.....Og om man ikke klarer det opp i allt kan man alltid gå på do en liten stund...regner mad at de fleste får gå på do alene....