Forlover- hvordan si at noen IKKE blir det.. (litt langt)

[Gjest Iben]

Hei!

Jeg har en "venninne" som forventer at hun skal bli min forlover. Vi snakket om dette for 6-7 år siden (på videregående!) hvor hun spurte meg om vi ikke kunne være hverandres forlovere en gang i tida..Jeg sa ikke ja, men ikke nei heller.. mer noe om at det kan vel ikke jeg vite nå- vi er jo bare 18..

Saken er at da jeg traff henne for noen mnd siden nevne jeg at XXX og jeg har snakket om å gifte oss sommer'n 2006. Det første hun sa var "Ja, jeg skal vel være forlover? For det har vi jo avtalt?" For det første syns jeg det var utrolig frekt av henne og for det andre kunne hun vel kanskje sagt at det var hyggelig eller no sånt først..

Jeg har bodd i utlandet i flere år nå og har kun hatt kontakt med henne på telefon et par gg i måneden og sett henne en gang per år.. Da snakker hun alltid om seg selv, trivielle ting på jobb, klager på ALT i livet sitt, spør meg om råd av typen "hvilen øyeskygge passer til den og den kjolen" etc.. HALLO! jeg er på andre sida av jorda- hva skal jeg mene om hva hun skal shoppe og ha på seg..

Hun spør aldri meg om hvordan jeg har det..det har kommet til det at jeg ikke gidder fortelle noenting-hun er så tydelig uinteressert..

Anyway, hun vet ingenting om livet mitt lenger! Og jeg har vel på en måte prøvd å gjøre det "slutt" med henne pga all negativiteten hennes (blir deprimert av all klaginga hennes til tider..særlig siden hun forventer at jeg skal fikse ting for henne.)

Hver gang et-eller.annet ang bryllup kommer opp maser hun om dette med forlover..Jeg har sagt at jeg ikke vet ennå, at jeg ikke vil bestemme meg før det nærmer seg mer etc.. men kan ikke holde på med det så veldig mye lenger.

Spørsmålet er vel egentlig: hvordan fortelle noen at de IKKE skal være forlover? Har noen gjort det mot noen som regner med at det er de det blir?

Beklager at det ble langt..

Håper på mange svar!

[Gjest Melk]

Tror ikk jeg ville fortalt det. Ville nok bare sagt "Også skal Anne være forlover". Lurer hun på hvorfor, så sier du bare at hun er den som står deg nærmest eller noe sånt.

[Gjest Gjest2]

Hei!

Jeg ville spurt den du har tenkt å spørre, og neste gang denne "venninnen" din spør, bare sagt at "jeg har spurt NN, og hun har sagt ja".... Eller noe sånt...

Syns det var litt frekt av henne å bare gå ut fra at hun skal være forlover, ja.. :-?

Lykke til :-)

[Arwen]

Jeg hadde to stykker jeg kunne ha valgt, var aldri itvil selv, men var redd hun ene kom til å bli lei seg.

Leste reaksjonen når jeg fortalte at X skulle være forlover, og skjønte at hun kanskje ble litt lei seg. Fortalte da hvorfor jeg hadde valgt som jeg gjorde og da var saken grei ingen sure miner.

Er fan av å si ting som de er jeg.

[Gjest gjesten]

jeg trodde at jeg skulle være forloveren til en venninne av meg. Men året før hun giftet seg fikk hun en annen kandidat også, en barndomsvenninne. Hun fikk åpenbart et dilemma så jeg kom henne i forkjøpet og sa at jeg helst ville kose meg i bryllupet hennes uten å måtte grue meg til å holde tale etc. Den jobben passet mye bedre på den andre venninnen.

Tror vi begge ble ganske lettet.

Ta den som er best egnet for jobben du, og ikke tenk på et løfte som ble gitt i en annen setting for leeeenge siden :-)

[Gjest Madam Felle]

Det er du som bestemmer hvem som skal være forlover, og ingen har lov til å kreve noe annet av deg. Spør den du ønsker å ha som forlover, og forklar den andre at du valgte ut i fra hvem du har mest med å gjøre per i dag.

[Trampe]

Det er du som bestemmer hvem som skal være forlover' date=' og ingen har lov til å kreve noe annet av deg. Spør den du ønsker å ha som forlover, og forklar den andre at du valgte ut i fra hvem du har mest med å gjøre per i dag.[/quote']

[Trampe]

den kom to ganger den...

[Tinema]

For noen år siden skulle jeg være forlover for min aller beste venninne (hun skal være min forlover). ca et halvt år før bryllupet spurte min venninne meg om det var i orden om hun heller spurte sin søster om hun ville være forlover i stedet for meg. Begrunnelsen var at jeg bor i utlandet og derfor ikke hadde muligheter for å delta i de ting hun gjerne ville at jeg som forlover skulle være med til, som å finne brudekjole og mye annet. Dette var noe hun hadde gruet seg til lenge, for hun var redd for hva jeg ville si, og om jeg ble lei meg. Jeg syns det var helt i orden, fordi jeg bor langt vekk. All den stund hun skal være min forlover snart, har det ikke ødelagt noe for oss.

Du må gjøre som du syns føles riktig. Det kan godt være at hun blir skuffet, men det går over. Du skriver jo også at dere ikke er så nær mer, og da er det jo en ærlig sak at du heller har lyst til å spørre en venninne som står deg nærmere. Det er ingen selvfølge å være noens forlover. Det er et oppdrag man har gjort seg fortjent til hvis man kan si det sånn.

[Gjest Gjest]

Hvis du uansett hadde tenkt til å "dumpe henne" som venninne fikser du sikkert den biffen når du slipper bomben om at hun ikke får være forlover

Si det som det er, ikke unnskyld deg, si hva du har vlagt og la det stå til

[Jannibrud]

Du risikerer vel ikke så mye, etter som du ikke føler deg så veldig knyttet til henne lenger

Jeg hadde også to kandidater, en som jeg har vokst opp sammen med. Vi "skulle" også være hverandres forlovere, men i dag har vi ikke like mye kontakt som før...

Min andre kandidat ble jeg kjent med på videregående, vi har nesten daglig kontakt i dag, og er veldig like på mange områder...

Da jeg først fortalte kandidat A at vi skulle gifte oss, utbrøt hun et gledesrop, etterfulgt av "jeg vil ikke være forlover", hun trives ikke med tanken på å holde tale og organisere utdrikningslag etc.

Dermed løste mitt dilemma seg til det beste

[Gjest Iben]

Takk for gode svar folkens!

Vet jo egentlig at jeg bare må si det som det er; at jeg har valgt en annen.. problemet er at hun er IKKE typen til å ta til takke med et slikt svar... hun er som sagt svæææært negativ og krevende og jeg VET hun kommer til å starte en laaang diskusjon om hva hun har gjort galt for å fortjene noe som dette etc..

Men men, den diskusjonen må jeg vel bare ta.. nekter hvertfall å ha en som forlover bare fordi det ble for komplisert å si sannheten..

jaja...

Takk skal dere ha jenter!

[Gjest Brudeberta]

jeg trodde at jeg skulle være forloveren til en venninne av meg. Men året før hun giftet seg fikk hun en annen kandidat også, en barndomsvenninne. Hun fikk åpenbart et dilemma så jeg kom henne i forkjøpet og sa at jeg helst ville kose meg i bryllupet hennes uten å måtte grue meg til å holde tale etc. Den jobben passet mye bedre på den andre venninnen.

Tror vi begge ble ganske lettet.

Ta den som er best egnet for jobben du, og ikke tenk på et løfte som ble gitt i en annen setting for leeeenge siden :-)

Dette kunne vært meg! Ble utsatt for akkurat det samme, hvor jeg ba pent om å få slippe. Hun tok ei barndomsvenninne i stedet :-) Og alle var lykkelig etterpå!