Barn med lav selvtillit og selvfølelse. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 8 år som sliter veldig. Han er usikker og er livredd for å feile. Hans største frykt er at folk skal le av han, eller snakke stygt om han. F. Eks snakke om han bak hans rygg om at han er dårlig til noe, eller rett og slett gjøre narr av han. 

Dette gir han problemer sosialt, både med venner og på fritidsaktiviteter. 

Jeg har søkt hjelp på skolen men de følger det for dårlig opp. Hvor kan jeg søke hjelp for sønnen min? Tar gjerne imot tips og råd. 

Anonymkode: b926f...242

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn på 8 år som sliter veldig. Han er usikker og er livredd for å feile. Hans største frykt er at folk skal le av han, eller snakke stygt om han. F. Eks snakke om han bak hans rygg om at han er dårlig til noe, eller rett og slett gjøre narr av han. 

Dette gir han problemer sosialt, både med venner og på fritidsaktiviteter. 

Jeg har søkt hjelp på skolen men de følger det for dårlig opp. Hvor kan jeg søke hjelp for sønnen min? Tar gjerne imot tips og råd. 

Anonymkode: b926f...242

Helsesøster kanskje, styrke selvtilliten hans, psykolog mm

Anonymkode: 12950...575

[AnonymBruker]

Jeg var sånn, hadde ingen tro på meg selv, synes jeg var fæl og stygg og var livredd for folk. Mamma prøvde så godt hun kunne å løfte meg opp og gi meg selvtillit, men det gikk ikke. Hun sier det nesten virker som om jeg ble født sånn. I voksen alder sliter jeg med angst og gjentakende depresjoner. Jeg fungerer, har god jobb som jurist og mann og barn osv., men den grunnleggende følelsen av mislykkethet og frykten for andre ligger som hugget i stein inni meg. Må ta medisiner som letter på angsten. 

Anbefaler virkelig BUP eller noe lignende. Eller privat psykolog hvis det ikke er noe for BUP. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne føle meg som en normal person, men tror toget er gått for min del nå når jeg nærmer meg 40 år. Håper sønnen din kan få hjelp så han ikke får det som meg.

Anonymkode: 2e7c7...487

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var sånn, hadde ingen tro på meg selv, synes jeg var fæl og stygg og var livredd for folk. Mamma prøvde så godt hun kunne å løfte meg opp og gi meg selvtillit, men det gikk ikke. Hun sier det nesten virker som om jeg ble født sånn. I voksen alder sliter jeg med angst og gjentakende depresjoner. Jeg fungerer, har god jobb som jurist og mann og barn osv., men den grunnleggende følelsen av mislykkethet og frykten for andre ligger som hugget i stein inni meg. Må ta medisiner som letter på angsten. 

Anbefaler virkelig BUP eller noe lignende. Eller privat psykolog hvis det ikke er noe for BUP. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne føle meg som en normal person, men tror toget er gått for min del nå når jeg nærmer meg 40 år. Håper sønnen din kan få hjelp så han ikke får det som meg.

Anonymkode: 2e7c7...487

Tusen takk for svar❤️ Han sliter skikkelig og har en del angst også. Både irrasjonell angst og for spesifikke situasjoner. Vi har vært i kontakt med helsesøster flere ganger og hun viser bekymring men gjør liksom ikke noe særlig med det. Det dabber bare av etter et par samtaler med barnet. Hvordan kommer vi i kontakt med bup? Det går vel gjerne gjennom skolen? Jeg tenkte også på om  familievernkontoret kunne vært aktuelt? 

Anonymkode: b926f...242

[Kaisada]

Det kan være at dere har noen dysfunksjonelle mønstre i familien som bør røskes opp i. Ikke alltid en ser at man er en del av problemet, og det er ikke sikkert dere er, men noen barn er ekstremt sårbare for sarkasme og ironi og bør støttes og oppmuntres i det lengste. Samtidig er det viktig at barnet lærer å ta ting med en klype salt, lære humor og at ikke alt er så farlig om en ikke får til på første forsøk. Le litt av dere selv som foreldre når dere gjør noe feil, og vis han at det ikke er noen katastrofe om en må prøve på nytt eller gjøre ting om igjen. ❤️Lykke til

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn på 8 år som sliter veldig. Han er usikker og er livredd for å feile. Hans største frykt er at folk skal le av han, eller snakke stygt om han. F. Eks snakke om han bak hans rygg om at han er dårlig til noe, eller rett og slett gjøre narr av han. 

Dette gir han problemer sosialt, både med venner og på fritidsaktiviteter. 

Jeg har søkt hjelp på skolen men de følger det for dårlig opp. Hvor kan jeg søke hjelp for sønnen min? Tar gjerne imot tips og råd. 

Anonymkode: b926f...242

Det viktigste du kan gjøre er å ikke behandle han som en liten stakkar, eller et offer. Gi han positive tilbakemeldinger på ting han klarer, gi han utfordringer han mestrer, og bygg han sakte men sikkert opp😊 lykke til😊

Anonymkode: dfba1...653

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kaisada skrev:

Det kan være at dere har noen dysfunksjonelle mønstre i familien som bør røskes opp i. Ikke alltid en ser at man er en del av problemet, og det er ikke sikkert dere er, men noen barn er ekstremt sårbare for sarkasme og ironi og bør støttes og oppmuntres i det lengste. Samtidig er det viktig at barnet lærer å ta ting med en klype salt, lære humor og at ikke alt er så farlig om en ikke får til på første forsøk. Le litt av dere selv som foreldre når dere gjør noe feil, og vis han at det ikke er noen katastrofe om en må prøve på nytt eller gjøre ting om igjen. ❤️Lykke til

Det som er litt merkelig er at vi andre har mye humor og selvironi. Tar oss ikke høytidelig og viser dette bevisst til han. Men han er liksom en helt annen type enn oss andre, og det er det som gjør det så vanskelig. Han er liksom så "ukjent" for oss. Men det stemmer at han absolutt ikke tåler sarkasme og ironi. Det virker som han ikke forstår det helt, og vi prøver selvfølgelig å kommunisere slik at han ikke misforstår. Han har et veldig stort kontrollbehov og at alt skal gjøres rett. Og trenger forutsigbarhet. 

Anonymkode: b926f...242

[AnonymBruker]

Vi fikk kjempehjelp av helsesøster på skolen. De henviste videre til familievernkontoret, men vi hadde ikke lenger bruk for det, da samtalene barnet hadde med helsesøster hjalp. Men dersom helsesøster ved deres skole ikke er til hjelp, be henne henvise til familievernkontoret. Barnet slet veldig frem til ca 10-årsalderen. Er nå 12 og sliter veldig lite. 

Anonymkode: 2bff4...4f1

[AnonymBruker]

Vis han at du setter pris på han helt uavhengig av hvordan han presterer. Får han skryt basert på hvor godt han presterer, så resulterer det i prestasjonsangst!

Foreldrekoden er en fin podcast. Der har de en episode om nettopp dette temaet

Anonymkode: d1f77...2b5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vis han at du setter pris på han helt uavhengig av hvordan han presterer. Får han skryt basert på hvor godt han presterer, så resulterer det i prestasjonsangst!

Foreldrekoden er en fin podcast. Der har de en episode om nettopp dette temaet

Anonymkode: d1f77...2b5

Vi viser aldri til resultater, og sier det viktigste er å prøve osv. Men til ingen nytte. 

Anonymkode: b926f...242