Enke som sørger over tapt sexliv, flere som meg?

[AnonymBruker]

Håoer ikke dette blir for langt innlegg.. Jeg mistet mannen min i nokså ung alder og har ikke tent siden. Jeg kunne onanere mange ganger om dagen, så mye porno og ville utforske alt innefor sex overalt til enhver tid med han, og han var den beste jeg har ligget med gjennom livet! Ikke bare fysisk men mye og fordi jeg elsket ham så høyt som jeg gjorde. Jeg var trygg på han med alle fantasier, vi hadde like preferanser og jeg har aldri vært så komfortabel med noen andre før. Forestiller jeg meg å være meg selv med noen andre nå så virker det mentalt og tenningsmessig umulig! 

Etter hans bortgang har jeg ingen interesse for sex, heller ikke på egenhånd. Jeg har onanert to ganger på 1,5 år men det ga meg intet. Jeg tvang frem orgasme ene gangen men følte meg ekkel etterpå. Porno er plutselig motbydelig og det nytter ikke å prøve å tenne hverken med eller uten porno. Jeg får en ekkel og trist følelse av å se på eller ta på kroppen min fordi noe inni meg minner meg på han og oss to, og "sier" at det bare er han som hører hjemme med å ta på meg. Om jeg kaster et blikk i speilet mens jeg tørker meg etter en dusj eller ser på brystene mine ovenfra og ned for eksempel.. Før var jeg veldig glad i kroppen min, nå blir jeg bare lei meg fordi den ikke er hans mer. Jeg går ikke rundt å savner eller tenker på han i hverdagen i andre sammenhenger men ofte når det kommer til noe med kroppen min.

Siden jeg ikke har noen tenning så plager ikke sexløsheten meg sånn direkte,  men jeg er lei meg over alt vi to hadde igjen å utforske, jeg som nettopp hadde blomstret seksuelt og hadde så mye spennende å leve ut, og så mye nytelse å ha med han. 

Det nytter ikke å prøve med en annen mann og utforske og nyte videre, jeg tenner ikke. Jeg har datet men det sier stopp og jeg føler meg dårlig (ikke over å date men tydeligvis dette med kroppen min som syntes det blir feil) uten å fremprovosere noen tanker eller dårlige følelser selv. 

Jeg lurer egentlig bare på om andre enker eller som har mistet sin elskede har eller har hatt det på samme måten? Jeg ser for meg å aldri ha sex igjen og det er på en måte helt greit for jeg vil ikke uansett, det føles helt feil og dødt.  Men samtidig minnes jeg sårt om det som en gang var og ville ønske han fortsatt levde så jeg kunne fortsette å blomstre seksuelt. 

Kvinne 36 

Anonymkode: 03974...013

[AnonymBruker]

Det er trist å høre du ble enke i så ung alder. Kondolerer. Men jeg tror ikke du er veldig unormal. Du har vært og er sannsynligvis fortsatt i en sorgprosess, og da er nok ikke sex det du tenker først på. Jeg tror med tiden at det vil gå lettere for deg og at lysten vil komme tilbake. Skulle du treffe en mann igjen, vil du nok også i starten tenke deg er feil overfor din avdøde mann, men det er det ikke. Føler du deg klar og lysten er der, så er du klar. Lykke til. 

Anonymkode: 6bc7d...bc4

[AnonymBruker]

Skjønner det godt. Er ikke i samme situasjon,  men tapt sexliv er også et tap, med en sorg.

Anonymkode: 801b4...9c7

[MuffinStud]

Uff. Håper det er lang tid til jeg går bort. Min kjære gjentar om og om igjen at hun ikke ville taklet det hvis jeg falt fra.

Det er jo ikke "bare å få seg noe", heller. Alt er sauset sammen. Sorgen, savnet, lengselen, samhørigheten. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor det føles unaturlig å fortsette veien alene når ens hele vesen skriker at dette skulle man vært sammen om.

Det er fint at du lytter til ditt indre og ikke går blindt inn i dårlige kortsiktige løsninger. Å trekke en mann inn på soverommet vil nok ikke bli særlig bedre enn onani-opplevelsene du nevner med mindre du er svært heldig og får en mann som kan krysse av i alle boksene fra starten av og kan ta deg godt imot for alt som kan dukke opp av følelsesmessige coctails underveis. Litt usannsynlig. Og det er kanskje ikke helt sunt å skulle "hot-swappe" en person som har betydd så mye for deg. Du har nok en prosess for å finne deg selv og deretter eventuelt åpne deg for å slippe noen inn. Altså: å fordøye det du har vært gjennom på en forløsende måte.

Nå har du jo kjent på det en stund og funnet ut at der du står heller ikke er noe blivende sted.

Har du noen du kan være tett med uten å være seksuelt intim? Har du voksne barn (datter)? Har du godt forhold til din mor? Har du en god bestevenninne som du tør "kollapse" foran?

Eller føler du at det er noen tanker du trenger å sortere på bakrommet først? 
Her er noe du kan teste ut:

https://www.audible.co.uk/pd/The-Road-Less-Traveled-Audiobook/B004EXIVU0

[Gjest Anonym Bruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håoer ikke dette blir for langt innlegg.. Jeg mistet mannen min i nokså ung alder og har ikke tent siden. Jeg kunne onanere mange ganger om dagen, så mye porno og ville utforske alt innefor sex overalt til enhver tid med han, og han var den beste jeg har ligget med gjennom livet! Ikke bare fysisk men mye og fordi jeg elsket ham så høyt som jeg gjorde. Jeg var trygg på han med alle fantasier, vi hadde like preferanser og jeg har aldri vært så komfortabel med noen andre før. Forestiller jeg meg å være meg selv med noen andre nå så virker det mentalt og tenningsmessig umulig! 

Etter hans bortgang har jeg ingen interesse for sex, heller ikke på egenhånd. Jeg har onanert to ganger på 1,5 år men det ga meg intet. Jeg tvang frem orgasme ene gangen men følte meg ekkel etterpå. Porno er plutselig motbydelig og det nytter ikke å prøve å tenne hverken med eller uten porno. Jeg får en ekkel og trist følelse av å se på eller ta på kroppen min fordi noe inni meg minner meg på han og oss to, og "sier" at det bare er han som hører hjemme med å ta på meg. Om jeg kaster et blikk i speilet mens jeg tørker meg etter en dusj eller ser på brystene mine ovenfra og ned for eksempel.. Før var jeg veldig glad i kroppen min, nå blir jeg bare lei meg fordi den ikke er hans mer. Jeg går ikke rundt å savner eller tenker på han i hverdagen i andre sammenhenger men ofte når det kommer til noe med kroppen min.

Siden jeg ikke har noen tenning så plager ikke sexløsheten meg sånn direkte,  men jeg er lei meg over alt vi to hadde igjen å utforske, jeg som nettopp hadde blomstret seksuelt og hadde så mye spennende å leve ut, og så mye nytelse å ha med han. 

Det nytter ikke å prøve med en annen mann og utforske og nyte videre, jeg tenner ikke. Jeg har datet men det sier stopp og jeg føler meg dårlig (ikke over å date men tydeligvis dette med kroppen min som syntes det blir feil) uten å fremprovosere noen tanker eller dårlige følelser selv. 

Jeg lurer egentlig bare på om andre enker eller som har mistet sin elskede har eller har hatt det på samme måten? Jeg ser for meg å aldri ha sex igjen og det er på en måte helt greit for jeg vil ikke uansett, det føles helt feil og dødt.  Men samtidig minnes jeg sårt om det som en gang var og ville ønske han fortsatt levde så jeg kunne fortsette å blomstre seksuelt. 

Kvinne 36 

Anonymkode: 03974...013

         Du er enda i ung alder (36) og livet  må gå videre selv om ein har lov å sørge over tapet av ein god venn og kjæreste,og elsker.      De fleste kvinnfolk på din alder har nok forlengst innledet eit nytt forhold etter en viss tid, og funnet seg en kjæreste som de er blitt tilfreds med.

Du skriver ikkje noe om hvor lang tid det har gått sidan din kjæreste døde, og i hvilken alder o.s.v.    De fleste trenger en viss tid å få bearbeide en  sorg, og forhåpentlegvis har du eit nettverk rundt deg som kan støtte deg.    Kanskje finner du deg en kjæreste som har vert igjennom noe tilsvarende sjølv og dere saman kan dele noen opplevelser.    Det er nok psykiske årsaker til at du har mistet intrs. for sexen, og du har hatt  mer en nok med å bearbeide sorgen.     Og  kanskje sitter du igjenn med en følelse av at du ikkje ønsker å vera utro overfor din avdøde kjæreste.            

        

[Hartroa]

Jeg tror dine følelser er helt normale. Å miste sin elskede er selvsagt veldig vondt og man kan tenke at livet aldri vil bli det samme igjen, men de aller fleste opplever at livet vil gå videre. Det du har opplevd tar lang tid å bearbeide og det er ikke bare "hodet og hjertet" som sørger. Også kroppen sørger og savner den man var sammen med. 

Så jeg tror at du fortsatt er i sorg over tapet, noe som ikke er rart. Kroppen din savner mannen din og derfor blir det annerledes når du ser og tar på deg selv. Tror derfor du bare må akseptere situasjonen og være takknemlig for det fine dere hadde. Så vil du etterhvert erfare at sorgen slipper taket og jeg er ganske sikker på at kroppen din vil reagere mer normalt med tiden. Derfor tror jeg du må ta tiden til hjelp og kanskje en dag, vil du oppleve kjærligheten igjen. Ønsker deg alt godt!

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye. Høres ut som du fortsatt er i en sorgprosess, og at mye du gjør - også det seksuelle, særlig tanker eller handlinger med en ny partner - minner om han. Det er på ingen måte uvanlig å miste sexlysten når man opplever å bli enke. Ta tiden til hjelp, ikke stress med å fantasere om eller treffe en ny partner hvis det føles ekkelt og unaturlig. Om du syntes det går for lang tid kan det også være lurt å kontakte lege/psykolog for hjelp til å sortere tankene litt. Du klarer dette! Det er alltid så trist å miste noen, men før eller siden kan vi mennesker leve videre

 

Anonymkode: 5c65f...ab9

[Matjoh111]

Det er leit, men ikke så annerledes enn når sexlivet dør i et forhold.

Kanskje teste noe annet, som kan tenne men ikke nødvendigvis er sex i første omgang. F.eks så startet jeg å gi massasje til damer jeg ikke kjente. Pirrende, spennende og givende for begge parter (for de som liker det da). 

PM gjerne om du vil vite mer om det.

Ellers lykke til med å finne tilbake til erotikk og sex.

[AnonymBruker]

Du er så ung at du helt sikkert kommer til å finne ny kjærlighet, og da følger som regel seksualitetenl med. At sexlysten kommer i bakgrunnen når man rammes av tap og sorg er et tegn på mental sunnhet. Hvis det ikke hadde vært sånn, hadde det vært grunn til alvorlig bekymring.

Anonymkode: 7bc20...28e

[AnonymBruker]

Er det 1,5 år siden han gikk bort? Det vil ta tid å komme tilbake til «normalen» etter et så stort tap. Dess høyere og dypere kjærligheten er, dess lengre sitter smerten i oss. Jeg kondolerer på det sterkeste og ønsker deg et lykkelig liv, til tross for at det blir uten din mann. Jeg er sikker på at seksualiteten din vil bli vekket igjen før eller siden og at det vil føles helt naturlig når den tid kommer. La tiden gå og jobb med å akseptere sorgen, det hjalp for meg fordi jeg motkjempet i lang tid.. 

Anonymkode: b2e82...0f3