Hva gjør man når man ikke klarer jobbe 100% ved (p)sykdom?

[AnonymBruker]

Er i en vanskelig situasjon. Er nyutdannet jente på 25 år som har vært hjemme nå hos foreldrene mine fordi jeg ikke å jobbe nok til å bo for meg selv. Har avsluttet behandling da jeg bare ble verre, og i ren desperasjon sa jeg derfor opp timene på DPS. Så nå er jeg her da, gjør ingenting og er på stedet hvil. Jeg tør ikke jobbe fordi jeg er så livredd for og ikke være bra nok, og i jobben min må man være tilstede fordi feil kan gå utover andres liv og helse. Det var snakk om flere ting som PTSD, depresjon, angst, bulimi og noen andre ymse diagnoser men jeg synes ikke dette er "nok" til å få hjelp på en måte. Dessuten var en time der hver tredje uke bare kjipt og ga meg ingenting og da vil jeg heller jobbe, selv om jeg nok møter veggen om kanskje 3-4 mnd. Er det noen ordning hvor jeg kanskje kan arbeide mindre og få resten fra NAV? Aner ikke hva jeg skal gjøre, går glipp av verdifull erfaring men er også veldig dårlig. Setter pris på alle innspill altså..

Anonymkode: 35f0d...f3b

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fastlegen og hør hva du kan gjøre... 

Anonymkode: 5c8ad...8a4

[AnonymBruker]

Begynn i jobb så ser du hvordan det går.. kanskje er det akkurat det du trenger. 

Anonymkode: cd85a...906

[AnonymBruker]

Fastlege og henvisning til privat psykolog med avtale og nav slik at du kan få dagpenger/AAP

Anonymkode: 82be3...837

[Ellevill]

Ei jeg kjenner jobbet som sykepleier på akuttmottaket og taklet det ikke. Mye angst, depresjon og sykemelding. Hun omskolerte seg til å jobbe med regnskap, og har fungert helt fint deretter. 

Jeg synes du burde skifte yrke først og fremst. 

[Krok1]

Skulle ønske jeg hadde tatt tak da jeg var 25 og slet. Og da hadde jeg ikke engang påviste psykiske plager. 

Synes du bør utredes og få dokumentasjon, og vurderes som delvis ufør. Det er en lang prosess, og det krever at du også stiller opp på en del tiltak, blant annet behandling og arbeidsutprøving. Om du ikke klarer det er jo det en god indikasjon på at du ikke er 100 % arbeidsfør. 

Men, jeg synes mange unge er usikre idag, med rette, pga de voldsomme kravene. Kan hende du klarer helt fint å jobbe og har godt av den utfordringen, rutinene og mestringen i det. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt med fastlegen og hør hva du kan gjøre... 

Anonymkode: 5c8ad...8a4

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begynn i jobb så ser du hvordan det går.. kanskje er det akkurat det du trenger. 

Anonymkode: cd85a...906

 

8 minutter siden, Ellevill skrev:

Ei jeg kjenner jobbet som sykepleier på akuttmottaket og taklet det ikke. Mye angst, depresjon og sykemelding. Hun omskolerte seg til å jobbe med regnskap, og har fungert helt fint deretter. 

Jeg synes du burde skifte yrke først og fremst. 

 

5 minutter siden, Krok1 skrev:

Skulle ønske jeg hadde tatt tak da jeg var 25 og slet. Og da hadde jeg ikke engang påviste psykiske plager. 

Synes du bør utredes og få dokumentasjon, og vurderes som delvis ufør. Det er en lang prosess, og det krever at du også stiller opp på en del tiltak, blant annet behandling og arbeidsutprøving. Om du ikke klarer det er jo det en god indikasjon på at du ikke er 100 % arbeidsfør. 

Men, jeg synes mange unge er usikre idag, med rette, pga de voldsomme kravene. Kan hende du klarer helt fint å jobbe og har godt av den utfordringen, rutinene og mestringen i det. 

Tusen takk for svar alle sammen  Jeg skal definitivt prøve igjen ja, jeg trenger å komme meg ut i jobb. Er bare litt redd, ettersom 3 mnd. i jobben endte i selvmordsforsøk. Det behøver ikke gå like dårlig denne gangen da jeg ikke har de tankene nå og kan finne en bedre passende jobb. Har sikkert valgt feil yrke, men kjedelig å bytte allerede nå da jeg akkurat er ferdig. Kanskje psykolog med refusjonsavtale passer meg bedre ja, som støtte under arbeid også.

-TS

Anonymkode: 35f0d...f3b

[AnonymBruker]

Få deg en 50%, det løste mitt liv. Du kan leve utrolig billig om du vil.

Uansett bos hos dine foreldre som hjelp så lenge som mulig.

Anonymkode: 558b1...f15

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mye tanken om at mine plager ikke er store nok for å oppta en behandlingsplass. Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse 1 og ptsd. Ingen problemer er for dumme for en behandler. Føler du at du trenger hjelp, så synes jeg du bør prøve å gi uttrykk for det. Det er også lov å si at time hver 3 uke er for lite og at du ikke får noe utav det. 

Anonymkode: 98a1e...209

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Få deg en 50%, det løste mitt liv. Du kan leve utrolig billig om du vil.

Uansett bos hos dine foreldre som hjelp så lenge som mulig.

Anonymkode: 558b1...f15

Det er sant! Må lære meg å si nei til ekstravakter fordi det er jo nesten umulig å bare jobbe 50% i mitt yrke. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt mye tanken om at mine plager ikke er store nok for å oppta en behandlingsplass. Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse 1 og ptsd. Ingen problemer er for dumme for en behandler. Føler du at du trenger hjelp, så synes jeg du bør prøve å gi uttrykk for det. Det er også lov å si at time hver 3 uke er for lite og at du ikke får noe utav det. 

Anonymkode: 98a1e...209

Håper du har det bedre nå ❤️ Ja jeg vet jo at jeg ikke lever lenge uten hjelp, men jeg klare ikke så da jobber jeg heller til the bitter end siden alle sier det er det jeg burde.. Og jeg skjønner det jo selv. Tusen takk for svar dere to 😊

-TS

Anonymkode: 35f0d...f3b

[AnonymBruker]

... man tar seg sammen

Anonymkode: c4a8a...696

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

... man tar seg sammen

Anonymkode: c4a8a...696

Det funket for deg eller?

Anonymkode: e0948...850

[AnonymBruker]

Jeg hadde fortsatt på dps og snakket ordentlig med dem (eller skrevet et brev). Så kan du søke på jobber og snakke med nav ved siden av. Ikke gi opp. Ta imot hjelp. 

Anonymkode: 409ec...038

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

... man tar seg sammen

Anonymkode: c4a8a...696

Dette har jeg gjort i flere år men nå klarer jeg ikke mer, da vil jeg heller ikke leve. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde fortsatt på dps og snakket ordentlig med dem (eller skrevet et brev). Så kan du søke på jobber og snakke med nav ved siden av. Ikke gi opp. Ta imot hjelp. 

Anonymkode: 409ec...038

Jeg får vel bare bite i det sure eplet å ta kontakt igjen, det er siste sjans. Takk for svar!

TS

Anonymkode: 35f0d...f3b

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

... man tar seg sammen

Anonymkode: c4a8a...696

Kunnskapsløst og erfaringsløst fra noen som tror psykiske lidelser ikke er like reelle og funksjonsnedsettende som fysisk sykdom.

Anonymkode: 97c32...d85

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kunnskapsløst og erfaringsløst fra noen som tror psykiske lidelser ikke er like reelle og funksjonsnedsettende som fysisk sykdom.

Anonymkode: 97c32...d85

I tillegg er det faktisk et veldig dumt råd. Det er som å fortsette å gå på en brukket fot. Ja, man kan klare det en stund, men det vil bare bli verre og verre helt til det på en eller annen måte går galt. 

Anonymkode: 409ec...038