Introdusere to katter - skal jeg gi opp?

[Arboska]

Jeg har et dilemma. 

Jeg har i 5,5 år hatt en helt fantastisk pusekatt. Hun er perser, innekatt, fikk henne da hun var to måneder og har hatt henne siden da. Hun har aldri sett eller vært i kontakt med andre dyr.

Hun er verdens mest kosete og sosial pusekatt med meg og min samboer, men veldig redd og forsiktig når vi har besøk, og gjemmer seg fort.

Jeg har lenge tenkt på hvor hyggelig det hadde vært for henne å få en lekekamerat siden hun er alene når jeg og min samboer er på jobb. Så i går kom jeg hjem med en kattunge på tre måneder (perser, samme Ratze). Vel, dette viste seg å være noe av det verste jeg har funnet på. Katten min prøvde å angripe kattungen flere ganger, og freser hver eneste gang hun ser han. De vir på forskjellige rom uten blikkontalt, som vi har fått anbefalt, men de få gangene vi har åpnet døra for å se om de vil sniffe på hverandre har katten min holdt som sagt på å angripe kattungen.

Katten min har siden i går gått rundt og gjemt seg med halen mellom bena, og ikke vært på do.

Folk sier at jeg må gi de tid, men jeg får skikkelig vondt i hjertet av å se katten min så redd og ulykkelig, når min hensikt med å bringe en ny katt var akkurat det motsatte.

Jeg synes også veldig synd på kattungen, som fortjener et mer avslappet atmosfære enn det vi har hjemme akkurat nå med denne situasjonen. Han trenger også å ha det sosialt og ikke være alene når han er så liten.

Har dere erfaring med dette? Hva ville dere gjort? Jeg vil at begge pusekattene skal ha det bra. Jeg er også redd for at jeg skal bli mer og mer glad i kattungen og at han må ut, så jeg vil ikke vente for lenge med å evt omplassere han. Jeg har dårlig samvittighet for at han kanskje må omplasseres. Han er veldig liten og trenger trygghet og et rolig sted å vokse opp. Jeg prøver å være rolig, men katten min klarer ikke å slappe av.

Jeg er veldig lei meg og går rundt med en klump i magen, vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg får vondt av begge kattene, spesielt av katten min som alltid har vært så kosete og henger med oss hele tiden. Nå gjemmer hun bare seg og er redd, selv om kattungen er på et annet rom. Jeg er redd for at hun skal bli deprimert og bli syk.

Håper noen kan hjelpe meg. 

Endret 23. januar 2020 av Arboska

[AnonymBruker]

Har du prøvd å ha et gitter/bur mellom dem?

Noe du kan gjøre er å gi dem gode opplevelser med hverandre. Mat eller godbiter funker ofte bra. Jeg har aldri hatt problemer med å introdusere nye katter til hverandre. Men katten var livredd og sur når vi fikk valp, da ble alt bedre etter katten oppdaget at det var mulig å spise leverpostei i samme rom som bikkja😅

Anonymkode: 48809...157

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke latt dem møtes igjen på en stund, men startet med å f.eks gi mat eller godbiter til begge, samtidig, på hver sin side av døra som skiller dem. Da kjenner de hverandres lukt. Så ville jeg etter noen dager forsiktig åpnet døra litt, og lukket den igjen imens de spiser. Etter hvert kan de spise med døra på gløtt.

Det finnes mange tips for sakte tilnærming hvor kattene får assosiert den andre med noe positivt underveis.

Anonymkode: f89ee...6c9

[AnonymBruker]

Det går seg nok til. Gi den eldste katten masse oppmerksomhet, og tid. Det kan ta evigheter før de er venner, men la de ta det i sitt eget tempo. Den minste vil nok sjarmere seg inn på den eldste etter hvert. 
Lek med f.esk vipper o.l. som begge kattene blir nysgjerrige på. 

Anonymkode: 5edca...8e8

[AnonymBruker]

Hallo, du har jo nesten ikke prøvd enda  For noen katter tar det ingen tid i det heletatt, for andre tar det dager, uker, måneder før kattene godtar hverandre. Dette går nok helt fint skal du se! Bare ta tiden til hjelp og vær tålmodig. 
 

Anonymkode: 5914a...9bd

[Minya]

Katter er generelt streifdyr og trives ikke spesielt godt i flokk med mindre de er fra samme kull.
Men det finnes mange unntak hvor adoptivkatter fra forskjellige kull og aldre går sammen som to brødskiver.

Ett døgn er ikke på langt nær nok til å finne ut om pusen din kommer til å akseptere den nye kattungen. Det er eksepsjonelt sjelden at pus-fra-før kaster seg over og elsker ny-pus med en gang.
Gni dem godt med hver sitt håndkle for å la lukten fra dem sette seg i håndkleet. Bytt så håndklærne og la dem snuse på dem på egenhånd. Kattungen lukter "feil" for gamlepus, det er en inntrenger i reviret, og instinktivt vet voksne katter at der det er en kattunge er det også en sinna kattemamma som vil beskytte ungene for en hver pris.

Den voksne katten din vet ikke enda at kattungen nå i praksis er foreldreløs, og det må gamlepus få lov til å forstå på egenhånd.
Pass på å gi gamlepus masse oppmerksomhet og ikke la kattunge stjele showet helt. Det er viktig å legge grunnlaget for gode relasjoner ved å belønne tilnærming rikelig med kos og gode ord, og la gamlepus få lov til å krype seg vekk om kattungen blir for pågående.
Hold dem i separate deler av huset hvis du har anledning til det, og la dem tilnærme seg hverandre sakte.
Etter hvert vil sannsynligvis gamlepus frese mot kattungen uten å stikke seg vekk hele tiden, og det er da de begynner å bygge oppunder relasjonen, samt at gamlepus sannsynligvis begynner å lære kattungen hvordan å være katt.

Gå i mellom hvis det blir slosskamp, følg med, men la dem føle seg frem på hverandre uten at du griper inn så lenge det ikke er direkte aggresjon og tiltak til skikkelig slosskamp.

Når kattungen blir "tenåring" vil den ofte teste grensene til den eldre katten, og da er det viktig å følge nøye med. Ofte blir det noen ganske heftige "baff" fra en voksen kattepote, men så lenge det ikke er klør, svære dotter med pels eller blod, så er det en helt normal måte for den eldre katten å lære den yngste katten hvem som er sjef/eldst og hvordan man oppfører seg mot hverandre.

Går det bra på vanlig vis, vil de tolerere hverandre, men aldri bli "gode venner" annet enn at det er en pågående våpenhvile.

Er du heldig, vil kattene til slutt kunne ligge sammen i sofaen uten å murre.

Er du skikkelig heldig, finner gamlepus ut at kattungen ikke er så dum likevel, og de begynner å vaske hverandre.

 

[AnonymBruker]

På 23.1.2020 den 20.16, Arboska skrev:

Jeg har et dilemma. 

Jeg har i 5,5 år hatt en helt fantastisk pusekatt. Hun er perser, innekatt, fikk henne da hun var to måneder og har hatt henne siden da. Hun har aldri sett eller vært i kontakt med andre dyr.

Hun er verdens mest kosete og sosial pusekatt med meg og min samboer, men veldig redd og forsiktig når vi har besøk, og gjemmer seg fort.

Jeg har lenge tenkt på hvor hyggelig det hadde vært for henne å få en lekekamerat siden hun er alene når jeg og min samboer er på jobb. Så i går kom jeg hjem med en kattunge på tre måneder (perser, samme Ratze). Vel, dette viste seg å være noe av det verste jeg har funnet på. Katten min prøvde å angripe kattungen flere ganger, og freser hver eneste gang hun ser han. De vir på forskjellige rom uten blikkontalt, som vi har fått anbefalt, men de få gangene vi har åpnet døra for å se om de vil sniffe på hverandre har katten min holdt som sagt på å angripe kattungen.

Katten min har siden i går gått rundt og gjemt seg med halen mellom bena, og ikke vært på do.

Folk sier at jeg må gi de tid, men jeg får skikkelig vondt i hjertet av å se katten min så redd og ulykkelig, når min hensikt med å bringe en ny katt var akkurat det motsatte.

Jeg synes også veldig synd på kattungen, som fortjener et mer avslappet atmosfære enn det vi har hjemme akkurat nå med denne situasjonen. Han trenger også å ha det sosialt og ikke være alene når han er så liten.

Har dere erfaring med dette? Hva ville dere gjort? Jeg vil at begge pusekattene skal ha det bra. Jeg er også redd for at jeg skal bli mer og mer glad i kattungen og at han må ut, så jeg vil ikke vente for lenge med å evt omplassere han. Jeg har dårlig samvittighet for at han kanskje må omplasseres. Han er veldig liten og trenger trygghet og et rolig sted å vokse opp. Jeg prøver å være rolig, men katten min klarer ikke å slappe av.

Jeg er veldig lei meg og går rundt med en klump i magen, vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg får vondt av begge kattene, spesielt av katten min som alltid har vært så kosete og henger med oss hele tiden. Nå gjemmer hun bare seg og er redd, selv om kattungen er på et annet rom. Jeg er redd for at hun skal bli deprimert og bli syk.

Håper noen kan hjelpe meg. 

Du har kjøpt en rasekatt. Fra en god oppdretter går jeg ut fra, og med NRR kjøpekontrakt. Jeg vil anta kontrakten innehar en klausul om videresalg/omplassering. En rasekattunge vil en seriøs oppdretter ofte være mer enn behjelpelig med å selge til en ny eier.

Katten din har være alenekatt og innekatt siden hun var 8 uker og er nå 5,5 år. Ved 8 ukers alder har ikke kattungene fullt ut lært alle sosiale koder kater imellom. Det er litt av grunnen til at minimumsalder for salg av kattunger nå er 12 uker.

Det kan gå bra, men vær forberedt på at dette kan komme til å ta tid. Egentlig burde den nye katten vært en katt på rundt halvåret. Da er store nok til å kunne si ifra, men ikke gamle nok til å overta styringen. 

Jeg hadde to gamle huskatter (hun og han) og fikk inn en unggutt med svært høyt utviklet sosial intelligens. Alle var de vant til å omgås andre katter, og unggutten var en happy-go-lucky type.  Det har gått som en drøm. Guttungen har blitt satt på plass av den gamle huskatten et par ganger, og akseptert korreksen (høy sosial intelligens). Det kunne blitt farlig faktisk med en sinna ungkatt av stor rase mot en gammel huskatt.

Anonymkode: 78f7b...66a

[AnonymBruker]

On 1/23/2020 at 9:51 PM, AnonymBruker said:

Jeg ville ikke latt dem møtes igjen på en stund, men startet med å f.eks gi mat eller godbiter til begge, samtidig, på hver sin side av døra som skiller dem. Da kjenner de hverandres lukt. Så ville jeg etter noen dager forsiktig åpnet døra litt, og lukket den igjen imens de spiser. Etter hvert kan de spise med døra på gløtt.

Det finnes mange tips for sakte tilnærming hvor kattene får assosiert den andre med noe positivt underveis.

Anonymkode: f89ee...6c9

Dette! Enig med det her.

Ikke rart det du prøver på går dårlig hittil. Du bruker dessverre feil metode. De kommer til å bli trygge etter hvert, men dette er for brått!

"utsette å la kattene møtes de første dagene eller eventuelt en uke. Gjennom denne perioden holder du dem i separate rom og lar dem utforske hverandres rom og seng uten faktisk å møtes."

"Dersom du har fått deg en ny kattunge, kan det være lurt å bruke et stort bur som en base for kattungen i begynnelsen. Møtene kan gjøres gjennom buret"

"

Du kan forsøke å integrere den nye katten i hjemmet ditt og gjøre det mindre fremmed ved å få den til å lukte som "hjemme" før du introduserer den til husets katt.

For å gjøre dette klapper du begge kattene uten å vaske hendene så luktene blir blandet. Du kan også samle lukt fra kattens hode ved forsiktig å stryke det med en myk klut og deretter gni den inn rundt i huset og på møblene. På samme måte vil katten bli vant med de nye luktene i huset og en annen katt før selve møtet så den blir mer tolerant overfor nykomlingen"

"Dersom katten viser tegn til aggresjon kan du distrahere med en lyd og deretter rose dem for rolige møter. Du kan bruke belønninger og ros for å oppfordre kattene til å holde seg i nærheten av hverandre og akseptere den andres nærvær og gjøre det hele til en positiv opplevelse. Du vil gjerne at kattene skal assosiere hverandre med positive opplevelser, ikke kjefting og jaging."

https://www.hillspet.no/cat-care/routine-care/introducing-a-new-cat-to-current-pets

Anonymkode: d8381...82b

[Tvist]

Tror også at reaksjonen har å gjøre med at gamlepus mistet mor altfor tidlig og ikke har lært kattespråk skikkelig, han vet ikke hvordan han skal kommunisere, eller hva den andre vol formidle. Men se det an. 

[AnonymBruker]

Hei, hvordan gikk det her??:-)

Anonymkode: 7ef31...70b