Irriterer meg hvordan (enkelte) venninner med barn behandler de rundt seg

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 20 årene og mange av venninne mine har fått barn. Jeg elsker barna deres, og forstår virkelg at mødrene gjør alt for å sette barna først. Men det må vel gå ann å tenke på andre også? Kan komme med noen eksempler jeg har oppleved i det siste.

1. En venninne (barnløs) inviterte meg og en annen venninne (med barn, hun hadde barnet med seg) på lunch. Hun hadde stelt fint i stand og lagt boller etc.. Den venninen som inviterte har en hund, som er rolig og snill. Da vi satt oss til bords la hunden seg under bordet der vi satt (vi så den ikke en gang) da ga venninnen som hadde barn med seg om at hunden måtte fjernes fra kjøkkenet ford hun mistet matlysten. SAMTIDIG satt 1 åringen hennes i fanget hennes med sikkel og snørr fordi han var forkjølet. Griste med maten slik barn gjør. For å være ærlig mistet jeg mer matlysten av barnet enn hunden..

2. Venninegjengen var samlet for middag. Den ene venninnen dukket ikke opp før nesten en time  fordi hun hadde hatt problemer med legging. Vi andre satt og ventet på henne. Hadde det kostet noe med å sende en melding "Jeg blir sen pga. legging, bare spis uten meg dere" eller i det minste sagt unnskyld når hun kom? 

3. Opplever ofte at avtaler utsettes og avlyses rett før. Jeg har forståelse for dette, men bør ikke det sies på forhånd? At vi må se det litt ann istedenfor å avtale et konkret sted og dato og så blir det avlyst når jeg står klar til å dra? Fridagene mine betyr vel like mye for meg som for de med barn?

Har jeg grunn til å reagere eller er livet bare slik med barn? Prøver å bli gravid selv nå, så vet jo ikke helt hvordan hverdagen er. Prøver å vise forståelse, men må jo gå ann å vise respekt for andre fordet?

Anonymkode: 4c01f...dd6

[Hvila]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er i slutten av 20 årene og mange av venninne mine har fått barn. Jeg elsker barna deres, og forstår virkelg at mødrene gjør alt for å sette barna først. Men det må vel gå ann å tenke på andre også? Kan komme med noen eksempler jeg har oppleved i det siste.

1. En venninne (barnløs) inviterte meg og en annen venninne (med barn, hun hadde barnet med seg) på lunch. Hun hadde stelt fint i stand og lagt boller etc.. Den venninen som inviterte har en hund, som er rolig og snill. Da vi satt oss til bords la hunden seg under bordet der vi satt (vi så den ikke en gang) da ga venninnen som hadde barn med seg om at hunden måtte fjernes fra kjøkkenet ford hun mistet matlysten. SAMTIDIG satt 1 åringen hennes i fanget hennes med sikkel og snørr fordi han var forkjølet. Griste med maten slik barn gjør. For å være ærlig mistet jeg mer matlysten av barnet enn hunden..

2. Venninegjengen var samlet for middag. Den ene venninnen dukket ikke opp før nesten en time  fordi hun hadde hatt problemer med legging. Vi andre satt og ventet på henne. Hadde det kostet noe med å sende en melding "Jeg blir sen pga. legging, bare spis uten meg dere" eller i det minste sagt unnskyld når hun kom? 

3. Opplever ofte at avtaler utsettes og avlyses rett før. Jeg har forståelse for dette, men bør ikke det sies på forhånd? At vi må se det litt ann istedenfor å avtale et konkret sted og dato og så blir det avlyst når jeg står klar til å dra? Fridagene mine betyr vel like mye for meg som for de med barn?

Har jeg grunn til å reagere eller er livet bare slik med barn? Prøver å bli gravid selv nå, så vet jo ikke helt hvordan hverdagen er. Prøver å vise forståelse, men må jo gå ann å vise respekt for andre fordet?

Anonymkode: 4c01f...dd6

Irriterer det deg at barn kommer først? 

[AnonymBruker]

Folk blir slik når de får små barn, finn deg andre venner til barna blir større. Det beste er om man selv kommer 5 minutter for sent og får en skyllebøtte om at det ikke går an å komme for sent som barnløs 🙄 

Anonymkode: f8445...940

[AnonymBruker]

Du vil ikke forstå før du får egne barn, hvis du i det hele tatt får noen.

Anonymkode: 42f79...071

[AnonymBruker]

Har det med SMS noe med barn å gjøre? Handler vel mest om vanlig høflighet.

Ellers enig med din venninne om hunden. Begriper ikke hvorfor hunder skal være med matbordet. 

Anonymkode: fff94...7d8

[AnonymBruker]

Hvis jeg sitter en evighet med legging så har jeg faktisk ikke tid til å si at jeg er sein. 

Unger er snørrete og griser med maten så lenge de er under 3 år. Det er en del av greia, sånn er det bare. 

Alt av avtaler er for meg ok frem til noe med ungene dukker opp. 

Venner og avtaler er faktisk i siste rekke. Det at venninner med barn prioriterer egen tid jobber de hardt for å få til. Du burde faktisk vise mer respekt for vennene dine. Eller så burde du finne deg venner uten barn. 

Anonymkode: c28c9...988

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Hvila skrev:

Irriterer det deg at barn kommer først? 

Nemlig. Barn kommer ALLTID først.

Anonymkode: 42f79...071

[Nerine_]

Sært å miste matlysten av at det ligger en hund under bordet.

Men det med å komme for sent og avlyse på kort varsel er slik livet fort blir med barn. Plutselig blir de syke osv. Men det bør selvfølgelig sies ifra om, når man ser på klokka og skjønner at dette rekker jeg ikke. 

[Curlyme]

Vel jeg har mistet mange venner etter at jeg fikk barn. Sånn er det like greit. Barnet mitt kommer først.

[Guidet Kvinne]

 Jeg har barn og fikk barn før mobiltelefon var oppfunnet, i alle fall ikke i vanlig bruk. Jeg har da aldri oppført meg slik. 

Ryddet for brukerdebatt. Perelandra, mod. 

Endret 23. januar 2020 av Perelandra

[EvaLena]

Jeg har full forståelse for deg TS. Jeg har selv hatt små barn og klarte fint å komme tidsnok til avtaler enten det var med eller uten barna. OM det en svært sjelden gang kom noe i veien så var det en tlf unna bare for å si ifra.

[AnonymBruker]

Nei, alle mødre er ikke uhøflige, frekke og egoistiske mennesker. Noen er det, og du har tydeligvis truffet på noen av dem. Selv har jeg f eks vært i barselgruppe med slike, og det har skjøvet meg langt bort fra nettopp barselgruppene. Har heller funnet andre mammavenninner som er høflige og pålitelige, og som dropper å ha kidsa sine med på alt. De som tar med halvsyke babyer på lunsj holder jeg meg langt unna.

Anonymkode: e7fbb...31b

[AnonymBruker]

Jeg har barn, og synes det er skikkelig ufyselig med folk som ikke evner å tørke snørret av ungen sin ved matbordet engang. Og frekt å kreve at verten skal fjerne hunden sin, så lenge den ikke sto oppi henne eller barnet. At små barn griser er uappetittelig, men ikke til å unngå en periode.

Om man blir forsinket fordi man driver med legging så klarer man fint å bruke 15 sekunder på å sende en kjapp melding å si fra. Å påstå noe annet viser bare at man ikke gidder å prioritere noenlunde folkeskikk. Sånne mennesker hadde jeg ikke giddet å invitere neste gang.

Om det er samme person som stadig avlyser i siste liten er jeg enig i at man ikke bør ha en fast avtale. Om det er en sjelden gang, men fordelt på flere venner med barn, så det i sum føles mye, så er det litt annerledes. Men da barnet mitt var lite hadde jeg alle avtaler på kveld med forbehold om legging, og sa aldri ja til kino, konsert, sånne ting som krever at man er der på et fast tidspunkt, og ikke bare kan avlyse.

Så jeg synes disse vennene dine høres frekke og egosentriske ut. Jeg, meg, mitt.

 

Anonymkode: 126cb...d66

[Lacy]

Høflig er det lov å være uansett, og ref hund så har jo mange hundeeiere et ekstremt nært forhold til dyra sine, og det vet man jo når man kommer dit 😊 så da er det bare å akseptere 😊 i allfall så lenge hunden faktisk er godt oppdratt 😊

[Gjest Alterego666]

I noen familier fikser foreldre å få barn, i andre familier blir barn små solkonger som tilbes. Da er det ikke mye igjen til venner.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Alterego666 skrev:

I noen familier fikser foreldre å få barn, i andre familier blir barn små solkonger som tilbes. Da er det ikke mye igjen til venner.

Du mener at venner skal prioriteres over barna?

Anonymkode: 42f79...071

[AnonymBruker]

Ser ikke helt hva noen av punktene dine har med barn å gjøre?

Mange av mine vennskap rant ut i sanden, etter jeg fikk barn, og kjæreste, fordi vi ikke lenger har de samme intr. Mine barnløse venninner har, helt ærlig, lite interesse av barnet mitt, og de tror jeg ønsker å bruke hver barnefri helg til å gå ut på byen. Jeg er ikke like impulsiv lenger, så jeg står ikke øverst på lista over å bli med på noe uten å ha planlagt. Hvis vi besøker hverandre, blir det mye prating, som er veldig kjedelig for barn, og mine venner ønsker kun å omgåes når det er praktisk at barnet mitt er med. Hvis jeg var deg ville jeg sluttet å irritere meg så mye, og hvertfall holdt for mer selv, til du får egne barn og selv ser forandringene.

Anonymkode: add6e...21c

[AnonymBruker]

Jeg har to vennegjenger, en der mange har barn og en der de færreste har det. I den gjengen der mange har barn er det ofte sånn at et selskap starter kl 19, men vi spiser i 20-tiden så folk rekker legging først. Det er helt vanlig å sende melding om man blir senere enn det og vet at folk venter, det tar 10 sek. I gjengen der de færreste har barn er tidspunktet ofte satt, men ingen venter på de med barn, de kommer når de kommer. For øvrig klarer mine venner med barn fint å si fra om de blir forsinket eller det skjer noe som gjør at ting må utsettes.

Anonymkode: 34f03...a20

[Guidet Kvinne]

Man kan jo spørre disse vennene om de rekker avtalene på helsestasjonen, babysvømmingen etc etc. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du kan jo bare si det som det er, at enten så er det deg først eller barna først. Så får du bare sitte der alene, for oppegående foreldre setter barna først. Det blir uansett ditt tap, for du virker ikke som en god venn akkurat. 

Anonymkode: f4d45...168

Dette.

Anonymkode: 42f79...071