Uønskede vennskap

[AnonymBruker]

Muligens et luksusproblem, med tanke på hvor mange ensomme og venneløse mennesker det finnes. Men gang etter gang opplever jeg at venners venner suger seg fast i meg fra første møte. Legger meg til på Facebook med en gang, inviterer meg på besøk og turer, kommer uinvitert på besøk til meg, og gir meg dyre gaver så jeg føler meg forpliktet til å noe gi tilbake. Jeg trenger ikke disse nye vennene, jeg har knapt tid til å pleie vennskapene jeg har fra før. Dessuten har et par av disse nye vennene blitt så intense at de lager splid mellom meg og de opprinnelige vennene mine. Dette er ikke gøy. Kan ikke fordra å havne midt i andres drama.

Anonymkode: 8bc40...bb1

[AnonymBruker]

Da må du være mindre imøtekommende da når du er ute blandt folk.

Anonymkode: e0b2d...120

[AnonymBruker]

Har du prøvd "Beklager, jeg har ikke tid til å møte deg"?

Når det gjelder de som står splid så ville jeg snakket med min opprinnelige venn.

Anonymkode: 129e5...b84

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du ikke har kapasitet til nye venner i voksen alder, jeg skjønner det, og samtidig syns jeg det er synd at det er sånn. Og da snakker jeg ikke bare om deg, men det er sånne det føles ellers i samfunnet også. Etter 10 år utenbys som student, flytter jeg hjem igjen. Jeg har fortsatt kontakt med de få nærmeste vennene mine fra tiden før studieårene, men de er veldig opptatt med livene sine, og selv om vi sees iblant og har det veldig hyggelig når vi sees, så trenger jeg flere mennesker rundt meg. Jeg trenger å bli kjent med nye mennesker som potensielt kan bli venner på sikt. Men dette virker å være helt umulig. «Alle» er opptatt med sitt, og «ingen» trenger nye venner, fordi de allerede har den omgangskretsen de trenger. Og som du også sier, så har også disse jeg kontakter problemer med å pleie de vennskapene de allerede har. Jeg har aldri hatt problemer med å få venner før, har alltid hatt en stor omgangskrets, men nå som voksen sliter jeg altså. Det hjelper ikke å være singel og barnløs heller, man kan virkelig føle på ensomheten pga dette. Jeg skjønner det der med tidsklemma og det der, mann, barn, jobb osv, men det er veldig synd at det ikke skal være lettere å få nye betjentskaper i voksen alder. 

Anonymkode: d64f8...362

[AnonymBruker]

På 23.1.2020 den 0.41, AnonymBruker skrev:

Muligens et luksusproblem, med tanke på hvor mange ensomme og venneløse mennesker det finnes.

Ja, du har et luksusproblem. Du er så heldig å ha personer i omgangskretsen din som gjerne vil bli bedre kjent med deg. Et større kompliment kan du egentlig ikke få! 

Hvorfor kan du ikke invitere de inn i varmen? "Tidsklemma" (setter den i parantes fordi jeg oppriktig tror vi får tid til det vi virkelig ønsker) er kanskje en unnskyldning, men ikke hver dag året rundt. Når ble samfunnet så kaldt at vi ikke lengre orker/gidder/nekter å bli kjent med nye mennesker? Hva med å gi potensielle nye vennskap et forsøk? Slik jeg ser det har du egentlig alt å vinne og ingenting å tape. Det var nok ikke dette svaret du var på jakt etter, men velger å skrive det likevel. 

Anonymkode: 76d56...bf5

[AnonymBruker]

TS her. Problemet er ikke tidsklemma. Jeg liker faktisk å bli kjent med nye mennesker. Problemet er at flere disse nye vennene er pågående energityver. Noen av disse sender meldinger hver dag, ringer nesten like ofte. Samtaler i det uendelige om for meg helt uinteressante ting og masse sladder som jeg ikke er interessert i å høre noe om. Et par av disse er veldig klengete og forventer å stadig bli med meg på ting jeg helst vil gjøre alene. Jeg får også spørsmål om ting som for meg er helt private som f.eks seksuelle preferanser, økonomi osv. De har helt andre verdier og holdninger enn meg.  Jeg er en voksen og seriøs dame og legger ikke skjul på mine verdier og holdninger. Er ikke lettkrenket, men synes det er dårlig humor å gjøre narr av og peke og le av handikappede folk feks. Har heller ikke bruk venner bruker meg som alibi når de er utro. Eller som konkurrerer med mine andre venner om min tid og oppmerksomhet på skikkelig barnslige måter. Jeg vil ha venner som er stødige og til å stole på, og som respekterer mine grenser og mitt behov for egentid. 

Anonymkode: 8bc40...bb1

[AnonymBruker]

Det er viktig å skille, ikke blande relasjoner. Dette er en fin nøkkel.

Jobb er jobb, de man møter der som er kollegaer bruker man ikke tid på utenom jobb. Kanskje noen få evt, som man går bedre overens med. Det er aldri alle.

Trening er trening, møtes kun der.

Har noen jeg reiser med rundt i verden, det er der vi møtes.

 

Så ja, tenke deg om. Dessverre så er det endel som ikke har grenser, null antenner. Såkalte påhengsmotorer, som du ALDRI blir kvitt. Som blir sure når du ikke vil bruke tid på de.

Anonymkode: 4012f...597

[Minitroll]

Har ikke så mange gode råd, da jeg tidvis har slitt med det samme og er konfliktsky som bare det. 

Skulle ønske at folk hadde litt sosiale antenner. Det virker som om noen bare er livredd for å være alene og må ha bekreftelse fra andre mennesker hele tiden.

[AnonymBruker]

Jøss. Dette høres ut som en annen planet for meg. Jeg har alltid vært litt innadvendt. For tiden har jeg tre venner - og en haug med bekjente. Ingen ringer meg fordi jeg misliker sterkt å snakke i telefon. Jeg trenger plassen og luften rundt meg til meg sjøl for å trives. Det gjelder også i heimen med samboer og barn, og vi har gode rutiner på det. I studietiden var det en vennine som mente at jeg så absolutt måtte bli kjent med en annen. Jeg sa at jeg ikke har tid, ei heller hjerterom til én ekstra venn. Det fatta hun ikke, så hun distanserte seg fra meg.

Ikke noe her som hjelper deg, TS, mon tro. Men bare et lite jøss fra noen som lever et annet liv enn deg.

Anonymkode: 79bc9...403

[AnonymBruker]

TS her igjen. Jeg er utadvendt i møte med mennesker, men har virkelig ikke behov for å være sosial hver eneste dag. Og når jeg da etter kort tids bekjentskap opplever at folk ser på meg som bestevenn, men uten å forstå mine grenser og behov blir det slitsomt. En gang hadde jeg en "venninne" som holdt på å spise meg helt opp. Var veldig uselvstendig, hang i hælene på meg hele tiden og ble sjalu og laget drama om jeg var med andre. Endte med at jeg eksploderte til slutt, brøt kontakten med henne og gikk på en skikkelig smell, med påfølgende depresjon pga dårlig samvittighet. Opplever fremdeles noen av de samme situasjonene med enkelte av disse vennene jeg har nå. Feks dersom en venninne inviterer meg på kino og jeg blir med, blir nr 2 sur fordi jeg ikke inviterte henne med. Får ofte høre :"Dersom du skal ditt eller datt, må du si fra til meg, for da blir jeg med". Jeg må vel ha lov til å gjøre det jeg selv vil, uten at jeg er forpliktet til å informere og invitere både den ene og den andre? Synes dette er kvelende. Men om jeg inviterer til større fester, feks 30 års dagen min, er jeg nøye med å invitere både hund og hane slik at ingen skal føle seg forbigått og glemt.

Min eksmann slett med relasjoner og å få venner. Ikke rart. Hvis han ble kjent med nye folk som var hyggelige og imøtekommende, tok det ikke lang tid før han tråkket ned dørene hos dem. Jeg prøvde å bremse han, men han sa at de måtte tro jeg ikke likte dem, siden jeg sjelden ble med. Jeg forklarte at det ikke var sånn det funket, men snakket for døve ører. Etter en stund oppdaget han at folk ble mer reservert og litt avvisende, og da ble han kjempefornærmet og kuttet all kontakt. Dette gjentok seg gang på gang.

 

Anonymkode: 8bc40...bb1

[AnonymBruker]

Underlig, tiltrekker du deg samme type folk om og om igjen? Til og med mannen din? Har du noen gang snakket om dette fenomenet her, f.eks. med en psykolog? Jeg tror det kan være lurt.

Anonymkode: 79bc9...403

[AnonymBruker]

TS her. I know 🙈 Tiltrekker meg alle mulige slags folk. Klarer stort sett å "unngå" de jeg ikke vil ha kontakt med, men venners venner er vanskelig å unngå. Har tatt det opp med familie og de nære vennene jeg trives med. Da jeg var yngre trodde jeg at jeg måtte være "snill" med alle. Synes lett synd på folk, og hadde vanskelig for å sette grenser. Jeg er fremdeles konfliktsky, men setter grenser nå og det er derfor jeg startet denne tråden. Fordi det er så slitsomt når folk ikke har antenner og bare durer på. 

Anonymkode: 8bc40...bb1

[AnonymBruker]

Det var mye meg, meg, meg i disse innleggene. 
 

Det er unaturlig å skulle ta kontakt med halvkjente om de ikke er spesielt imøtekommende. Om dette er et problem som knytter seg til mange ulike mennesker, da sender du sannsynligvis ut signaler som tilsier at du ønsker deres selskap i fortsettelsen av første møtet. 

Du kan ikke endre dem, men du kan jobbe med hvilke signaler du sender ut. 

Anonymkode: 94c9d...f28