Når man mister «piffen»

[AnonymBruker]

Jeg har over lengre tid kjent på mistrivsel vedr. Jobbsituasjon. Jobben interesserer meg ikke lenger, ikke kollegene heller. Jeg er lei av å diskutere faglige spørsmål, lei av å høre klaging, lei av for stor arbeidsbelastning; med for lite tid, lei av et lavtlønnsyrke. Føler meg mindreverd på jobb; tross en lederstilling, og ulike verv. Jeg er typisk «flink pike». Helt til utmattelsen kommer, og jeg rømmer fra alt. 

Jeg studerer ved siden av full stilling. Presterer dårlig. Nå har jeg mistet interessen der også, vil helst gjemme meg vekk et sted, eller flytte for å starte «på nytt». 

Jeg holder ut, både på studiet og jobb; men hvor lenge det går med denne likegyldigheten og manglende motivasjon vet jeg ikke. Noen som har opplevd tilsvarende i jobb/studiesammenheng? Hva gjør man når man føler seg mindreverd, sliten og håpløs? Jeg må legge til at jeg fremdeles er «godt likt», til tross for at jeg (sannsynligvis) sprer mye negativitet rundt meg.. 

Anonymkode: 1c108...610

[AnonymBruker]

Høres ut som totalbelastningen med lederstilling, flere verv og studier er så høy at kroppen begynner å skrike etter en pause. Du vil bort fra alt og alle. Hva med å søke studiepermisjon fra jobben og kun studere? Eller studere 50% istedet for 100? Kutte ut noen verv? Få mindre lederansvar? Det som er sikkert er at du må gjøre noe, ellers går ei fullstendig på veggen. 

Og ved en evt flytting vil nissen følge med på lasset. Så du bør bare slutte med flink-pike-greiene med en gang. 😉

Anonymkode: c5783...dee

[AnonymBruker]

Aldri finn på å reduser stilling. Da kutter du i pensjonen din. Så vidt jeg forstår er det kun graden som teller når man allerede er i gang med en karriere. Ta eksamen, men blås i resultatet. Bare gjennomfør.

Jeg er i samme situasjon som deg. Er alenemamma, jobber 50%, 100% studie. Mistrives på jobb. Har ingen form for lederansvar, men arbeidsoppgaver som jeg misliker. Men stillingen er kun midlertidig og jeg er ferdig der om et halvt års tid. Parallellt vil jeg da være ferdig utdannet. Holder meg oppe ved tanken på at livet deretter vil se annerledes ut, og forhåpentlig bedre. Studiet som jeg har kjempet så mye med, vil være ferdig. Livet åpner seg på nytt. Håper jeg.

Anonymkode: 73d8f...6a6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Aldri finn på å reduser stilling. Da kutter du i pensjonen din. Så vidt jeg forstår er det kun graden som teller når man allerede er i gang med en karriere. Ta eksamen, men blås i resultatet. Bare gjennomfør.

Jeg er i samme situasjon som deg. Er alenemamma, jobber 50%, 100% studie. Mistrives på jobb. Har ingen form for lederansvar, men arbeidsoppgaver som jeg misliker. Men stillingen er kun midlertidig og jeg er ferdig der om et halvt års tid. Parallellt vil jeg da være ferdig utdannet. Holder meg oppe ved tanken på at livet deretter vil se annerledes ut, og forhåpentlig bedre. Studiet som jeg har kjempet så mye med, vil være ferdig. Livet åpner seg på nytt. Håper jeg.

Anonymkode: 73d8f...6a6

Beklager, det er litt sent Mente utdanning!

Anonymkode: 73d8f...6a6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Beklager, det er litt sent Mente utdanning!

Anonymkode: 73d8f...6a6

Gud, nei, jeg mente det jeg skrev. At når man tar utdanning uten jobb, så teller karakterene for at man skal få sin første jobb. Men når man har jobb, men videreutdanner seg, så er ikke karakterene avgjørende når man har fullført utdanningen og søker ny jobb. For da er man liksom i gang. Så det jeg prøver å si er: bare kom deg gjennom. Bit tenna sammen. Når det stadiet i livet ditt er fullført, har du mer rom og overskudd til å fokusere på hva du kan gjøre feks med jobbsituasjonen. 

Anonymkode: 73d8f...6a6