Feit, selvsikker og lykkelig?

[AnonymBruker]

Finnes denne kombinasjonen? I realiteten?

https://imgur.com/a/ru1w4SD

Jeg følger veldig med body positivity-bevegelsen, og ser at flere og flere veldig overvektige unge kvinner stikker hodet frem. For all del vel og bra, men jeg føler kanskje dette er noe som hører til sjeldenheten? Finnes det så store og tykke damer som er selvsikre og ikke minst lykkelige? Eller er det spill for galleriet? Dessuten: har trukket frem tre her. Vil ikke dere være enige i at alle disse tre er i kategorien farlig fedme, og fremfor å snakke frem fedme, så burde heller fokuset være helse? Og hvordan reagere f.eks. store kvinner her inne på dette budskapet? Ta f.eks. Tess Holliday, som i løpet av få år ser ut til å ha spist seg så stor at det virkelig bare er trist å se på i mine øyne.

Anonymkode: eaf78...4e6

[AnonymBruker]

Ingen vil være tjukk. Men du kan jo lese litt seriøs info om hvor få som får til varig vektnedgang (ikke reklame fra slankekurfirmaer). Da vil du kanskje forstå hvorfor noen forsøker å skyve unna angsten, fortvilelsen og selvforakten og i stedet forsøke å få NOE positivt inn i livet sitt, i stedet for å gå år etter år fordi man skal bli tynn først...

Anonymkode: c7d88...01e

[abc123detvardet]

Ja, så klart kan man være selvsikker og lykkelig som feit.

 

[AnonymBruker]

Herregud! Det er skremmende å se at dette hylles. Det er fint at lett overvekt, eller det å  bare være litt lubben ala midt på treet BMI for enkelte mennesker, normaliseres - alle trenger ikke ha six pack eller tigh gap. Men å normalisere sykelig overvekt er like usunt for samfunnet som å hylle anorektikere. Dette du viser her er jo motparten til pro-ana. Veldig trist.

Anonymkode: 71a35...c66

[AnonymBruker]

En av mine beste venninner er alle tre. Hun bærer seg selv med en selvsikkerhet som jeg tror mange synes er sexy, og hun har bestandig hatt mer draget enn meg. Vi har snakket om størrelsen hennes noen ganger, og hun sier bare at hun alltid har vært sånn og trives som hun er.

Anonymkode: 75e40...35e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av mine beste venninner er alle tre. Hun bærer seg selv med en selvsikkerhet som jeg tror mange synes er sexy, og hun har bestandig hatt mer draget enn meg. Vi har snakket om størrelsen hennes noen ganger, og hun sier bare at hun alltid har vært sånn og trives som hun er.

Anonymkode: 75e40...35e

Snakker vi her sykelig fedme? Altså, hun er sikkert ung? Men på sikt vil jo dette blir mer og mer risikabelt, (med mindre hun ikke går opp jevnlig ja?). At hun alltid har vært stor... ja, til en viss grad, men om man tipper sykelig fedme, da er det vel strent tatt et helseproblem.

Anonymkode: eaf78...4e6

[AnonymBruker]

Ja, lykke og selvtillit kan ikke måles i vekt 😄

Anonymkode: 396ce...c8e

[Gjest Familytree]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

så burde heller fokuset være helse?

Jeg tror det burde være fokuset om body positivity-bevegelsen fordi Kroppen som plus size-models hater er en veldig tynn kropp som gjennomgår farlige dietter og vanskelig trening... Nå ta saken om det tredje bildet, kvinnens kropp er ikke sunn. En lege kan si dette, jeg snakker ikke om blodprøver, men kroppen hennes er ikke funksjonell for den fysiske bevegelsen som noen på hennes alder ønsker. 

Men om emnet; Ja, de kan være lykkelige, ha god selvtillit og være overvektige😊

Endret 22. januar 2020 av Familytree

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakker vi her sykelig fedme? Altså, hun er sikkert ung? Men på sikt vil jo dette blir mer og mer risikabelt, (med mindre hun ikke går opp jevnlig ja?). At hun alltid har vært stor... ja, til en viss grad, men om man tipper sykelig fedme, da er det vel strent tatt et helseproblem.

Anonymkode: eaf78...4e6

Ja, hun ligger nok et sted mellom de to øverste på bildelinken. Hun er i 20-årene. Vil sikkert by på noen helseproblemer i fremtiden, men hun virker frisk og ganske sprek nå tross vekten.

Anonymkode: 75e40...35e

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, altså. Jeg er overvektig selv (riktignok ikke så stor som damene i HI), og vil ikke si jeg er lykkelig. Hadde jeg vært bare lubben og lett overvektig, hadde jeg nok vært fornøyd, men nå er jeg for stor (bikker akkurat fedme-BMI) til å påstå at jeg er lykkelig akkurat som jeg er. Jeg sliter litt med å skjønne at det føles helt fint å være såpass stor som Tess Holiday & co. Men det er min personlige mening og følelse, så jeg er åpen for at det finnes noen som er fornøyd og lykkelig i en sterkt overvektig kropp.

Uansett fortjener de respekt på lik linje med slankere mennesker. Å kreve å bli møtt med respekt for den de er og den kroppen de har er ikke å hylle kraftig overvekt eller oppfordre andre til å bli like store. Den dagen de begynner å skrive blogg og bøker om hvordan spise seg stor og deilig, da kan man begynne å klage på normalisering og glorifisering av overvekt/fedme.

Anonymkode: b9b06...fd5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Familytree skrev:

Jeg tror det burde være fokuset om body positivity-bevegelsen fordi Kroppen som plus size-models hater er en veldig tynn kropp som gjennomgår farlige dietter og vanskelig trening... Nå ta saken om det tredje bildet, kvinnens kropp er ikke sunn. En lege kan si dette, jeg snakker ikke om blodprøver, men kroppen hennes er ikke funksjonell for den fysiske bevegelsen som noen på hennes alder ønsker. 

Jeg vil vel si at ingen av disse kroppene kan kalles sunne. Den tredje er den mest ekstrme, men vedkommende "lever" av kroppen sin og fremstår både lykkelig, selvsikker og påståes være et forbilde. Jeg vet ikke hvor gammel hun kan være, men det er ikke snakk om sunnhet eller trolig kroppen tåler så mye vekt over mange år.

Anonymkode: eaf78...4e6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hun ligger nok et sted mellom de to øverste på bildelinken. Hun er i 20-årene. Vil sikkert by på noen helseproblemer i fremtiden, men hun virker frisk og ganske sprek nå tross vekten.

Anonymkode: 75e40...35e

All ære for selvsikkerhet og at hun har sikkert mye sjarm, men det synes synd å utsette kroppen sin på den måten. Hadde det vært min venninne, hadde jeg vært bekymret.

Anonymkode: eaf78...4e6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke, altså. Jeg er overvektig selv (riktignok ikke så stor som damene i HI), og vil ikke si jeg er lykkelig. Hadde jeg vært bare lubben og lett overvektig, hadde jeg nok vært fornøyd, men nå er jeg for stor (bikker akkurat fedme-BMI) til å påstå at jeg er lykkelig akkurat som jeg er. Jeg sliter litt med å skjønne at det føles helt fint å være såpass stor som Tess Holiday & co. Men det er min personlige mening og følelse, så jeg er åpen for at det finnes noen som er fornøyd og lykkelig i en sterkt overvektig kropp.

Uansett fortjener de respekt på lik linje med slankere mennesker. Å kreve å bli møtt med respekt for den de er og den kroppen de har er ikke å hylle kraftig overvekt eller oppfordre andre til å bli like store. Den dagen de begynner å skrive blogg og bøker om hvordan spise seg stor og deilig, da kan man begynne å klage på normalisering og glorifisering av overvekt/fedme.

Anonymkode: b9b06...fd5

Respekt og at de fortjener å behandles likt er jeg helt enig i. Jeg synes bare det er trist at man snakker positivt om så store vektproblemer som dette er.

En ting er jo å være stor, som Tess Holliday, men hun blir jo bare større og større. Det er direkte farlig.

Anonymkode: eaf78...4e6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

All ære for selvsikkerhet og at hun har sikkert mye sjarm, men det synes synd å utsette kroppen sin på den måten. Hadde det vært min venninne, hadde jeg vært bekymret.

Anonymkode: eaf78...4e6

Jeg føler ikke det er min plass å bekymre meg for størrelsen hennes for å være ærlig.

Anonymkode: 75e40...35e

[bib_84]

Hva er så helse? Slik samfunnet er i dag er ikke den overvektige kroppen representert noe sted, bortsett fra når den latterliggjøres eller vises fram som skrekkeksemplar. (Med unntak av den gryende kroppspositivistiske bevegelsen). Jeg tørr påstå at det iallfall ikke bidrar til god psykisk helse hos de som er overvektige - kanskje blir det bare enda vanskeligere å få bukt med trøstespising/overspising.

Ja, livsstilssykdommer er et samfunnsproblem, men psykisk helse er et minst like stort samfunnsproblem. Kroppspositivisme handler ikke om å pushe overvekt som et ideal, men at det skal være rom for alle kropper i media, i reklame, på stranda, på jobb, i klesbutikker - ja over alt. Dersom vi fikk se lubne kropper, tjukke kropper, bleke kropper, kropper med arr, cellulitter, rynker og akne like ofte som vi får se «idealkroppen» ville nok ikke så mange unge slitt med selvbildet og utviklet spiseforstyrrelser, selvdestruktiv oppførsel eller andre psykiske plager. DET hadde vært bra det, både for individet og for samfunnet.

Endret 22. januar 2020 av bib_84

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Respekt og at de fortjener å behandles likt er jeg helt enig i. Jeg synes bare det er trist at man snakker positivt om så store vektproblemer som dette er.

En ting er jo å være stor, som Tess Holliday, men hun blir jo bare større og større. Det er direkte farlig.

Anonymkode: eaf78...4e6

Snakker man positivt om vekten deres da? Eller snakker man positivt om selvtilliten deres og ytringene om body positivity?

Anonymkode: b9b06...fd5

[AnonymBruker]

Jeg var en av disse fete og selvsikre. Har alltid hatt draget, og vært opptatt av å kle meg og sminke meg fin. Var faktisk relativt lykkelig som stor. Faktisk. 

Men da jeg nærmet meg 40 så begynte helseproblemene å komme snikende, og det var ikke måte hvor mye jeg prøvde å bortforklare leddsmertene, at jeg ble andpusten av å gå opp to etasjer, de høye blodsukkerverdiene...Mye av grunnen var nok at jeg aldri klarte å se at jeg var så stor som jeg faktisk var, fordi det hadde vært en normaltilstand for meg hele livet.

Jeg har gått ned i vekt nå. Og ja, jeg tok slankeoperasjon. Så to kontroversielle påstander her. At jeg var gladfeit, og fordi jeg "tok letteste utvei" og gikk for operasjon.

Er nå nesten halvparten av det jeg var, og sliter litt med å omdefinere meg selv som en relativt slank person. Men fysisk så føler jeg meg bedre enn noen gang fysisk. Og det er det viktigste. Jeg vil leve et langt og godt liv. 

Man kan være lykkelig med fedme, men man vil ikke leve et fysisk godt liv med fedme. To tanker på en gang her. 

 

Anonymkode: c4dea...23c

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakker man positivt om vekten deres da? Eller snakker man positivt om selvtilliten deres og ytringene om body positivity?

Anonymkode: b9b06...fd5

Alle disse definerer seg som vakker og sexy.

Anonymkode: eaf78...4e6

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var en av disse fete og selvsikre. Har alltid hatt draget, og vært opptatt av å kle meg og sminke meg fin. Var faktisk relativt lykkelig som stor. Faktisk. 

Men da jeg nærmet meg 40 så begynte helseproblemene å komme snikende, og det var ikke måte hvor mye jeg prøvde å bortforklare leddsmertene, at jeg ble andpusten av å gå opp to etasjer, de høye blodsukkerverdiene...Mye av grunnen var nok at jeg aldri klarte å se at jeg var så stor som jeg faktisk var, fordi det hadde vært en normaltilstand for meg hele livet.

Jeg har gått ned i vekt nå. Og ja, jeg tok slankeoperasjon. Så to kontroversielle påstander her. At jeg var gladfeit, og fordi jeg "tok letteste utvei" og gikk for operasjon.

Er nå nesten halvparten av det jeg var, og sliter litt med å omdefinere meg selv som en relativt slank person. Men fysisk så føler jeg meg bedre enn noen gang fysisk. Og det er det viktigste. Jeg vil leve et langt og godt liv. 

Man kan være lykkelig med fedme, men man vil ikke leve et fysisk godt liv med fedme. To tanker på en gang her. 

 

Anonymkode: c4dea...23c

Så flink du har vært. Ingen, i fullt alvor, vil si at slankeoperasjon er en lett vei. Du vil leve et langt og godt liv, og tar vare på deg selv. Det står det respekt av.

Anonymkode: eaf78...4e6

[Miramira95]

Er man lykkelig vil man leve bedre, nesten uavhengig av hva man veier. Alle disse på bildet er kjent for å være positive og glade. Det vil gi de både selvsikkerhet og positiv helse.

Er man ulykkelig som overvektig må man gjøre noe med det. Er man lykkelig, trenger man ikke det. Jeg har ei venninne som var ulykkelig og hadde dårlig selvtillit, mye pga vekten. Nå har hun gått ned 50kg og er endelig komfortabel med seg selv, og hun er lykkelig. Jeg synes det er bra. Jeg er større enn det hun var på sitt største, men jeg er lykkelig som jeg er. Sånn er det bare. Det respekterer vi hverandre for.