Det er faktisk veldig krevende å oppdra barn, det tar mye tid og krefter. I mange år, tenkte du ikke på dette får du fikk barn?

[AnonymBruker]

Ref alle trådene her inne hvor sliten mange er, lei av barna. Ingen krefter igjen pga fulltidsjobb OG barn.

Tenkte dere ikke på dette i heletatt før dere fikk barn? Jeg bare lurer, å kombinere jobb og barn går ikke for alle. Deltid er nok løsningen for de fleste, men så er mange så dumme at de har skapt seg et økonomisk behov som er ganske høyt, de overlever ikke med mor på deltid.

Jeg har 3 barn selv, det var ikke enkelt. Men jeg forberedt på det, at det kan rett og slett være et helvete i perioder, ikke tro at det blir bedre når de blir eldre. Gled deg heller til de nærmer seg 18 å blir mer selvstendig.

Hovedproblemet i dag er at de fleste foreldre lar barna styre fra starten av, da kan det være vanskelig å rette opp senere. I dag skal alt være så lett, i en rosa falsk verden der fasadens er viktig, snart gidder jo ikke noen føde selv heller. Skal tas med KS, bare pga fødselsangst.

Anonymkode: 51fba...7fa

[Krok1]

Helt ærlig, så var jeg ikke forberedt på hvor krevende det var å ha barn, nei. Det har nok å gjøre med at det snakkes for lite om, man vil jo ikke skremme folk, liksom. Det er det venninner har sagt når jeg har tatt opp at ingen forteller om de kjipe tingene ved svangerskap, fødsel, barsel og oppdragelse. "ingen vil vel høre det?" jo, jeg kunne godt ha likt å visst hva jeg hadde i vente. 

Men har også tatt grep, og har jobbet deltid, for å kunne ha større kapasitet til barna. Ikke at jeg vil tilbake til 50tallet, men synes det er fælt at det i dag forventes at man skal være 100% alt - forelder, partner, arbeidstaker, venn. Synes det burde bli litt mer slakk på ting, og er enig i at det er dumt å gjøre seg avhengig av å prestere max overalt, enten det er for penger eller likes. Tror helt ærlig ikke det er Holdbart i lengden å ha det karrierekjøret som mange har, kombinert med et insta-vennlig familieliv. Jeg tror faktisk litt av problemet der er forskjell i forventninger til far og mor, og det håper jeg blir jevnere! 

Livet kan også forandre seg. Jeg fikk fødselsdepresjon, og nå har jeg fått fibromyalgi. Så da må jeg ta enda flere grep. Det har vært en prosess å akseptere at jeg ikke kan bidra like mye som alle, men har også lært masse om hva som er viktig for meg. Og barna kommer alltid først. 

[AnonymBruker]

Folk klager også for mye, og er ikke takknemlige for det livet de har, eller kanskje de ikke er klar over hvor heldige de er? 

Anonymkode: cffc2...976

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen i alle historiene om hvor fælt det er. Har tre barn under 5 og jobber fullt. Er sliten av og til, men det var jeg før jeg fikk barn også.

Anonymkode: fc860...d40

[AnonymBruker]

Fikk tre barn på litt over fire år. Var hjemme med de, og i tillegg dagmamma til barn som ikke fikk plass i barnehagen før til høsten.( jobbet helger da ungene var små og)  Nå er eldste flyttet ut. Jeg har nå i mange år jobbet i barnehage og får min dose av kos og lek. Nå er jeg med de aller minste, og koser meg på jobb. Jobbet med barn før jeg fikk mine, så viste godt hva jeg gikk til. Fikk to veldig rolige barn, og sistemann valgte å lage litt leven, med å ikke ville sove. 

Anonymkode: 857cc...fa7

[AnonymBruker]

Helt ærlig, NEI. Kommer ikke fra stor familie, har selv bare en søsken, som er mye yngre enn meg. Måtte aldri passe på barn, har ingen venner som fikk barn før meg. Hvordan skulle jeg vite det?

Først og fremst, nei, jeg visste ikke at mennesker er født så pass ubrukelige at helt basic ting som å sove og å spise, kan være veldig vanskelig for dem. Og det blir mitt problem.

Andre ting jeg ikke visste, er hvor mye egen vilje disse små mennesker skal ha og vise. At absolutt alt kan gjøres til kamp i det daglige. Det er feil bukse, feil kopp, feil bok, feil kyss, ja, andre småbarnsforeldre vet nok hva jeg snakker om.

Så, det er det som er mest utfordrende for meg. Daglige tolmodighetstest samt total søvnmangel, god kombinasjon. Man blir bedre kjent med seg selv, kan man si. 

Anonymkode: c4439...dc9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn og blir skremt fra å få det når jeg leser her inne. 

Anonymkode: e9b2e...1b8

[Krok1]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke barn og blir skremt fra å få det når jeg leser her inne. 

Anonymkode: e9b2e...1b8

Nei, her inne er det ikke mange tråder om alle de fantastiske tingene i livet. Synes definitivt at man skal tenke seg om 100 ganger før man får barn, og gjerne høre noen ærlige beretninger, men det er jo en grunn til at folk får både 2 og 3 også

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig, NEI. Kommer ikke fra stor familie, har selv bare en søsken, som er mye yngre enn meg. Måtte aldri passe på barn, har ingen venner som fikk barn før meg. Hvordan skulle jeg vite det?

Først og fremst, nei, jeg visste ikke at mennesker er født så pass ubrukelige at helt basic ting som å sove og å spise, kan være veldig vanskelig for dem. Og det blir mitt problem.

Andre ting jeg ikke visste, er hvor mye egen vilje disse små mennesker skal ha og vise. At absolutt alt kan gjøres til kamp i det daglige. Det er feil bukse, feil kopp, feil bok, feil kyss, ja, andre småbarnsforeldre vet nok hva jeg snakker om.

Så, det er det som er mest utfordrende for meg. Daglige tolmodighetstest samt total søvnmangel, god kombinasjon. Man blir bedre kjent med seg selv, kan man si. 

Anonymkode: c4439...dc9

Nettopp, dette beskriver mitt utgangspunkt ganske godt også. 

Så nei, jeg visste ikke hva jeg gikk til, selv om jeg forstod at det ikke kom til å være rosenrødt. 

Hilsen en sliten mamma som nettopp har laget en klage tråd om hvordan man kan få mer egentid i hverdagen med barn og full jobb... 

Anonymkode: 2172b...7a4

[Lacy]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp, dette beskriver mitt utgangspunkt ganske godt også. 

Så nei, jeg visste ikke hva jeg gikk til, selv om jeg forstod at det ikke kom til å være rosenrødt. 

Hilsen en sliten mamma som nettopp har laget en klage tråd om hvordan man kan få mer egentid i hverdagen med barn og full jobb... 

Anonymkode: 2172b...7a4

Hvordan skal man vite 😝 jeg har av ulike årsaker hatt dårlig selvbilde før jeg fikk barn.. Såpass dårlig at jeg ikke turte å prate med en 6-åring en gang for jeg følte meg så dum... 

Så man kan trygt si at det var et sjokk å få barn, og det er det ofte ennå for å si det mildt 😅 selvbildet er bedre, så jeg tør å prate med dem, og alle andre 😅 

Denne 'vilikkealterfeil'- greia er et mysterium og virkelig, mannen min og jeg må bli flinkere til å ta oss egentid både hver for oss og sammen 😅 

Men ungene er aldeles nydelige ❤️ fantastiske små skapninger ❤️ også har jeg oppdaget at jeg kan mer enn jeg trodde, jeg er ganske flink til å bake, det er utrolig hva som kan bli en fin kake, det er utrolig hvor lite søvn man kan leve med, alltid ha servise i alle regnbuens farger i skapet 😝 for å nevne noe ❤️ sokker trenger ikke være like ❤️ man trenger ikke gjøre så mye alltid, bare vær der ❤️

 

Det er utrolig hva gubben gidder bare det er en liiiiiten belønning i enden 😂

[AnonymBruker]

Jeg var absolutt ikke forberedt nei! For meg ble det psykiske verst, ansvaret/angsten/bekymringene... Hadde aldri trodd at jeg skulle syns det var så tøft! Har alltid klart det jeg ville i livet, vanskelig utdannelse og krevende jobb feks. Men det å bli mamma dro fram en del grums fra oppveksten som jeg også plutselig måtte deale med..

Anonymkode: 011db...780

[AnonymBruker]

Såååå det er ikke lov å være sliten og lei av til? Shit, da burde vel ikke jeg hatt barn. Jeg nekter å tro at supermødrene her på KG aldri kan kjenne på at de er slitne og at det er tøft til tider. De elsker vel å sitte med sine 4 barn under 5 og kjenne på hvordan morsfølelsen strømmer gjennom kroppen.

 

Eller så er de slitne og lei de også, men de sier det ikke til noen. Ikke klage! Hold det inne! Du elsker ikke barnet ditt hvis du setter ord på at det kan være slitsomt! I alle fall på et anonymt forum der ikke barna eller familien kan høre deg! HOLD DET INNE SA JEG!

Hold kjeften på dere. Jeg elsker barnet mitt høyere enn noe annet, jeg elsker det så høyt at jeg ikke klarer å sette ord på det. Men jeg blir faenmeg sliten noen ganger også. Og det er lov!

Anonymkode: a7035...58c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var absolutt ikke forberedt nei! For meg ble det psykiske verst, ansvaret/angsten/bekymringene... Hadde aldri trodd at jeg skulle syns det var så tøft! Har alltid klart det jeg ville i livet, vanskelig utdannelse og krevende jobb feks. Men det å bli mamma dro fram en del grums fra oppveksten som jeg også plutselig måtte deale med..

Anonymkode: 011db...780

Ja akkurat det siste du nevner der var ihvertfall ikke jeg forberedt på. Folk flest har fokus på våkenettene. 

Anonymkode: f0ef5...600

[AnonymBruker]

Ja, var forberedt, derfor valgte heg å få kun ett (det pluss problemet med overbefolkning i verden) 

Har vært sykepleier på barneavdeling, det var min eneste erfaring med barn før jeg fikk eget. Så jeg ble positivt overrasket. Jeg trodde man måtte gå og bysse på alle babyer hele nettene, så vi hadde planlagt å gå i skift på nettene. Men min gråt aldri så lenge hun fikk kroppskontakt, så var bare å sove med henne på brystet. Hun kunne løftes uten å holde sternum stabilt, hun løftet hodet noen få minutter gammel, hun har aldri ødelagt noe, kan telle på en hånd antall ganger hun har hatt tantrum og hylskreket (jeg trodde faktisk alle barn var sånn som de ufyselige ungene som ligger på gulvet i butikken og skriker, men tydeligvis ikke), sluttet å grise med spising før hun var to, sluttet med bleier før hun var to - i det hele tatt har det meste gått mye enklere enn forventet. Og likevel - det er utrolig krevende. Så jeg er veldig glad vi valgte kun en. Så har vi overskudd til å følge opp ordentlig. 

Anonymkode: bda0a...2e0

[AnonymBruker]

Jeg tør å påstå at ingen som har barn vet hva de går til. Sånn egentlig. Det er noe en må erfare. Joda men vet rent teoretisk at det kommer til å bli krevende,men det er noen ting i livet en baremå oppleve for å forstå. Det å bli forelder er en av dem. 

Anonymkode: f0ef5...600

[AnonymBruker]

Eg viste ikkje kva eg gjekk til heller men følte meg veldig motivert. Det har egentlig gått veldig fint. Slitsomt ja, men verdt det. 

Det eg ikkje var forberedt på var store bekymringer. Eg er ganske avslappet person egentlig. Etter eg fekk barn har eg blitt nevrotisk. Redd for alt, tenk om ditt og tenk om datt. Eg er ekstremt nøye på hygiene, bilsikkring, barnesikkring o.l 

Skjønner ikkje at eg kom til å bli sånn! Vil bare at den lille skatten min skal væra trygg. Har begynt å bli litt meir avslappet igjen nå. Komt inn i gode rutiner og ungen er større og meir robust. Og blitt veldig trygg på meg sjølv i rollen som mamma nå. I begynnelsen var eg litt meir angsty. Det er stor overgang i livet. 

Trur det holder med eit barn. 

Anonymkode: 78a94...399

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eg viste ikkje kva eg gjekk til heller men følte meg veldig motivert. Det har egentlig gått veldig fint. Slitsomt ja, men verdt det. 

Det eg ikkje var forberedt på var store bekymringer. Eg er ganske avslappet person egentlig. Etter eg fekk barn har eg blitt nevrotisk. Redd for alt, tenk om ditt og tenk om datt. Eg er ekstremt nøye på hygiene, bilsikkring, barnesikkring o.l 

Skjønner ikkje at eg kom til å bli sånn! Vil bare at den lille skatten min skal væra trygg. Har begynt å bli litt meir avslappet igjen nå. Komt inn i gode rutiner og ungen er større og meir robust. Og blitt veldig trygg på meg sjølv i rollen som mamma nå. I begynnelsen var eg litt meir angsty. Det er stor overgang i livet. 

Trur det holder med eit barn. 

Anonymkode: 78a94...399

Ettbarnsmødre ja...  Mange av de har ikke den fjerneste anelse om hvordan livet med flere barn er. De lever i en drømmeverden i foreldrerollen og aner ikke hvor godt de har det. 

Anonymkode: 5b7d3...e87

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, var forberedt, derfor valgte heg å få kun ett (det pluss problemet med overbefolkning i verden) 

Har vært sykepleier på barneavdeling, det var min eneste erfaring med barn før jeg fikk eget. Så jeg ble positivt overrasket. Jeg trodde man måtte gå og bysse på alle babyer hele nettene, så vi hadde planlagt å gå i skift på nettene. Men min gråt aldri så lenge hun fikk kroppskontakt, så var bare å sove med henne på brystet. Hun kunne løftes uten å holde sternum stabilt, hun løftet hodet noen få minutter gammel, hun har aldri ødelagt noe, kan telle på en hånd antall ganger hun har hatt tantrum og hylskreket (jeg trodde faktisk alle barn var sånn som de ufyselige ungene som ligger på gulvet i butikken og skriker, men tydeligvis ikke), sluttet å grise med spising før hun var to, sluttet med bleier før hun var to - i det hele tatt har det meste gått mye enklere enn forventet. Og likevel - det er utrolig krevende. Så jeg er veldig glad vi valgte kun en. Så har vi overskudd til å følge opp ordentlig. 

Anonymkode: bda0a...2e0

Disse ettbarnsmødrene ja.. 

Anonymkode: 5b7d3...e87

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke barn og blir skremt fra å få det når jeg leser her inne. 

Anonymkode: e9b2e...1b8

Du burde ikke få barn. Prøv å nyt friheten din, du aner ikke hva den er verdt. 

Anonymkode: 5b7d3...e87

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ettbarnsmødre ja...  Mange av de har ikke den fjerneste anelse om hvordan livet med flere barn er. De lever i en drømmeverden i foreldrerollen og aner ikke hvor godt de har det. 

Anonymkode: 5b7d3...e87

Han vil eigentlig ha eit barn til. Eg veit ikkje om eg orker. Vi har det faktisk veldig fint nå. Trur eit barn til vil fokke opp forholdet vårt. Kjenner fleire som ikkje takla det. Trur ikkje vi er unike.

Anonymkode: 78a94...399