AnonymBruker Skrevet 22. januar 2020 #1 Skrevet 22. januar 2020 Hvem har du egentlig medfølelse for, eller får vondt av? En tilfeldig person på nyhetene? Kun de nærmeste? Osv. Anonymkode: d6be1...77c
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2020 #2 Skrevet 22. januar 2020 Min er selektiv Anonymkode: 92ad6...251 3
OPIgirl Skrevet 22. januar 2020 #3 Skrevet 22. januar 2020 Av alle. Feks en tilfeldig person på nyhetene. 1
Jadzia Skrevet 22. januar 2020 #4 Skrevet 22. januar 2020 I all hovedsak mennesker jeg har et forhold til. Mennesker jeg kan se og ta på rett og slett. Enten det er en fremmed på gata eller mine nærmeste. Jeg kan ha empati for tilfeldige på nyhetene og, men da krever det nok litt mer for å treffe meg enn ellers.
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2020 #5 Skrevet 22. januar 2020 Svært få har empati da. Vi er jo født egoistiske. Anonymkode: dcd38...0bd 1
Gjest YtreYtterst Skrevet 22. januar 2020 #6 Skrevet 22. januar 2020 Enten de som er veldig nær meg, eller de som er i en situasjon jeg lett kan relatere til på en eller annen måte. Hvis noen f.eks. minner meg om lillesøsteren min, kan jeg få lettere empati med vedkommende. Alt i alt prøver jeg å tøyle empatien så godt jeg kan, for den fører ikke alltid med seg positive ting for min del.
Skiftenøkkel Skrevet 22. januar 2020 #7 Skrevet 22. januar 2020 empati i den forstand å sette meg selv i andres situasjon, det kan jeg og gjør jeg ofte. derimot er sympati noe mer selektivt. jeg kan godt bli beveget av personer på nyhetene, spesielt hvor barn er berørt. jeg unngår å se slike nyheter. får vondt av andre som lider eller er utsatt for stor urett, som de ikke selv er skyld i. men det gjelder også positive ting, kan godt kjenne på andres lykke. men det er godt mulig jeg misforstår dette med empati, da jeg blir beskrevet som en kald følelsesløs jævel 🤪 1
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2020 #8 Skrevet 22. januar 2020 https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/GG2AXl/norske-vitner-om-stutthof-leiren-saa-nazistene-mishandle-og-drepe-kvinner-og-barn Jeg leste denne saken tidligere i dag, og begynte å gråte på vegne av fangene under andre verdenskrig. Det er ikke slik at det var nytt for meg, men disse påminnelsene om hvor grusomme handlinger mennesker kan gjøre mot andre, er likevel ufattelig. Og det er ikke slik at grusomheter ikke forekommer lenger, så jeg får veldig vondt i hjertet av å tenke på offere av slike handlinger. Overgrep gjort mot babyer og barn, det gråter jeg også av. Det jeg ikke får helt sympati for, er når folk skilles, opplever et dødsfall i nær familie, eller når perifere bekjente har psykisk eller fysisk vondt. Jeg er kanskje litt kald der. Hadde masse sympati for sånt før, men er herdet etter noen år på denne jorden. Synes f eks folk som skiller seg ofte lager så stor sak ut av det, og det er liksom så synd på dem underveis og etterpå. Er skilt selv, og hadde fryktelig dårlig økonomi, men jeg tok tårene på kammerset for meg selv. Og dødsfall: alle skal dø en gang. Får fryktelig vondt av barn og unge som blir revet bort fra familien sin, men som voksen er det på en måte påberegnet at man skal dø. Har også hatt mennesker i livet mitt som melker kua veldig dersom en eller annen tante eller svigerfar har dødd, og det er slitsomt å måtte være trøstestøtte i månedsvis grunnet noe sånt. Vi har alle mistet noen vi har kjær, men igjen: jeg gråter de tårene på kammerset. Anonymkode: 74f16...d83
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2020 #9 Skrevet 22. januar 2020 Mye empati, like mye som en fisk er tung. Men sympatien min er det ikke sikkert blir vekket selv om jeg forstår at noen har det vanskelig. (Har mye sympati også, men den er mer selektiv en empatien) Anonymkode: 1f177...66c
Newbeginnings Skrevet 23. januar 2020 #10 Skrevet 23. januar 2020 (endret) På 22.1.2020 den 13.28, AnonymBruker skrev: Hvem har du egentlig medfølelse for, eller får vondt av? En tilfeldig person på nyhetene? Kun de nærmeste? Osv. Anonymkode: d6be1...77c Jeg har nok i overkant med empati, og blir trist eller opprørt av egentlig alle som har det vondt.. Og av urettferdighet. Kan nesten selv kjenne på fortvilelsen. Jeg plages av at særlig barn og dyr har det vondt, og jeg kan også felle en tåre eller to over innslag på nyhetene (!). Barna mine er vant til følsomheten og sier medfølende "snufser du igjen, mamma?". Skal sies at barna selv har mye empati og, og er flink å skjønne at de alltid må inkludere for å ikke såre andre f.eks. Synes ikke det gjør noe å vise dem at man blir berørt av andre menneskeskjebner.. Men det er litt slitsomt også at ting går så inn på meg. Endret 23. januar 2020 av Newbeginnings 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #11 Skrevet 23. januar 2020 Som healer får jeg føle på alt; alt fra kroppslige plager til triste hendelser i verden. Likevel kan jeg være litt selektiv fordi det ikke er alt jeg trenger og MÅ føle på. Jeg er født sånn og nå er jeg 33, men har kunne kontrollere det siden jeg var 20. Anonymkode: f98cf...952
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2020 #12 Skrevet 24. januar 2020 Så mye at jeg har et hjerte av gull &er beskyttet av gud. Anonymkode: 941ba...6e7 1
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2020 #13 Skrevet 24. januar 2020 Absolutt alle. Blir så lei meg vis noen trakker på maur ol. Hvis jeg trakker på et insekt uten å ha gjort det med vilje, jeg blir helt knust inni meg og får så vondt. Det river hjerte mitt i stykker av videoene på face hvor man ser dyreplageri. Jeg prøver skjule de i blinde. Jeg kjenner sorgen oppriktig når venner og familie forteller om noe vondt de går gjennom eller har gått gjennom. Det blir slike følelser som om det er jeg som opplever det. Helt forferdelig. Jeg prøver å jobbe med meg selv for å ikke være SÅ følsom. jeg har svært god sympati og ikke minst empati og ser på meg selv som et veldig godt menneske. Kunne aldri gjort noe levende noe som var vondt og hvis jeg sårer et menneskes følelser da blir jeg utrolig lei meg og gjør alt for å fikse det. Og jeg klarer alltid det. Heldigvis❤️ Anonymkode: 39556...408
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2020 #15 Skrevet 24. januar 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Absolutt alle. Blir så lei meg vis noen trakker på maur ol. Hvis jeg trakker på et insekt uten å ha gjort det med vilje, jeg blir helt knust inni meg og får så vondt. Det river hjerte mitt i stykker av videoene på face hvor man ser dyreplageri. Jeg prøver skjule de i blinde. Jeg kjenner sorgen oppriktig når venner og familie forteller om noe vondt de går gjennom eller har gått gjennom. Det blir slike følelser som om det er jeg som opplever det. Helt forferdelig. Jeg prøver å jobbe med meg selv for å ikke være SÅ følsom. jeg har svært god sympati og ikke minst empati og ser på meg selv som et veldig godt menneske. Kunne aldri gjort noe levende noe som var vondt og hvis jeg sårer et menneskes følelser da blir jeg utrolig lei meg og gjør alt for å fikse det. Og jeg klarer alltid det. Heldigvis❤️ Anonymkode: 39556...408 Kjøper du klær på kjedebutikker? Spiser laks? Osv. Anonymkode: 1f177...66c
youcancallmejune Skrevet 24. januar 2020 #16 Skrevet 24. januar 2020 Mest for mine nærmeste. Der har jeg nesten for mye til tider. Ganske mye for barn og nære venner. Ikke så mye for kolleger, folk jeg for eksempel møter på jobben, tilfeldige mennesker jeg møter, bekjente og fjerne slektninger. Der må jeg ofte late som, men jeg er så god til det at folk oppfatter meg som mye mer empatisk enn jeg egentlig er. Altså, jeg vil selvfølgelig hjelpe, men det berører meg ikke på en sånn måte at det opptar tankene mer enn akkurat der og da. Jeg har en behagelig avstand til det. Jeg tror jeg er litt mann sånn sett.
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2020 #17 Skrevet 24. januar 2020 På 22.1.2020 den 13.56, AnonymBruker skrev: Svært få har empati da. Vi er jo født egoistiske. Anonymkode: dcd38...0bd Jeg skjønner ikke helt hva du mener her.... De fleste mennesker er selvsagt empatiske, men noen få prosent har dyssosial personlighetsforstyrrelse eller svært liten evne til empati. Enkelte har svekket evne, men heldigvis er ikke de fleste sånn. Mennesker er skapt til å leve i fellesskap, da må vi nødvendigvis utvikle empati, for antisosial oppførsel ødelegger fellesskapet og virker destabiliserende på samfunnet. Vi er ikke bare født egoistiske, men også altruistiske. Anonymkode: 4320f...8ca
Supernova17 Skrevet 24. januar 2020 #18 Skrevet 24. januar 2020 Så mye empati at det måtte behandles.
Sunnys Skrevet 24. januar 2020 #19 Skrevet 24. januar 2020 Har empati med de som er nære meg. Har også empati med fjerne og ting jeg ser på nyhetene der og da.. men skyver det bort like etter.
Sliten&kjørt52 Skrevet 25. januar 2020 #20 Skrevet 25. januar 2020 (endret) Seff de nærmeste, -flokken har krympet voldsomt nå, -eg. bare søs, svoger og sønn deres igjen. "Underdoggen" -Sk. "tapere" går jeg langt for å stille opp for, men går en grense, -ser meg ikke tilbake om de saboterer forsøkene mine på å hjelpe, -skaffe hjelp / finne løsninger, for mange ganger... Evt. føler meg utnyttet / brukt. Da kan de synke, eller flyte... -Seff gjorde jeg jobben min når jeg hadde lønn for å hjelpe, -men hadde "kunder" dratt det for langt gikk jeg ikke "de ekstra mila"... V i l folk ødelegge livet sitt kan vel ingen stoppe de egentlig, før de tar tak selv, eller går over stupet. -Jeg blir ikke med... a. Endret 25. januar 2020 av Sliten&kjørt52 ...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå